Jaypea Skrevet 14. april 2009 #1 Skrevet 14. april 2009 Hei, 10 mars 2009 altså ca. 1 måned siden gjorde min ex det slutt og kastet meg nærmest ut fra vår leilighet. Vi hadde da vært sammen i 6 mnd og hatt det helt fantastisk og uproblematisk forhold, da vi fant ut i slutten av januar at hun var blitt gravid ble vi overlykkelige og synes alt føltes rett og bestemte oss for å beholde barnet og skaffe oss en større leilighet. 30 februar flyttet vi inn i vår nye leilighet og min exsambo begynnte å bli veldig hormonell og irrasjonell og kjeftete, etter 10 dager boende sammen ringte hun meg fra sine foreldre og spurte om jeg kunne flytte ut noen dager så hun kunne få fred og ro for seg selv. Jeg tok det som merkelig og uforståelig, men sa det var greit og tenkte at om 2-3 dager var alt fint igjen. Dagen etterpå ringer hun meg igjen og sier at hun plutselig ikke har følelser for meg lenger og at jeg må finne ny plass og bo å hente tinga mine!!! ALT DETTE OVER TELEFON etter 6 mnd sammen og barn på vei og ingen problemer før graviditeten!! Vell jeg ble helt satt ut og stående helt uforståelig med 1000 spørsmål og ingen svar. Fikk meg ny jobb og ny leilighet og håpte at ettersom litt tid gikk så ville hun ta til fornuft. Har nå nesten bare vært meg som har tatt kontakt med henne over tlf og vært ekstremt forståelsesfull og hele tiden tenkt at ting kommer til å ordne seg, vi hadde bestemt oss for å begynne å se hverandre igjen og være med hverandre etterhvert for å ikke få ett dårlig foreldreforhold for barnets skyld. Hun har nå i 2 uker ikke svart på tlf de 5 gangene jeg har prøvd å ta kontakt og vi har ikke sett hverandre på 1 måned. Forstår ikke at det er mulig å gjøre dette når du hart tusen spørsmål angående barnet og hva vi må sette oss ned og bestemme oss for sammen angående: navn, være med på fødsel, omsorgsrett, bosted, osv, men har gitt klar beskjed om at jeg er der ihvertfall for barnets skyld og stiller opp uansett. hva er riktig å gjøre nå?? skal jeg ikke prøve ta noe videre kontakt med bm for å få oppklart alt rundt barnet?? Er det normalt å bare plutselig gjøre det slutt med BF når kvinnene blir hormonelle?? er helt ifra meg og ville vært takknemlig for svar.
Anonym bruker Skrevet 14. april 2009 #2 Skrevet 14. april 2009 Hadde jeg vært deg ville jeg bare latt henne være i fred til hun tar til fornuft eller tar kontakt med deg. Vet jo ikke hvor gammel noen av dere er men det virker jo veldig ulogisk og lite anstendig da. Kan jo være mange rare grunner til dette. - Føler seg fanget, usikker osv - At barnet er enn annens og tørr ikke å si det - At hun syns noe er galt men ikke du - At du har vært utro Er alltid 2 sider ved en sak, så jeg anbefaler deg bare å leve videre og se når hun tar kontakt igjen. Hvis ikke kan du jo ta en prat med foreldrene hennes og høre om de vet noe. Det er vel noe en hver person hadde gjort i en slik situasjon. Oppsøkt henne hjemme. Virker som du gir opp hele greia.
Jaypea Skrevet 14. april 2009 Forfatter #3 Skrevet 14. april 2009 Ja har jo tenkt at det beste ville være å ikke ta kontakt mer og vente på at hun eventuellt tar kontakt, men er enormt vanskelig å bare sitte passiv og fortvilet ventende på en ''dom''. Er selv 24 år og hun er 26. og ja hun har sagt at hun følte seg ''fanget og usikker'' trengte ''friheten'' igjen er jo sånnt du skal tenke på før du bestemmer deg å få barn sammen. tviler sterkt på at barnet er en annens, siden vi nesten har vært med hverandre døgnet rundt i de 6 mnd vi var sammen. og jeg har for all del ikke vært utro. Hun har også sagt at hun ikke ønsker at jeg skal komme til henne å ''renne ned dørene'' noe jeg ikke har gitt utrykk for eller gjort noen gang, så å oppsøke henne hjemme virker uaktuelt. hvordan går det ann å være så følelseskald og ondskapsfull?? Hun har også gitt utrykk for at jeg ikke skal ta noe kontakt med hennes foreldre angående denne saken, noe som jeg heller ikke har gjort eller sagt at jeg ville gjøre, så det også er uaktuelt. Har rett å slett danset etter hennes pipe helt siden det ble slutt og bare tenkt at etter den verste perioden med hormonene ville alt gå seg til....
Anonym bruker Skrevet 14. april 2009 #4 Skrevet 14. april 2009 Enten så er dette bare et tulle innlegg eller så er du helt tett i nepa. Sier seg selv at hvis dere skal ha barn så sitter du ikke bare der som en fjott og venter. Gå til henne og be henne si hva som skjer, dere er jo voksne folk. Så oppfør dere som noen. Hva pokker kan vi hjelpe deg med når du ikke engang tar ansvar og går og snakker med henne. Makan!
Jaypea Skrevet 16. april 2009 Forfatter #5 Skrevet 16. april 2009 Er ikke noe tulleinlegg nei, og jeg blir nå sett på som en ganske rasjonell og logisk tenkende mann. Selvfølgelig sier det seg selv at jeg ikke skal bare sitte her som en idiot og vente, men er ekstremt vanskelig når BM skyr plutselig all kontakt, og at når jeg nå har prøvd noen ganger å dra hjem til henne så er hun ikke hjemme.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #6 Skrevet 16. april 2009 Prøv igjen, tropp opp hjemme hos henne, kanskje med en "advarsel" på sms først om at dere må snakke sammen. Hun kan jo ikke oppføre seg sånn ut av ingenting. Konfronter henne med at dere hadde det fint, ventet barn og så eksploderte verden. Hva skjedde? Om hun så må trenges opp i et hjørne, så må hun svare deg. Kanskje hun ikke vet hva som skjedde selv, men hun må da være i stand til å lage noen avtaler med deg om hvordan ting skal bli. Ellers virker det jo ikke som hun vil være i stand til å ta seg av barnet sitt engang, hvis hun ikke henger sammen.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2009 #7 Skrevet 16. april 2009 Uff, dette høres ikke bra ut. Kan det være noe psykisk? Eller kan hun ha hørt usanne rykter om deg, fra noen hun tror på? Mulig det er helt feil her, men eks. kan ting fra barndom ol komme opp/fram npr en blir gravid, alt fra litt triste, vonde ting og angst for ansvar ol. til minenr/mistanker om overgrep. Du bør dra dit, få snakke med henne el. evt. foreldrene. Kanskje bør du sende melding om at du kommer. Det er ikke normalt å reagere slik, selv om mange blir hormonelle og litt "uberegnelige" er det sjelden av denne karakter. Lykke til! Det hadde vært fint om du holdt oss oppdatert, og du kan evt. vurdere å starte et innlegg på eks. Kvinneguidens forum for gravididtet? Der er det nok mange flere som svarer deg.
Gjest Antarctica Skrevet 17. april 2009 #8 Skrevet 17. april 2009 Hun kan ha funnet en annen. Hun kan være ekstremt hormonell, slik at dette ikke egentlig representerer sannheten om hva hun vil og hva hun føler. Hun kan ha fått kalde føtter mht å dele livet med deg, og har bestemt seg for å kutte nå, før barnet kommer, så det skal gjøres lettere og rensligere. Uansett har du krav på et svar, og krav på en ryddig prosess hvis dere skal bli foreldre til samme barn.
