Når man blir gravid som 16-åring

[Anonym bruker]

Jeg hadde i utgangspunktet en historie med periodisk depresjon. Barnefar var ti år eldre enn meg og ville ikke "blande seg inn" i avgjørelsen av hvorvidt vi skulle beholde barnet. Han mente det måtte være min egen avgjørelse på tross av at jeg ønsket sterkt å høre hans mening.

 

Det ble slutt mellom oss etter kort tid, naturlig nok. Livet som tenåringsmor, for meg, var utrolig tøft. I tillegg hadde jeg andre ting hengende over meg som ikke lettet lasset jeg hadde å bære. Jeg forsøkte å begynne på en høyskoleutdannelse, men pga en del uforutsette og svært emosjonelt tyngende begivenheter, droppet jeg ut.

 

Midt oppi alt det å mestre å ha et yrke vært for mye for meg. Jeg har ikke arbeidet i de årene etter at jeg avsluttet videregående. Jeg har slitt økonomisk og har ikke hatt mye råd til å reise på ferier og andre luksusgoder.

 

Jeg har derimot nå i en alder av 24 år, begynt på høyskole og det går veldig bra. Dette skyldes nok delvis at jeg er eldre, men også det at jeg har fått "rusket" opp i de belastningen jeg har slitt med tidligere.

 

I hele perioden har ikke barnefar eller hans nye samboer tilbudt annen hjelp en sjikane og sårende kommentarer. De har vært svært engasjerte i barneoppdragelsen, men da kun på avstand. De har ikke gjort noe, men har mange meninger om hva jeg bør gjøre og ikke gjøre. Da helst hva jeg ikke bør gjøre.

 

Fordi jeg er student, har jeg ikke inntekt. Dette påvirker selvfølgelig barnebidraget, noe barnefar nå mener er forferdelig urettferdig. Han mener at det var jeg som valgte å få barn og at han ikke bør lastes for det. Han kan selvfølgelig betale et bidrag, men da bare en symbolsk sum på ca 500,-. Det er ikke hans feil at jeg har dårlig råd, sier han.

 

Jeg mener at han som var eldre enn jeg er på det tidspunktet, burde skjønt at det å ta vare på et lite barn kunne bli en stor utfordring på mange måter. Også økonomisk. Og at jeg kanskje ikke ville bli i stand til å bidra som hans likeverdige på en stund framover.

 

Jeg syns ikke jeg fortjener all pepperen jeg får fra den kanten. Jeg har gjort alt jeg har kunnet i det helvete jeg har vært igjennom. Etter mitt syn gjør jeg nå det eneste rette for å komme meg på beina, og jeg syns at han skal være med på å hjelpe meg med dette, men når jeg gjør det er jeg en egoistisk drittkjerring som ikke tenker på ham i det hele tatt.

 

Er jeg det?

[Anonym bruker]

Han høres ut som en dust. Jeg ville fått bidraget fastsatt gjennom nav, også ville jeg ha unngått kontakt med han unntatt når det gjelder barnet. Overse alle forsøk på å sverte deg.

[Anonym bruker]

Bidraget er allerede fastsatt gjennom nav, og det er høyt, men likevel en tusenlapp mindre enn hva det skulle vært. Men jeg finner det ganske sårende når det jeg gjør aldri er bra nok. Jeg har forsøkt i årevis å bli god nok til at vi kan kommunisere som likeverdige. Det har jeg vel egentlig gitt opp nå. Det er jo bare nedbrytende med mål som aldri kan oppnås. Jeg er vel bare ute etter bekreftelse på at ikke alle deler hans syn.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid som 17 åring. Har nå 3 og vært igjennom det som deg.

 

1.Overse alt som ikke har med barnet å gjøre.Dvs IKKE svar på mld og legg på røre dersom samtalen ikke angår barnet.

2. Gjør det veldig klart at alt far har å gå løs på som en gang "VAR" er uinnteresangt. Du ønsker kun å kommunisere når samtalen gjelder barnet og videre framover.

 

Veldig viktig å sette et standpunkt med slike fedre som bare er" ute" etter deg. Sett ned foten når det gjelder ting og som jeg gjorte var å true med å anmelde "nye dama" for trakkasering når ting gikk for langt.

 

Jeg nektet å finne meg i å bli tråkket på og gjorde dette veldig klart.

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Hvor går grensene for trakassering egentlig? Og hva kan politiet evt gjøre med det?

 

Takk for at du svarer :-)

[Anonym bruker]

Trakkasering vil jeg legge under kategorien: lar deg aldri være i fred, mld til alle døgnets tider, ubrukelige meldinger om deg. Som hvor dårlig mor du er, hva som alltid er galt, rett og slett dritt meldinger.

Hva politiet gjør, nei de tar imot andmeldelsen og tar en prat med vedkommende om det skjer så mye mer vet jeg ikke, men det burde være nok til at noen skjønner at nok er nok!

 

 

[Anonym bruker]

Dette er jo helt utrolig?! Har han virkelig klart å få seg ny samboer med den oppførselen? Han hadde aldri klart å forføre meg i alle fall. Han høres ut som en ordentlig usjarmerende slask! Usj!