Takk for meg;-) (fødselhistorie)

[Gravid, ja;)]

Klokka 04.50 mandag 6. april våknet jeg av noe jeg ikke hadde merket før. Tenkte med meg selv:"kunne det være en ri?" Dagen før hadde magen vært konstant hard pga kynnere som ikke ville slippe. Disse hadde ikke vært vonde men jeg gikk likevel rundt hele søndagen og kjente på denne harde magen og anta vel allerede da at det kom til å starte snart.

 

Jeg lå i senga og fortseatte å kjenne etter om det kom flere slike vone "tak". Og joda etter en stund kom det tilbake. Etter noen slike begynte jeg å ta tiden. 7 min i mellom, og holdt på i 30-40 sek. Da var jeg ikke i tvil lenger. Dette var ordentlige rier!!! Endelig! Etter 3 mnd med kynnere og vonde kynnere siste 3 ukene var jeg rimelige klar for fødsel! Jeg stod opp å satte på TV. Satt der en times tid å døste til Mess TV. Klokka 06.00 stod den ene søsteren min opp (vi bor sammen). Hun skulle på jobb, og lurte veldig på hvorfor jeg satt oppe. Jeg bare sa at jeg ikke fikk sove. ville jo ikke gi henne falske forhåpninger hvis det skulle være falsk alarm....

 

Jeg gikk og la meg igjen da ho hadde reist. prøvde å sove litt i mellom takene men det var så å si umulig siden arbeiderene hadde kommet (driver å pusser opp utvendig). Og di bråkte ekstremt akkurat denne dagen. Typisk! Så jeg stod opp igjen. "Like greit å komme i bevegelse" tenkte jeg. Det kunne kanskje sette bedre fart på riene. Da var klokka 07.30...

 

Timene gikk og det fortsatte i samme tempo. 7 min mellom og ingen økelse i styrke. "Jaja" tenkte jeg. "De tar seg vel opp snart".

Den andre søsteren min stod opp 10.30, og ble veldig ivrig over "nyheten". Hun skulle nemlig være med på fødselen og begynte å stresse rundt med å pakke bag o.l Jeg måtte le litt og sa at det ikke akkurat hastet med å dra. Måtte jo vente på sterkere rier. Så da satt vi å tok tiden i 3 timer.... Kjedelig og INGEN fremgang.... Puh!

Følte meg ikke akkurat så "fresh" heller siden jeg ennå ikke hadde vært i dusjen.. Turde jo ikke siden jeg har lest her på BIM at det kan stoppe riene før det er minst 5 min i mellom riene....

 

Klokka 1800 tok jeg likevel en dusj....og det stoppet ingenting.

 

Da klokka ble 19.00 var både mamma og søstern i ferd med å tørne siden ingenting hadde endret seg ennå. Jeg ringte derfor inn til føden.

Ho jeg snakka med sa det var veldig uvanlig med slike rier i 13 timer. Og siden jeg i tillegg fortalte at barnet hadde beveget lite på seg denne dagen fikk jeg komme inn på en skjekk.

 

Så klokka 20.00 ankom jeg og min søster SØF. Der fikk jeg slike bånd rundt magen som målte rier og hjerte på barnet samt bevegelse. Lå med dette i 30 min. Jordmor visste ikke helt hva hun skulle gjøre siden riene lå på vippen til å bli vonde. Hun kjente på åpningen og der var det 2 cm. Da tøyde hun litt og sa jeg kunne ta meg en gåtur rundt i byen for å se om det kunne sette litt fart.

 

Og det gjorde det:-) Tilbake fra turen var det blitt 3 cm åpning og jeg ble lagt inn!!

 

Da var det blitt midnatt og den lengste natta i mitt liv lå foran meg...

 

Riene ble gradvis sterkere og kom oftere. Moren min kom også, Så både hun og søstern ble med videre.

Klokka 1300 var riene så sterke at jeg ba om lystgass. Det var herkig siden jeg da kunne konsentrere meg bedre om å puste. Ellers merka jeg ikke noe særlig efekt av den.

 

Så stoppet alt plutselig på 7 cm... Ville ikke rikke seg noe mer...

Og det var slitsomt og frustrerende for riene var ikke akkurat deilige!

Så klokka 1500 ble jeg flyttet til en annen avdeling. Jeg skulle få epidural;-)

 

Ho som skulle sette epiduralen klarte det ikke pga tatoveringen jeg har så da ble jeg pent nødt til å holde ut enda mer med smertene... fy f så frustrerende. Og riene fortsatte å hagle inn, vonde som fy! jeg trodde rett og og slett jeg skulle dø av smerter..

 

Ho nye jordmora (vaktskifte) ville kjenne på åpningen. Og der hadde det skjedd ting. 9 cm og bare en liten kant igjen;-) Ho andre jordmora hadde kjent feil, for her hadde det vært både 8 og 9 cm lenge sa denne jordmora. Så takk Gud for tatoveringen som hadde forhindret epidural. Det var jo rett før pressing jo. Og etter en liten stund var det tid for nettopp det;-) Deilig med en annen form for smerte egentlig.

Presset i 30 min og endelig etter 36 timer med rier kom min lile engel til verden, klokken 17.02 tirsdag 07.april.

Prinsessa målte 49 cm, veide 3530 g og var 33 cm rundt hodet.

Helt perfekt selvfølgelig;-) Jeg slapp i tillegg å sy noe og jeg hadde ikke revnet noenting. Så avslutningen ble jo helt perfekt;-)

 

Nå koser vi oss hjemme og jeg er verdens lykkeligste mor til verdens skjønneste datter;-)

 

Takk for meg her på BIM og lykke til med fødsel og barn alle sammen;-)

 

Ps: Barnefar forlot meg til fordel for ei annen da jeg var 4 mnd gravid, derfor er ikke han nevnt...

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Gratulerer med vel overstått bragd!!!!

 

Og gratulerer med den vesle jenta di:)

[Anita*født*]

Gratulere med babyen,og synd for pappan som gikk glipp av dette fantastiske..Hun er heldig som har deg og dine søstre...Kommer sikkert ikke mangle noe=)) Lykke til

[Svale <3]

Gratulerer

[juli-jenta]

Hørtes ut som en fin fødsel. Heldig du som har god familie.

Fatter ikke hva det er med slike mannfolk som forlater sin gravide, de har jeg null respekt for:(

[Gutt april 09 + ? august 11]

Gratulerer så masse med jenta di som endelig kom!

[*juble juble*]

Gratulerer masse masse masse=)

 

Dere to kommer til å klare dere så fint at!! Vil også takke for en flott fødselshistorie=) Her sitter nemlig jeg og lurer...er det kynnere lurerier eller er fødsel snart igang???? (og det med fjerdemann...fortsatt ikke lært hvordan det kjennes ut nei..) skal gå en tur..så får vi se!

 

lykke til dere to

[Vil]

Gratulerer!

[Mor til 3 søte små:)]

Gratulerer så masse! Kos deg masse med den lille prinsessa di:)