Jaypea Skrevet 18. april 2009 Forfatter #9 Skrevet 18. april 2009 Må takke for alle innleggene og at dere bryr dere om å ta seg tid til å komme med deres synspunkt på situasjonen. Må jo si at jeg selv har tenkt meg frem til mulige grunner for bruddet, men er virkelig ingen innlysende grunner å sikte til. Jeg tror gjerne det kan være kalde føtter for å dele resten av livet med meg(hun har aldri hatt noe langt stabilt forhold før) , vanskeligheter med å måtte begynne ta mer hensyn til en annen person og ikke bare seg selv, angst for ansvar for ett nytt menneskeliv, Hormonene som roter rundt med følelsene hennes, osv..... Men det er jo veldig mye gjetting og hjelper ikke så mye med å klare å få lukket det åpne såret før jeg får fakta(hennes syn og forklaring på hvorfor). Har snakket endel med nære venner om bruddet og hvor umodent og uforståelig det var, og i ettertid hvor umulig det har vært å få snakket noe med BM. Deres råd har alle vært å holde seg unna BM og ikke prøve ta noe mer kontakt før hun selv kansje gjør det engang i fremtiden. Forstår godt logikken i henhold til ett vanlig samlivsbrudd, men med en gang det er barn involvert er det noe annet og er veldig enkelt for dem å stå på sidelinja og si sånnt når de er single og uten barn. Så har nå ikke prøvd å ta noe mer kontakt da på noen som helst måte med BM siste 6 dagene, men ser jo ikke på dette som den beste og mest ideelle måten å få ordnet dette på. Det eneste og enkle jeg trenger for å komme meg videre er noen ærlige svar på hvorfor og hvordan bruddet skjedde, og deretter viktigeste av alt hvilke valg vi må ta sammen i henhold til barnets fremtid. Dette er noe som kunne vært ordnet på noen få timers samtale på tomannshånd, KLARER IKKE Å FORSTÅ HVA SOM SKAL VÆRE SÅ VANSKELIG!!
Anonym bruker Skrevet 18. april 2009 #10 Skrevet 18. april 2009 For meg virker det som dere begge er 15 år. Sier selv at hvis dette hadde skjedd normale mennesker så hadde man tatt kontakt på tlf, hvis ikke det hadde hjulpet så går man på besøk. For det er deres fremtidige barn en snakker om. Sitte her og sutre og klage er så dumt at en kan gråte. Har du litt vett i pappen så går du og besøker henne og tar en alvorsprat. Sitt der til du får en begrunnelse og så tar dere det derifra.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2009 #11 Skrevet 19. april 2009 Folkens.. Det første som slo meg er at hun fant denne karen, med den hensikt å bli gravid, for så å dumpe han. Hun vil kanskje bare ha en unge, men ikke en mann??
Jaypea Skrevet 19. april 2009 Forfatter #12 Skrevet 19. april 2009 Det er jo også en mulighet kjenner at hele situasjonen virker bare mer å mer latterlig jo mer jeg forklarer og har kommet til det punktet at jeg bare gir opp hele greia og håper BM tar til fornuften etterhvert....
Jaypea Skrevet 19. april 2009 Forfatter #13 Skrevet 19. april 2009 Det er jo også en mulighet kjenner at hele situasjonen virker bare mer å mer latterlig jo mer jeg forklarer og har kommet til det punktet at jeg bare gir opp hele greia og håper BM tar til fornuften etterhvert....
