Han vil ikke ha barn

[helenita7]

Etter så mange år med skuffende og destruktive forhold, har jeg funnet min sjelevenn. Han jeg skulle ønske jeg hadde møtt når jeg var 17. Vi har vært sammen et par år og livet er godt, vi har begge barn fra tidligere forhold. Jeg ønsker barn over alt på jord men han ønsker ikke flere barn. Jeg føler at det er ikke til å holde ut, Hvordan skal jeg takle dette? Det er helt sprøtt, jeg var ikke forberedt på min sterke reaksjon når han bekreftet en gang for alle at han ikke ønsker barn; luften gikk ut av meg, jeg opplever en sorg og en tomhet inni meg. Det er som om jeg har mistet noe jeg har hatt. . . Plutselig er jeg gledesløs

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal takle det.... Og å gå fra han for å finne en annen å få barn med er uaktuelt. Jeg ønsker meg barn med han. Jeg ønsker at vi skal være en familie.

Jeg vil så gjerne ha dette med han.

Han sier han ikke har lyst å begynne på nytt nå.Hans yngste er 8.

Jeg klarer ikke slå meg til ro med det. Det føles som at gleden i meg er borte og at han avviser meg og det barnet som (skulle/kunne) vært. At vi er uønsket. Dette høres sikkert dramatisk ut, men slik er min sorg.

Hvordan skal jeg komme meg videre....

 

[Anonym bruker]

Hei

Nei dette er ikke lett... Det er jo trassig å begynne på småbarnsperioden etter 8 år da. Han har vel tenkt som så at nå vil han bare at barna skal bli voksne slik at han får realisere sine drømmer:)

Hvor mange barn har du?

Jeg tenker at om du har to eller tre, så kanskje du bør gå noen runder med deg selv og kanskje være fornøyd med det...? Men om du har bare ett barn, så forstår jeg veldig godt at du ønsker deg flere. Dette med lengsel etter barn er veldig alvorlig, det er helt forferdelig uansett hvem det gjelder. Det har grust mange forhold desverre. Har lest om flere som er/har vært i samme situasjon som deg her på BIM. Men hva skal man si? Det eneste du kan gjøre er å prøve og snakke med han igjen. Selv om han virker veldig bestemt...

 

[helenita7]

Tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på. Det er jo ikke uten grunn til at man går på nettet og ber om fremmedes meninger.

Jeg er totalt satt ut og føler meg syk rett og slett.

Var ikke forberedt på en så voldsom reaksjon fra meg selv.

Det føles nesten som når man har dyp og inderlig kjærlighetssorg.

 

jeg føler også til tider at jeg overreagerer,at dette er en overdreven reaksjon fra min side. Derfor var det godt å høre fra deg at det faktisk er ganske alvorlig, og at jeg kanskje ikke er storforlangende og muligens egoistisk. allikevel....

 

Jeg har en sønn på 14 fra før.

Jo han virker veldig bestemt, og å presse han på noen måte er ikke riktig det heller.

Han føler nok at han er forbi det stadiet som du sier, selv om han føler en slags sorg over at vi ikke møttes før og delte livet hele veien, med både barn og alt som følger med.

 

Jeg kan ikke gå gjennom livet uten han, jeg kan ikke gå fra han.

Men nå er det vondt å se på han, når jeg vet at det er så mye jeg ikke kommer til å dele med han.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sjønner at du reagerer på at han ikke vil ha barn, når du selv vil så gjerne ha.. Omtrent samme følelse jeg hadde da sambo sa han ikke ville ha barn på flere barn, mens jeg ville ha der og da.

 

 

Hvorfor vil han ikke ha flere barn, har du spurt han om grunnen?

[helenita7]

Han føler at han ikke har lyst å begynne på nytt rett og slett.

 

jeg skjønner jeg må respektere det, men jeg har hele mitt liv ønsket å ha min egen felles familie, i et forhold med den mannen jeg ville bli gammel med. Nå har jeg endelig funnet han (jeg er 37) og så vil han ikke. Han er noe yngre enn meg.

 

Han er den jeg ikke trodde fantes, men så gjorde han det. Et fantastisk menneske.

Men hva kan man gjøre.... det nytter ikke presse eller mase eller bli sint....det må bare takles.

Jeg skjønner jeg har uendelig mye å være takknemlig for, sønnen jeg allerede har, og familien jeg har fått i mannen min og hans barn

Men en livsdrøm er ikke bare å legge bort sånn fra det ene øyeblikket til det andre.

Begge søsknene mine venter barn nå, det gjør ikke akkurat ting lettere.

Jeg syns det er barn overalt nå