Dere med flaskebarn....

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Hvordan har dere organisert permisjonen, altså fordelingen mellom mor/far?

 

Her har vi satt opp 9 uker på far og resten på meg etter han sitt ønske, men nå har han plutselig ombestemt seg og mener at siden jeg ikke lenger ammer så kan jeg bare komme meg ut i jobb igjen også kan han overta, "trenger jo ikke deg lenger da når puppene ikke virker". Litt sår kommentar syns jeg da etter så mye slit for å få til ammingen den tiden den varte..

 

Og hvordan var reaksjonen i heimen da amming ble erstattet med flasking?

 

Her var den ikke særlig positiv, han mener jeg ga opp altfor lett (etter 2mnd strev med alle gode og mindre gode råd) og de gangene lille snupp har vært syk (tett nese som regel) så er standard kommentaren "sånn går det når du ikke vil amme". Han ser det som en uaktuell tanke at noen faktisk har mindre melk enn andre, "fra naturens side er det jo naturlig å amme barnet sitt, alle gjør jo det" og kunne fint gått inn i en rolle på ammefilmen bryst er best.

 

Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne ammet mye mer og mye lenger, men er det ikke bedre med en rolig og fornøyd mor alt i alt enn en baby som er urolig og sulten og som legger dårlig på seg...?

 

Aaaahh, kjenner jeg blir lei denne diskusjonen altså, når han har en dårlig dag så kommer dette opp bestandig!!

 

Finnes det noen artikler som sier at ja - bryst er best, men at det faktisk ikke hos alltid lar seg gjøre 100%??

 

 

[Litjmora]

Nå skal ikke mannen min ha permisjon, siden jeg er student.. men han har ALDRI vært negativ til at vi begynte med flaske. Han har aldri kommet med sårende kommentarer på at jeg mistet melken heller, har snarere vært den som har vært positiv og støttende, og sett det positive med at lillegutt får flaske

 

Det er vel bare å vise han noen av innleggene her, eller hvis du har en flink helsesøster så kan han snakke med ho.. eller kanskje på flaskeposten.org?

Eller så kan jeg snakke med han men da må du regne med han får huden full for å være en så oppblåst *****sekk

 

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Godt å høre at ikke alle er som min! Syns det er trist nok og ikke kunne amme om ikke han skal gni det inn samtidig... dumme mann!

[Nagilimia]

Hadde mannen min oppført seg sånn, hadde jeg flytta på flekken. Det å få barn betyr å støtte hverandre!! (mente kansje ikke det helt bokstavelig men nå ble jeg sint på mannen din. Synes det kan virke som han syker deg ut...?

 

Sambo her fikk huden full fordi han prøvde å få meg til å stoppe og amme. Han synes jeg dro det altfor langt. I ettertid ser jeg at nok ikke var en særlig god mamma akkurat når det stod på som værst.

 

Det kan jo hende han kommer med sårende kommentarer fordi han ikke føler at du lytter på han ang det med permisjon...? Jeg hadde bestilt time på helsestasjonen for en samtale der jeg. Så kansje en 3. part kan få dere begge til å se litt annerledes på ting.... Du må nok lure han med deg, men det er virkelig å anbefale

 

Lykke til!!

 

Kansje skrive et brev til han, og kopiere det du får som svar inn der. Da får du ihvertfall forklart hvordan du har det, uten at han avbryter. Han må tenke litt på det du skriver. Samboeren min er en mester i å avbryte og hisse seg litt opp hvis jeg klager. Det hjelper ofte å heller skrive en mail.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Oioi, dette hørtes ikke videre hyggelig ut nei! Så utrolig kjipt gjort av ham å drive å framkalle dårlig samvittighet hos deg hele tiden- ikke bra altså! Her har dette m flasking og permisjon aldri vært noe tema, han skal ha 8 uker, og dette ble bestemt før flisa ble født. Ser ingen grunn til å endre dette nå, selv om jeg ikke ammer. Han har alltid støttet meg 100 % på min avgjørelse om å legge puppen på hylla, og d er jeg sjeleglad for; man trenger støtte fra sine aller nærmeste i en så tung stund som d er ved ammetrøbbel...Leste faktisk et par artikler på nettavisen nå om akkurat dette temaet (i forb. med det brevet som vi sendte til helseministeren), her er linken til en av dem:

 

http://www.side2.no/helse/article2581152.ece

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

...og her var de to andre artiklene:

 

http://www.side2.no/helse/article2585974.ece

 

 

http://www.side2.no/helse/article2596704.ece

(denne er pga brevet fra oss flaskemødre på småtroll:)

[Frøken Freken]

Har nesten hatt det litt motsatt - mannen min ville at jeg skulle gi opp amminga lenge før jeg gjorde det. jeg følte jeg fikk litt lite støtte for at jeg hadde behov for å forsøke "litt til". Han skal ikke ha noe av permisjonen fordi han tjener så mye mer enn meg, og vi har ganske stort lån. Jeg mener prinsippielt sett at permisjonen er til for barnet, og at far derfor bør ha mer av permisjonstida. Derfor tror jeg at jeg ville gitt mannen min et par måneder dersom han ønsket det. Det er jo knallbra at mannen din vil være sammen med barnet??? Og når det gjelder ansvarsfordeling i heimen kan det jo være det lønner seg på sikt?

Av kommentarene hans høres det ut som om han forstår lite av mekanismene som settes i gang når man ikke klarer å amme - det har han til felles med min mann, men sistnevnte har vett til å holde kjeft.

 

Du kan jo hilse mannen din med at han er hjertelig velkommen til en bondegård utenfor stavanger - der vi gir flaske og har automat med mme fordi en del sauer har ALT for lite melk, tette melkeganger ol. VI setter lammene under "adoptivmødre" for at de skal få mat og nærhet - er det dette han ønsker? At noen andre skal ta over fordi morsmelk er viktigst? Mange har klokketro på at naturen (i dyreriket) alltid funker, men det er ofte de som har vært lite sammen med dyr. Rev spiser opp barna sine om de føler seg truet, ikke en spes god løsning. Nå skriver jeg meg helt bort her. Konklusjon: SKjønner det er sårt at han vil overta permisjon, men støtter ham i dette fordi jeg tror barn har godt av å være mer sammen med far. Det han sier om amming er imidlertid feilaktig og ufølsomt. Jeg kan også godt snakke med ham, kan være saklig;) Håper ikke denne måten å oppføre seg skal være gjennomgående for livet deres sammen.

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Misforstå meg rett, det har ingenting med at jeg ikke ønsker at far og barn skal ha tid sammen, det er mer måten han kommer med dette ønsket på. Akkurat som når puppene ikke kan brukes til mating, så er mamma-rollen ikke noe verdt, evt oppfattes det sånn etter en uke med minimalt med søvn og syk unge :-)

 

Han tjener også vesentlig mye mer enn meg (3 ganger så mye) og mye er bonus som han ikke vil få i en permisjon, så det økonomiske spiller en rolle her. Det var han selv som ønsket de avtalte ukene med perm nettopp pga det økonomiske. Han er en workaholic som jobber mye både i ukedagene og i helgene så mitt forslag var at om han gikk ned til normale arbeidstider så ville han uansett få mer tid sammen med henne i tillegg til 5 uker ferie + 2mnd perm.

 

Men utover hans syn på amming så har vi det fint altså, blir bare lettere oppgitt/rimelig irritert når han setter i gang med sin amme-propaganda når han så innmari godt vet at det sårer meg.

[Frøken Freken]

Huff hørtes jeg veldig streng ut i innlegget mitt??? Det var ikke meninga altså! Tror nok jeg ville syntes det var ille å måtte gi fra meg permisjonsuker nå etter at vi har blitt enige om at det er jeg som skal være hjemme, det er noe med hva man er innstilt på liksom. Hva er hans motivasjon for å være hjemme? Enig med deg i at han jo kan jobbe vanlige dager! Bonuslønninger er kjekt helt til man får familie.MAnnen min har også bonusavtale, og vi er på flyttefot så nå skal han pendle en time hver veg... i tillegg til å jobbe mer enn andre. Så da er det jeg som skal hente og bringe og vaske og lage mat.

 

Ammepropaganda er utrolig slemt. Det må han slutte med.