Anonym bruker Skrevet 20. april 2009 #14 Skrevet 20. april 2009 Herregud for en gjeng med skrekkøgler du har truffet på her inne, som beskylder deg for å være både umoden og uansvarlig og jeg vet ikke hva. Du virker jo som en kjempefin fyr som er villig til å gi ekssambo både tid og rom til å finne ut hva hun vil. Samtidig som du selvfølgelig vil stille opp for ditt fremtidige barn. *Klapp på skulderen til deg* Kan ikke dra andre slutninger enn at det sitter en del damer her inne som selv har blitt skuffet av menn som er langt fra ditt kaliber, og som av en eller annen twisted sjalusigrunn lar det gå utover en fyr som virkelig stiller opp og bryr seg. Nok om det, la meg prøve å si noe fornuftig om din situasjon. En kompis av meg har vært i en noe lignende situasjon. Han gjorde ei jente gravid i det de var i ferd med å avslutte forholdet. Det heteste stalltipset var vel at det var hennes siste desperate forsøk på å holde på han. Men han var ikke interessert, men ville selvfølgelig være far for ungen sin. Han fulgte opp sin eks gjennom graviditeten, og hun lot han - sikkert ut ifra ett eller annet håp om at når de satt der med sin nyfødte i armene så kom alt til å ordne seg. Til å begynne med etter fødselen, fikk hun være med på familieting sammen med hans familie, fordi han ville at de skulle bli kjent med ungen, og moren må jo liksom være der for de helt nyfødte. Etterhvert begynte han å ymte frampå om at han ville ha ungen alene, og når hun forsto at det ikke kom til å bli dem, så startet helvetet. Hun saboterte samvær, hun la inn falske anklager mot han hos barnevernet... etc, etc. Heldigvis hadde denne kompisen en sterk far (han var ganske ung når dette skjedde), som så rødt og gjorde det til sin fanesak å sørge for at sønnen hans skulle få være far for barnet sitt. Så de satte igang hele maskineriet; tok kontakt med barnevern, familievernkontor. Satte igang med dokumentasjon på samvær, tok bilder og skaffet vitner på samvær og på at ungen fikk ordentlig stell. Så når de møttes til mekling, så troppet kompisen og faren opp med en tykk perm som beviste samvær, innbetaling av bidrag etc, etc. De overrumplet barnemor fullstendig, og fikk inngått en ordentlig avtale som den dag i dag blir overholdt. Man er nødt til å vise styrke og handlekraft, for det finnes noen mødre der ute som mener at barn er deres private lille leketøy, samt deres middel til å gjøre barnefars liv til et sant helvete. Så mitt råd er; brett opp armene, slutt å vise hensyn - det når tydeligvis ikke frem, vis at du mener alvor og at du er en handlingens mann. Ta kontakt med familievernkontoret i første omgang, og få dem til å kalle inn henne også. Møt forberedt og med en agenda for hva du vil. Møter hun ikke, så gå du alikevel, og få råd hos dem hva du kan gjøre videre. Barn har rett på samvær med far, det sier lovverket, så ikke tvil et sekund på dine/barnets rettigheter. Lykke til!
Jaypea Skrevet 20. april 2009 Forfatter #15 Skrevet 20. april 2009 For det første TUSEN TAKK for denne enormt oppløftende og motiverende ''peptalken'' ser at du har klart å lese og forstå hvilket budskap jeg ville frem med hvordan situasjonen var og kunnet gi et konstruktivt svar tilbake. Har tenkt over det en stund med å bare ''brette opp ermene og slutte å ta hensyn'' og funnet denne innfallsvinkelen som den eneste aktuelle og mulige måten som jeg har igjen. Men har hele tiden sett på denne måten som reserveplan og ''siste utvei'', grunnet at jeg da lar alle broer med BM brenne og forminsker nesten enhver mulighet for et samarbeid med BM for å koordinere og bli enige sammen om: barnenavnet,oppdragelse, barnebidrag, samvær i henhold til hva som passer hver enkelt, osv....... Men ja ønsket virkelig ikke at dette skulle gå så langt som dette, og kan ærlig med meg selv og alle pårørende si at jeg har bortimot prøvd alle andre muligheter enn denne for at alt skulle bli best for barnet sin skyld. Vell får se hva som skjer nå da alt blir sånn som dette. Får bare ta ''tigressen'' ved halen.
