Miramor Skrevet 11. april 2009 #1 Skrevet 11. april 2009 En mor snakket og snakket i sin mobil med et hylende barn i vogna (baby) og et hylende barn (2-3 år) ved siden av (og da snakker jeg virkelig om hylende). Moren var helt uanfektet- puttet fingeren i øret og snakket videre i telefonen. Butikkpersonellet måtte gå bort til henne om be henne om å ta vare på sine barn, og da hadde de holdt på lenge. Er det mulig å melde seg så totalt ut?
Blomsterenglene Skrevet 11. april 2009 #2 Skrevet 11. april 2009 Oii.. Hadde det hvert meg og mine barn ville jeg lagt på mobilen og prøvd å roet ned unga... hadde ikke det fungert hadde vi bare gått!! Jeg er ikke så glad i unge skrik når jeg er alene i butikken uten unger, så jeg prøver å unngå at min hyler når vi er på handletur=)
De tre gull Skrevet 11. april 2009 #3 Skrevet 11. april 2009 Ja noen melder seg bare helt ut... Jeg for min del takler dårlig både hyling og sutring så jeg setter en stopper for det med engang det oppstår.. Det vil si at jeg evt leggger på telefonen og ta meg av ungene.. Har vært ganske heldig med barna mina da... Det er svært sjelden at de hyler eller sutrer... Og om de gjør det så har de en god grunn..
Ranveig R Skrevet 11. april 2009 #4 Skrevet 11. april 2009 Tidlegare har eg nok tenkt slik som deg, men i det siste har eg endra meg litt. Jenta vår (17 mnd) ventar på utredning på barneklinikken, og har den siste tida skreke ein del. På mandag var eg på handling med begge ungane (17 mnd og 3 1/2 år) samt mormora mi på 88. Vi skulle ta oss litt lunsj før vi kjørte heim, og då vi akkurat hadde bestilt mat begynte lille å skrike. Ho hylte, ILskreik dei 20 min det tok oss å få maten og trøkke den i oss. Mens vi sat der kom svogeren min forbi, og eg måtte prate litt med han. Så ringte telefonen min, og eg snakka i den i eit par minutt. I mellomtida sat lille på fanget mitt og hylte, og eg ignorerte ho. Hadde allerede prøvd å trøste lenge, men veit at det ikkje hjelper. Eldste gjekk litt rundt og var småsur og satt ut fordi søstera skreik sånn. Eg er sikker på at andre som sat rundt/gjekk forbi sikkert hadde liknande tankar om at eg ikkje tok vare på ungane mine og eg må innrømme at eg synest det er litt sårt. Eg kan ikkje isolere meg fordi jenta har vondt i magen, og eg kunne ikkje i denne situasjonen berre gått heim, fordi eg hadde som nevnt med mi gamle mormor og ein 3-åring som begge trengte mat. "Ingen er bare det du ser" er noko eg prøver å ha i bakhovudet når eg er i ein situasjon der eg kan begynne å tenke "stygge" tankar. Eg prøver å tenke at det gjerne er ein GRUNN til at folk oppfører seg som dei gjer, før eg dømmer dei.
Gjest Skrevet 11. april 2009 #5 Skrevet 11. april 2009 For et utrolig bra uttrykk:-) Det må jeg huske. Takk, Ranveig R Lykke til med lillejenta! Stakkars lita, håper dere finne ut av hva det er og får den hjelpen hun trenger.
Miramor Skrevet 11. april 2009 Forfatter #7 Skrevet 11. april 2009 Det høres jo vondt ut det som du beskriver med ungen din. Men dette her var noe annet. Moren puttet fingeren i øret og kosepratet i telefonen men hun ignorerte barna sine som prøvde alle midler å få kontakt. Jeg hadde vondt av de små som ikke ble hørt av mammaen sin.
tre små... Skrevet 11. april 2009 #8 Skrevet 11. april 2009 hadde ikke orket å vært i butikk eller noe offentlig sted dersom bara bare hadde hylet..! da hadde jeg heller gått hjem.. å prate i telefon med hylende barn er jo også forferdelig.. for både deg selv og den du snakker med! hvis jeg ringer noen som har barn som hyler i bakgrunn blir det er kort samtale.. orker ikke!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå