dere som skrek under tidligere fødsel

[Snikskytteren er storebror!]

Når underveis i fødsel skrek dere? og hvorfor?

 

nerver eller var det virkelig så vondt?

 

Selv sa jeg ikke et pip. Men fødte aldri skikkelig heller. Etter 39 timer regelmessige rier og misslykket vakum, ble det tatt akutt ks.

 

Planlegger å slippe ks denne gangen;) Men er redd for å miste kontroll.. Og det å skriker er liksom ikke helt eg... :-/

[3skatter]

skrek ikke men ble litt mer lyder på slutten når de var på vei ut. det var det vondeste syns jeg

[aomeg]

Skrek aldri men det kommer et oppgitt langtrukkent rop rett før pressingen begynte-før jeg var klar over at jeg fikk lov å presse. Da var jeg lei.Vondt var det men hadde mer enn nok med å holde kontroll på pusten så skriking ble ikke noe jeg var i stand til.

[Snikskytteren er storebror!]

Trodde det var kjempe normalt å skrike? Husker jeg lå inne på føderommet mitt.. der lå jo folk rundt meg på rommene å skrek som bare det. Ganske skremmede også foresten for en førstegangsfødende!

Er mer forberedt på det nå.. men er redd jeg skal skrike meg igjennom fødsel selv :-/

[DiddiDaddi]

Jeg skrek heller ikke under fødsel, men jeg lagde lyder under pressingen - følte jeg fikk mer kraft i pressingen da Der og da tror jeg ikke en tenker så mye på det, en gjør bare det som blir naturlig for en.

[Snikskytteren er storebror!]

ok.

 

Har jo sett alle episodene av jordmødrene også. (på nrk.no) og der skriker jo folk under åpningsriene også? Kan ikke huske det var så veldig ille jeg? Jeg fikk jo åpnet meg helt før jeg fikk ks.

[aomeg]

Det betyr jo ingenting om en skriker eller gjør annet, det som blir naturlig der og da er det riktige..Men for mye skriking vil jo tappe en veldig for energi..

[Fjerdemann på vei]

Jeg har aldri skreket under fødsel. Men nå har jeg ikke hatt veldig smertefulle fødseler, og det er veldig unaturlig for meg å skrike, eller gi lyd fra meg når jeg har vondt.

 

Men det er jo ganske vanlig, men jeg synes det høres litt unaturlig ut. Og det går jo veldig mye enrgi til skrikingen, i stedet for å bruke den energien på fødselen. Spesielt under pressriene, dersom du skriker da, bruker du opp mye av "presse-energien"...

 

Men jeg tror nok at dersom det ikke er naturlig for deg å skrike når du har smerter, vil du heller ikke gjøre det under en fødsel.

[*juble juble*]

Jeg skrek!!!! På alle tre fødsler jeg har hatt...under riene har jeg ikke hatt det behovet.. men når babyene har vært på vei ut, jeg har revnet mye på alle fødsler så det har resultert i mange sting. Tror ikke det er uvanlig, og jeg har ikke opplevd at det er å miste kontrollen, bare min måte å reagere på når man har så uendelig vondt, som det tross alt er. Så nå sitter jeg her med fjerdemann i maven og termin ca nå og gruer meg til akkurat den siste delen av fødselen som er såpass vond at man får det behovet for å hyle slik jeg har hatt.

 

Jeg er ikke den som skriker av vondt til vanlig... har brukket arm en gang uten å "merke" at den var knekt...trodde den bare var litt forslått.

 

tror jordmor er vandt med det da......

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg fødte uten noen form for smertelindring i d hele tatt, og jeg brølte SKIKKELIG under pressinga. Sykt vondt og sykt slitsomt, så følte at jeg "måtte" for å få jenta ut, brølene mine kanaliserte alle kreftene jeg hadde på lager. Under åpningen pustet jeg bare og trampet i gulvet, for syntes riene da var helt overkommelige.

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Skrek under de siste riene, og pressriene bare fordi det var så inn i helvete ondt!!!

 

Tok 7 timer og ble besluttet tatt med vakuum etter truende fosterasfyxi.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

jeg skrek under første fødsel- var helvetes vondt da babyen skulle ut, kjentes ut som noen tok en blåselampe og flamberte meg innvendig- men jeg sprakk og ble klippet uten bedøvelse, var da jeg skrek så det suste i ørene. Men det ble på samme måte som man ser vektløftere brøle i det de tar i, eller kulestøtere... jeg klarte ikke å presse på noen annen måte. Husker de sa til meg- ikke skrik! da BRØLTE jeg tilbake- jævla lett for deg å sii!!! hehe, heldigvis smilte de og sa ingenting mer om skrikinga mi, og ut kom jenta på en to tre, selv om jeg skrek.

 

Andre gangen jeg fødte, kom det bare noen merkelige dyyype "ur" brumme lyder av meg under den første pressrien (som kom overraskende på meg, og lyden bare veltet ut av meg, var sånn jm fant ut at jeg hadde full åpning og pressriene var igang)

 

de to etterfølgende pressriene, kom det ikke en lyd ut av meg- men det gjorde ikke vondt heller den gangen, og så var hun ute.

 

 

Det føltes like naturlig begge deler, skrikingen var ikke noe jeg gjorde med vilje, den bare datt ut av meg, på samme måten som brummelyden bare datt ut av meg forige gang.

 

Håper på en "brummelyd" denne gangen også, da skrikene gjerne kommer pga enorme smerter