Lillegutt på 2 år har glemt pappan sin nå..

[Anonym bruker]

Syns det er trist jeg.

 

Bf. og jeg var samboere når lille ble født. Men etter 8 mnd. så gikk jeg fra han. Dette fordi han hadde forandret selg voldsomt. Han var ikke noe snill psykisk, egoistisk til tusen og viste ingen initiativ ovenfor sønnen vår. Jeg vet han er glad i han. Men..

 

Så flyttet vi. Etter det har han sagt han vil ha sønnen vår, men han har ikke gjort noe med det. Jeg har gjort alt jeg kan for at de skal få et godt forhold. Men plutselig så forsvant han helt. Han nesten ikke snakket med han på 6 mnd. Han har ikke sett sønnen vår på 6 mnd. nå, heller ikke snakket med han.

 

Jeg har pleid å snakke litt om pappa, vist han bilder o.l så han ikke skal glemme, tilfelle en dag så vil pappan ta kontakt. Jeg har sagt han må gjøre det når han er klar for det, orker ikke mase mer på han.

 

Men nå har jeg snakket mindre og mindre om pappan hans,vist lie bilder osv. fordi han viser null interesse.

 

Nå kjenner ikke sønnen vår igjen pappa på bilder. Syns det er veldig synd. For dem begge.

 

Men burde jeg bare fortsette å snakke om pappa, eller vise bilder? Jeg har liten tro på at han kommer til å vise mer interesse med det første. Gjør jeg bare vondt verre av å snakke om han til sønnen min? Jeg gjorde det i begynnelsen for da hadde jeg et håp om at bf. ville ha kontakt...

[Anonym bruker]

Syns du har vært veldig flink jeg, er jo en trist historie som jeg tror mange er opp i. Men du har nå prøvd å gjort så godt du kan, noe mere kan du ikke gjøre. Men ja, du kan jo fortsette å vise bilder, fortelle om pappaen hans, når han blir eldre vil han nok sette pris og huske mye av det du sier og bildene. Han er jo pappaen hans uansett om han er der eller ikke.

 

Men du er kjempe flink som gjør dette og har tålmodighet til det. Er ikke alle som hadde orket det.

[Sabina og gjengen]

det er nitrist for din sønn at hans far rett og slett driter i sønnen sin, faren til min gutt gir også litt blaffen, men det hender han dukker opp innimellom, han har vist nesa si her 2/3 ganger siden lille julaften.. Det er over 1 1/2 mnd siden sist nå... Min sønn er 2år og 8 mnd og spør etter pappaen sin av og til.. jeg sier bare at han er hjemme hos seg selv.. Jeg snakker aldri om han for det forvirrer gutten min, han har ingen skyld i dette. Det er pappaen hans som velger å ikke komme.

 

Vi bodde ikke sammen da knøttet kom til verden, men jeg var alene allerede tidlig i svangerskapet.. (mitt valg). Faren til småen fester og drikker og er litt ute å kjøre.. Mannen er i midten av 20 åra og burde da kommet seg lenger.. Jeg er selv to år yngre enn han og har to små, for tida er jeg litt aleine med dem, for sambo jobber mye, men sånn er nå disse tidene.. Frøkna mi er snart 6 mnd..

 

La faren hans være et "spøkelse", ikke snakk om han eller lag noe mer ut av det, det er faren som velger bort sitt barn, du kan ikke oppdra en voksen mann, tro du meg

 

Ønsker deg så masse lykke til, kos deg med gullet ditt. Dere to en liten, men fabelaktig familie

 

[Anonym bruker]

Takk for to flotte svar!

Ja det er veldig synd at noen kan velge bort barna sine. En helt ufattelig tanke.

 

Men nå ble jeg usikker på om jeg burde snakke om pappa eller ikke. Begge delene høres logiske ut på hver sin måte.. =S

[Anonym bruker]

jeg har en sønn på 2 år, pappan hans har ikke stilt opp noe spesiellt.. han kom og gikk som han ville de første måndene så til slutt var det ingenting.. d har nå gått over 1 år siden sist barnefaren så gutten.. jeg årker ikke snakke om han, ikke vise bilder eller noe.. gutten blir bare forvirret og lei seg om jeg snakker om noen som liksom skal være pappa men aldri er der..

 

når gutten blir større skal jeg forklare han at han har en pappa som bor en annen plass og vise han noen bilder, men ikke før om noen år når han begyner å skjønne litt mer..

 

er veldig trist, men om barnefaren ikke vil ha ungen så kan han holde seg unna for godt.. er bedre ungen aldri blir kjennt med han da, enn å bli såret hele tiden av noen som egentlig ikke vil ha noe med ungen å gjøre..

 

men du må jo se hva du synes er best..

du kan jo samle bildene i ett album og skrive noen ord om barnefaren og gi det til ungen når tidn er inne:)

[Anonym bruker]

På en måte syns jeg ikke at vi skal straffe barna selvom vi kanskje er bitre på barnefaren heller.

 

Jeg synes hvis man er så flink og har tolmodighet til å snakke om pappaen og vise bilder så syns jeg det er kjempe positivt jeg da.

[Anonym bruker]

Alt du trenger å gjøre er å henge et bilde av faren hans på rommet hans, om han har eget rom, og si at det der, det er pappa.