Hvordan klarer man å ha 50\50 foreldreansvar for barna?!

[Twintipp og himmelblå]

Hadde en diskusjon på jobben om dette isted:) Jeg skjønner jo at det er ideelt for mor og far, og noen barn. Men, jeg tror jeg hadde blitt gal om ungen min skulle vært borte fra meg så mye.

Han er borte i helgen, og jeg føler meg som en tufs, men jeg savner han som sahara savner vann:(

 

Tror jeg hadde blitt psykisk syk av en slik ordning.. Fikk litt panikk istad, så her får jeg holde på manneskinnet så godt det lar seg gjøre!

 

Min kloke kollega sa også, for hvert barn som blir født, blir det født en bekymrings tvilling, og det er jammen kloke ord! Mye en skal bekymre seg for..

[mayaya]

Hmm.. Jeg aner ikke hvordan folk klarer det jeg nei, men ser jo at det sikkert er en pappa som sitter med like mye savn...

 

Jeg kjenner faktisk flere menn som er heltidspappaer også, og synes det er pussig også - på sitt vis. Hvordan klarer de mødrene??? Ikke for det, ungene har det nok like bra der altså, og jeg vet de er gode fedre...

 

Dette ble bare rot, men jeg skjønner iallefall savnet ditt - selv om det "bare" er ei helg!

 

Koooos deg med barnefri da ;-p

[cherry coke]

Sjønner det helller ikke. Og jeg kan heller ikke fatte at det er et bra alterativ fpr barnet...:/

[Ranveig R]

Trur det er tøft. Har eit venepar som nettopp har skilt lag, og dei har ungane 50/50 - ei veke her og ei veke der.

 

Mora seier at det faktisk er litt deilig å levere dei frå seg fredag ettermiddag, men at ho gjerne kunne fått dei tilbake mandagen. Synes det er lenge å vere utan dei ei heil veke om gangen. Men eg reknar med at det vil gå seg til etter kvart, til å begynne med syntes ho det var grusomt, men no er det ok (er ca 5 mnd sidan dei begynte).