Hvordan dumper man en venn?

[Gjest]

Har en venn jeg gjerne vil "kvitte meg med", hvordan bør det gjøres egentlig?

[solemio]

To måter: oppvaskmåten eller null-initiativ-måten. Ingen av dem er spesielt kule.

[Gjest]

Han er i "null" land, og har vært det lenge. Har tatt en serie runder med oppvask uten effekt. Trenger noe annet.

[solemio]

Men mener du at han skal kuttes så grundig ut at du ikke skal hilse på ham om du treffer ham på gata? Ellers er jo null fint, er det ikke? Tar han ikke hintet?

[meg & to små vampyrer]

Om han er i ingen-kontakt-sonen allerede så kan du bare opprettholde det?

[Gjest]

Vil gjerne hilse på ham på gata.

Men sånn som det er nå er han fremdeles der at han bør inviteres med på ting, familien hans ringer meg, osv.

Jeg vil vekk fra den inviteres med, mora hans ringer "greien"

 

Hilse på gata er liksom max av hva jeg kan tenke meg egentlig.

[Gjest]

Vanskelig fordi han er i "bør inviteres" og blir sur om han ikke blir det, selv om han aldri kommer likevel.

[Gjest]

Jeg tror det er vanskelig å, muligens umulig, å dumpe noen (venn eller annet) uten at vedkommende blir sur ...

[meg & to små vampyrer]

Om han er i bør-inviteres-sonen, men du ikke gjør det, så kommer han raskt nok over i den andre sonen.

 

Men du kan nok ikke få det til uten at han blir en smule fornærma da....

[Gjest]

Helt greit om han blir sur...

[nr 2 på gang i mai]

null intiativ måten funker ihvertfall på meg, tror det er ei venninne av meg som holder på med det nå, uff...

[Tøysetipp]

Det kommer jo an på forutsetningen for at vennskapet skal brytes. Jeg synes ærlighet og det å være direkte på en ordentlig måte, ofte funker i de fleste sammenhenger.

 

Om det er et problem at hans mor ringer ofte, så ville jeg informert henne etter jeg hadde informert han. Eller bedt han informere henne.

 

Skjønner ikke helt hva som er problemet, siden det ikke er av betydning om han blir sur. Jeg synes nå fortsatt det bør gjøres på en redelig måte, så har du ditt på det tørre.

 

 

[cherry coke]

Litt vanskelig å gi råd når man ikke vet hva som er bakgrunnen.

Men på generelt grunnlag signerer jeg Tøysetipp.

[Gjest]

Null initiativ synes jeg er direkte feigt, så ville ikke gjort det slik. Bedre å snakke skikkelig sammen og få det overstått.

[Mamsen86]

Jeg tror faktisk at jeg ville sagt det rett ut. "Du sorry ass, men det her går ikke", liksom. Null init-bla bla (hjerneteppe for hvordan det skrives!) - måten er feigt, ja.

Han blir sikkert kjempe fornærma og du føler deg sikkert dritkjip, men går det ikke, så går det ikke.. Life goes on!

[mommytil2gutter]

Hvis jeg hadde vært den som skulle bli dumpet, ville jeg at du brukte den "null intiativ" måten. Da kunne jeg skylde på deg at du hadde blitt så kjedelig og ville ikke være med på ting, og aldri inviterte, osv. Hvis du hadde sagt til meg, "jeg liker ikke deg lenger, vil ikke være din venn, bla bla" ville det vært mye verre for meg og selvtillitten min. Men det er meg. Det er ikke alltid bedre med ærlighet.

[Gjest]

Jeg ble dumpet av en venn en gang, og har alltid lurt på hvorfor. Jeg har mange venner og høy selvtillit, så for min del ville jeg gjerne visst hvorfor, uten at jeg hadde fått noen knekk av en grunn. Han sluttet bare helt å ta initiativ til å treffes.