Vil forstå sambo. Kan nokon hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Vi har ei datter, og ei på vei. Han har ein unge fra eit tidligere forhold. Han tåler ikke x-dama si, og vil ha minst mulig med ho å gjere. Dette er jo ok, eg vil jo ikke ha noko med mine x-er å gjøre heller. Problemet no er at dei ikke klarer å samarbeide om ungen, og eg orker ikke vere mellom-mann lenger. Dei snakker no om å ha ungen i fosterfamilie, for ungen sliter dei ut. Eg klarer ikke forstå dette!!! Og min sambo er med på den ideen, han vil nemlig "starte" på nytt med meg og våres unger. Veit berre ikke om eg klarer å leve med han vist han gjør dette.

 

Vil ha svar fra mannfolkene!!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt klar beskjed! Hadde min samboer behandlet barnet sitt på den måten hadde jeg dumpet han på dagen, hvem ønsker en slik far for barnet sitt! EGOIST!!!!!! Tenk på barnet, som for alltid vil lure på hvorfor far ikke ville ha han/henne!

[Anonym bruker]

ANSVARSFRASKRIVELSE!!!!

[Lilje Sille ♀♀♂]

Høres rart ut dette. Er det noe galt med ungen som gjør at de har behov for avlastning? Hvis ikke, kan ikke far velge å holde seg totalt fraværende, hvis han likevel ikke er interessert i å ha kontakt med ungen sin?

 

Det finnes også mulighet for å bruke røde kors/liknende som en mellommann ved henting og bringing av unger, når foreldrene ikke takler å omgås. Det kan jo løse den delen av problemet?

 

Dette høres rart ut, summa summarum. Hva slags far er dette for dine barn, dersom du og han skulle gå ifra hverandre? Virker ikke som om han har helt bakkekontakt.

 

Uansett, lykke til...

[Anonym bruker]

De møtes aldri og snakkes kun over tlf. Den eine leverer i bhg og den andre henter. Ungen har adhd og derfor klare de ikkje å håndtere han.

 

Eg klarer ikkje å gjør det slutt med han fordi eg er redd for at mine unger blir plassert her og der.

[Anonym bruker]

Sorry at jeg svarer selv om jeg ikke er mann, men må ha ut noen tanker.. Vet at foreldre kan bli veldig veldig slitne av å ha barn med adhd, men vet også at slike barn trenger stabilitet..

 

Forstår det som at de har delt omsorg? Det vil kreve lassevis med omsorg og tålmodighet fra deg, men kan det være en mulighet at du og samboer'n din "overtar", og at barnet bor fast hos dere? Adhd-barn er ikke bare håpløse, og med litt tryggere og mer stabile rammer kan mye være gjort. Så kan dere heller oppsøke hjelp fra noen andre som kan være "mellommenn", som noen andre over her foreslo, så de kan ta seg av kommunikasjonen med mor de gangene hun skal treffe barnet. Det vil selvsagt ikke løse alle problemer, og det kan ta lang tid å rette opp den skaden som eventuelt alt er gjort hos barnet, men kan det være en mulighet? Når det gjelder "helheten" med en eventuell "storfamilie" med hans barn og deres to jenter, så er det dere som må finne ut (eventuelt i samarbeid med fagfolk) om dere tror det kan fungere for alle fem.

 

Uansett hva dere og barnets mor velger, så er det viktigste at du og din samboer beholder en god kommunikasjon! Hva vi andre syns og mener betyr ingenting hvis ikke dere kan prate godt sammen. Det er ikke lett å forstå hverandre uten kommunikasjon... Bare husk at kommunikasjon også kan være vanskelig noen ganger, og må jobbes med. Noen ganger kommer forståelsen etter hvert..

 

Lykke til!

 

Ps: Hadde vært veldig greit å høre et svar fra en mann også!