Anonym bruker Skrevet 20. april 2009 #16 Skrevet 20. april 2009 Hei du, det er meg anonym over her igjen. Du snakker om å brenne broer og sånt i forhold til BM. Men du, jeg snakker ikke om at du skal være agressiv mot henne. Det jeg mener, er at du skal være bestemt, og vise henne at du ikke godtar alle hennes nykker. Det er noe som heter å være "vennlig men bestemt", og den taktikken tror jeg du bør forsøke her. På den måten tror jeg faktisk ikke du brenner alle broer. Tvert imot så får man håpe på at du får opp øynene på BM og får henne til å tenke at; "oj sann, han fyren her har visst ikke tenkt til å la seg skyve ut på sidelinja, så jeg får nok begynne å ta han på alvor". Hvis du ikke setter et sånt eksempel nå, så er jeg redd for at du kan se fram mot et helt liv med å leke snill og bare vente på smulene hun slenger deg, hvis du skjønner hva jeg mener. At hun styrer hele skuta når det gjelder ungen, og du bare sier ja og ha. Og det vil være drepen for framtidige forhold for deg. Tror de fleste nye kjærester vil være fint lite fornøyde med at du er "under tøffelen på eksen" som man sier. Så det å sette et eksempel nå helt i begynnelsen, det tror jeg vil være ekstremt viktig for ditt fremtidige liv. Men samtidig, hvis/når hun kommer på gli, så bør man jo være kjapt ute med å legge godviljen til og skape en god stemning mellom dere. Ingen er tjent med at dere er uvenner. Og jeg tror absolutt hun vil få mer respekt for deg, og at dere dermed vil få til et bedre samarbeid, når du viser henne at du har baller og ikke vil la deg sparke ut på sidelinja. Det er noe som heter "snille gutter spør ikke, og snille gutter får ikke". Folk har en tendens til å respektere deg når du reiser deg og krever din rett. På en vennlig men bestemt måte:-) Fortsatt lykke til!
Anonym bruker Skrevet 20. april 2009 #17 Skrevet 20. april 2009 bra skrevet!!!!mest fornuftige jeg har lest!! håper du følger rådet til anonym her. trenger ikke flere råd enn det!!!
Jaypea Skrevet 22. april 2009 Forfatter #18 Skrevet 22. april 2009 Ja forstå godt hva du mente med ''vennlig men bestemt''. Har egentlig vært den måten jeg har formidlet mitt budskap de siste 2-3 gangene nå jeg har prøvd å nå henne pr.sms. Tok også kontakt med mor til BM for første gang igår og forklarte ryddig og ordentlig hvordan situajonen har vært og at jeg ønsker ett ryddig og ordentlig foreldresamarbeid, fikk positiv tilbakemelding fra moren og hun forsto godt situasjonen, men kunne bare si meg at jeg måtte ta tiden til hjelp og vente på at BM tok seg sammen og til fornuft. Fikk svar idag for første gang på nesten en måned fra BM pr.sms: Familien min er ikke interresert i at du kontakter dem. Viss du fortsetter med dette kommer jeg til å fortelle sannheten om deg. At du ba meg om å ta abort. Bare hold deg langt unna meg. Hva faen feiler mennesket!!!??? Det er jeg som hele tiden var imot abort ved bruddet og sa en eneste gang av 20 at viss hun syntes det var best så kansje hun skulle gjøre det. Ser ikke lyset i tunnellen angående alt dette uvirkelige tullet.......
Anonym bruker Skrevet 22. april 2009 #19 Skrevet 22. april 2009 Se her ja, nå kommer sannheten mer og mer frem. Siterer: "Viss du fortsetter med dette kommer jeg til å fortelle sannheten om deg. At du ba meg om å ta abort. Bare hold deg langt unna meg." Vel, som vi hele tiden har sagt her så er det ALLTID 2 historier i en slik sak. Og hvis du har ymtet frem med abort så skjønner jeg VELDIG godt at hun stikker i fra deg. Dette er veldig sårende og høre med all tenking og tilvenning av nye situasjoner. Har hele tiden syns det var noe galt med denne tråden, så nå som det viser seg at du har oppfordret henne til abort så forstår jeg henne veldig godt. Jeg syns du skal holde deg borte fra hele dama og komme deg videre med ditt eget liv din egoistiske ##%#%#%.
Anonym bruker Skrevet 22. april 2009 #20 Skrevet 22. april 2009 Hjelp, flere skrekkøgler. Må dere damer jobbe så jævlig hardt for å vise menn at vi dypest sett er bitcher alle sammen? HI, du er nødt til å dra en nøytral instans inn i det her. Det har vist seg at det ikke nytter å nå fram til BM, og selv om familien hennes kan være grei å forholde seg til, så er det HENNES familie, og de vil alltid til syvende og sist holde med henne. Hun er tydeligvis forberedt på å ty til løgner også. Du må som jeg tidligere har sagt ta kontakt med familievernkontoret. Ikke gå og vent på en vennlig gest fra henne, den kommer sannsynligvis ikke! Hos familievernkontoret treffer du, etter min erfaring, dyktige folk som klarer å forholde seg saklig og konstruktivt til saken deres. Altså, om du så hadde omtrent tvunget henne til abort, så er det ikke det dette handler om. Det handler om ungen, og at den har rett på to foreldre. Og det er det folka på fvk kommer til å ha i fokus. Ikke vent en dag lenger, ta kontakt!
Jaypea Skrevet 22. april 2009 Forfatter #21 Skrevet 22. april 2009 Ja er eneste løsningen tenker jeg med fvk nå. Jaja prøvde så godt jeg kunne
Jaypea Skrevet 22. april 2009 Forfatter #22 Skrevet 22. april 2009 Og for å svare deg innlegg 14:35 22.04.09 må jeg sitere: Viss du fortsetter med dette kommer jeg til å fortelle sannheten om deg. At du ba meg om å ta abort. : sa klart ifra at dette er en eneste stor løgn!!! Hadde aldri ymtet frem at jeg ville hun skulle ta abort før bruddet eller etter!! Var henne som maste på meg de 3-4 gangene hun ringte meg ETTER hun hadde gjort det slutt for å spørre og pushe meg om jeg ville hun skulle ta abort, jeg svarte hver gang med at NEI dette var ikke noe jeg ville i det hele tatt og for meg var ikke det en mulighet!! Men etter at hun maste og presset mer og mer på om emne når jeg satt helt fortvilet over situasjonen så sa jeg en eneste gang at hvis det var det hun ville så kunne hun gjøre det. Jeg angret meg straks etter samtalen og ringte henne rett opp igjen og sa atter en gang at jeg ikke ville i det hele tatt at hun skulle det og at jeg bare gledet meg til barnet kom og skulle stille opp uansett om situasjonen var helt på trynet. Slutte å vri på orda. Ja stemmer at det ALLTID er 2 sider av en historie, men hennes problem er at hun ikke har en eneste grunn til å hate meg, behandle meg som hun har gjort, og til syvende og sist har hun nå begynnt å ty til løgner for å rettferdigjøre seg selv!! Hennes familie og nærmeste venner har sett selv og hørt fra andre som har sett begge sidene av situasjonen og har alle vist avsky og flauhet over hennes måte å gå frem på.... tror hun har innsett med seg selv at hun ikke får noe særlig støtte eller hjelp fra noen uten å måtte ty til løgner nå. Og forstår godt at hun selv må ha det helt forferdelig vondt alene midt i ett svangerskap uten særlig støtte.. men jeg har prøvd alt jeg kan for at det skulle ''ordne seg'' eller være bedre for både henne og meg utifra hvordan situasjonen hadde eskalert, men er ikke særlig mye igjen å kunne gjøre nå lenger.....
Anonym bruker Skrevet 23. april 2009 #23 Skrevet 23. april 2009 Jeg stoler iallfall ikke på deg, du sier så mye rart. Du virker så hevngjerrig, usaklig. Jeg håper du lar henne få fred, syns synd på henne med måten du prøver å presse henne, mse på henne. Innse at du kun skulle bli brukt for å få barn men ikke som far eller kjæreste. Flere og flere av oss gjør dette nå fortiden, inkludert meg undertegnede. Så ikke kom her og forvent medlidenhet, for jeg syns du er rett og slett patetisk og latterlig. Siden du tydeligvis har så dype problemer så anbefaler jeg at du går til en psykiater.
Anonym bruker Skrevet 23. april 2009 #24 Skrevet 23. april 2009 siden du er så hissig, så er det kanskje du som er BM det snakkes om her da? herlighet kjerring - tenk å bruke noen bare for å få barn!!! Da kan du heller dra til Danmark.
Anonym bruker Skrevet 23. april 2009 #25 Skrevet 23. april 2009 10:57: Har du overhodet lest innleggene til HI her?? Tror heller det er du som trenger å gå til psykiater. Stå på HI! Synes du fikk noen veldig fine og gode råd lenger oppe her! Masse lykke til!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå