Til dere som har bodd i utlandet en lengre periode

[blond]

Har synet deres på Norge og holdningene vi har endret seg etter du flyttet herfra? Hva er annerledes enn da du bodde i Norge?

 

Det skal ikke mer til enn en liten utenlandstur før jeg blir mer klar over hvordan vi har det, men fra det til å se hva som er typisk norsk eller andre ting som krever avstand for å se trengs det mer tid i det store utland. Lurer på hva dere har observert?

[yasmina]

Det jeg har oppdagt ved å bo ute en stund er hvor selvgode nordmenn er, hvor opptatt av hvor bra alt er hjemme. Etter å ha prøvd andre systemer må jeg si at flere av dem også virker og noen av dem til og med bedre enn hjemme.

Jeg har også lært å sette pris på godene Norge har for det er mange av dem også.

 

Og sammenliknet med her jeg bor så er jeg blitt overrasket hvor lett det er å bli godtatt som den man er , det man tror på osv her kontra hjemme. Jeg innbildte meg at Norge ( selv med litt rasisme) var ganske tolerante i forhold til andre religioner, men opplever faktisk at her nede ( muslimsk land) så møtes vi med større toleranse og respekt enn hva vi møter andre hjemme.

 

Jeg oppfatter Norge mindre barnevennlig nå enn hv jeg gjorde før jeg flyttet. Før tenkte jeg på ammefri, permisjoner osv. Her derimot er det alltid 5 barnestoler på en resturant, park på hvert gatehjørne, kelnere som lurer på hvorfor en kommer uten barna - må jo ta dem også med, selv på fine resturanter osv. De holder dørene åpne for gravide og hjelper å ta varene opp på handlebåndet i kassen osv... Alle kjøpesenter har ammerom...

 

En annen ting som virkelig forundrer meg er at vi mener at innvandrere til Norge må tilpasse seg, lære seg norsk, følge skikker og normer, være glad for at de har fått oppholdtilalelse i Norge osv i samme sleng som de sutrer og klager i utlandet selv. Jeg er enromt overrasket over hvor mye nordmenn i utlandet sutrer og klager.. De klager på alt, fra trafikken, til folkene, til lovene, normene, skolene, barnehagene, at ting tar tid...I noen samlinger av nordmenn har jeg rett og slett vært flau.

 

Så der ja....hehe, kan holde på en time eller to til jeg ser jeg. Tror derimot at jeg velger å gi meg her.

[blond]

Takk for svar! Tror vi fastgrodde nordmenn har godt av å høre andres perspektiv på hvordan vi lever.

(tar gjerne imot flere)

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg har lært meg å sette pris på de fordelene vi har her i landet. Er vel mer fornøyd med hvordan systemet fungerer enn det jeg var før. Ser jo at ting ikke er perfekt, men det er de ikke andre steder heller. :-

Nå bodde jeg bare i sverige, men det er faktisk forskjeller:-P

[Anonym bruker]

Nordmenn har blitt mye mer snobbete på de årene jeg har bodd utenlands. Tror de er de beste i verden, og at det ikke er noen over eller ved siden. Dette har blitt verre og verre for hver gang jeg har kommet hjem.

Jeg synes det er kvalmt, og jeg skjemmes litt over holdningene til mine egne.

 

Jeg har spesielt lagt merke til holdningene rundt svangerskap og fødsel. Norske kvinner vil ha og ha, mer og mer.

Her jeg bor er vi vant til så lite, at jeg synes norske kvinner er storforlangende og bortskjemte.

 

Norge er et lite land, og jeg synes nordmenn gjør seg mye større enn de er mange ganger.

 

[Anonym bruker]

Har lyst til å legge til at litt ydmykhet ikke hadde skadet.

;-)

anonym 18:55

[Meesah og HattiFnattene♡]

onmorepls: Norge er faktisk veldig lite barnevennlig. Det har du helt rett i.. tror ikke man egentlig legger merke til i hvor stor grad innstillingen i norge er at barn skal sees, men ikke høres. Og alt er lagt opp etter Den Store Malen om hvordan rekkefølge ting skal gjøres. Likevel så synes jeg vi er heldige her da:-)

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd å bli sett ned på etter at jeg flyttet. Det er som om nordmenn legger skylden på meg for ting som skjer i mitt nye hjemland. Det irriterer meg noe helt grenseløst! Jeg er da vel norsk selv om jeg bor i utlandet!!

[blond]

Dette hørtes rart ut. Og trist for deg at venner oppfører seg så merkelig.

[Northernlights]

Åh, det er MYE som har forandret seg på de årene jeg har bodd i utlandet. Er enig i det meste som er skrevet. Du ser ikke forskjellene før du har vært borte ei stund.

 

Jeg synes det "norske" særpreget har forsvunnet mer og mer, og føler vel at det har blitt litt "kaldere" på en måte. Egentlig vanskelig å beskrive.

 

Men det kan jo godt være at jeg har forandret meg også ;o)

..og at det har like mye av "skylda"? Nå tror jeg at det kan ha mye å si, når man bor i et annet land, at det preger en like mye; det setter jo spor, dette nye hjemlandet også!

[Tokatter_USA]

Jeg syntes dette var et vanskelig spørsmål, og derfor svarte jeg ikke på det med en gang. Delvis fordi jeg har vært borte så veldig lenge - 25 år -, og delvis fordi jeg ikke har flyttet hjem igjen.

 

Jeg har lyst til å fortelle om en liten samtale jeg hadde i helgen med en amerikansk dame som en gang i 70-årene bodde på en seter på Vestlandet (og skrev en bok om det og ble intervjuet av Erik Bye på TV). Hun sa: Det er trist, for mange av stiene hun pleide å gå på er borte, for de brukes ikke mer, og norsk ungdom er overvektige. Hun sa at nordmenn pleier/pleide å si at amerikanere er så tykke, men nå går nordmenn dem en høy gang.

Jeg sa meg enig, og la til at da jeg forlot landet, var norsk ungdom en ganske naturlig flokk, sunne og friske, ikke mye sminke, slanke og veltrente, solbrune og spenstige. Men nå er de bleke (eller solarium/spraytan-brune), dvaske og småfete, har blekblondt, glattet hår og masse sminke.

 

Vi fikk ikke tid til å snakke mer, bortsett fra å legge skylden på fast food, computere og masse TV-kanaler.

 

Jeg synes egentlig Norge er blitt veldig amerikanisert, samtidig som nordmenn kritiserer amerikanere og USA mer enn noensinne.

 

Jeg har lest innlegg på Din Baby som uttrykker hat overfor USA, samtidig som innlegget er pepret med amerikanske ord og uttrykk.

 

Dette er jo ikke noe nytt, men det er mer av det enn noensinne. Jeg leste en kommentar som min 18 år gamle niese skrev på facebook (ment for venner og venninner, så jeg regner med det er sånn de snakker), og flere av ordene var engelske enn norske, selv om de engelske hadde fått norsk skrivemåte og/eller endelser.

 

For meg er fordelen at jeg behøver ikke å slite med å finne norske ord for alt mulig, for jeg kan bare bruke de engelske! Alle forstår!

[blond]

Det har nok skjedd mye siden du bodde i Norge, ja. Noen av tingene du nevner skyldes samfunnsutviklingen generelt, folk blir mer og mer like verden over, kanskje.

 

Du er sikkert i Norge av og til? Er det noe du savner fra Norge? Noe bra vi har som du ikke har der du bor eller noe du er glad dere ikke har?

 

Jeg synes Norsk språkråd kunne være mer på banen for å lage konkurranser for å finne gode norske ord og uttrykk i stedet for at mer og mer blir fornorskede uttrykk fra engelsk. Språk/kultur/identitet har nær sammenheng.

[Tokatter_USA]

Jeg synes likhetene er blitt mange, ja, mellom Norge og USA i hvert fall. Sånn sett er det lettere å bo her nå enn det var. Da jeg kom hit var det ikke mulig å oppdrive god kaffe, god sjokolade, god vin eller godt brød, men nå er alt sånt lett å få tak i, selv i en liten by i Iowa, hvor jeg bor.

Og nordmenn spiser taco og sushi som om det alltid har vært en del av det norske kosthold.

 

Amerikanerne kan ikke så mye mer norsk enn de gjorde før ;-), men som sagt, nordmenn forstår og bruker mye mer amerikansk/engelsk. Amerikanere (sånn jeg ser det) er også blitt mer obs på verden rundt dem og vet mer om andre land og folk.

 

Så det jeg savner fra Norge er naturen og det naturlige forholdet nordmenn, tross alt, fremdeles har til den. Hvis man går en lang skitur en helg, hører man ikke fra andre nordmenn (tror jeg da!) at, wow, kan du gå på ski!!!

 

Nå er det fantastisk flott natur i USA også. Men naturen er ikke en del av folkesjelen som den er i Norge.

 

Jeg synes fremdeles dette er et vanskelig spørsmål. Jeg har bodd her for lenge til å generalisere. "Amerikanere" er liksom noe annet enn de menneskene jeg er blitt glad i, som er en del av livet mitt, som jeg elsker, som er individer. Min mann og min datter er amerikanere, det samme er alle mine aller beste venner.

 

Mine sterkeste inntrykk av hvordan nordmenn "er" nå kommer faktisk fra DiB.

Det høres sikkert skummelt ut! Jeg overser det mest negative, og regner med at selv om de rasistiske stemmene prøver å overdøve, er de likevel i mindretall.

Men det jeg er glad for å se, er at mange mer liberale synspunkter matcher de jeg kjenner igjen herfra. Det er mange tolerante stemmer på DiB, og som regel har jeg sjelden noe å tilføye. Norge har måttet vokse opp fort når det gjelder rasespørsmål, men jeg synes det ser ut til at det går ganske bra. Ikke problemfritt, men ganske bra.

 

Jeg er forresten altfor sjelden i Norge! Nå er det to år siden sist, og jeg skal virkelig prøve å komme hjem en tur i sommer. Min lille fireåring snakker norsk med TJUKK amerikansk aksent!

[blond]

Jeg har lært mye av dib. Ikke så mye konkrete ting, men mye om hvordan folk oppfører seg, jeg ser hvordan folk endrer seg ettersom hvor lenge de har vært der, hvordan de sosiale lovene utformes og påvirker omgangstonen og forventningene. Jeg synes det er spennende å være på dib når jeg ser forbi det åpenbare. Bortsett fra fellesnevneren "barn" kan man lure på hva som gjør at folk søker nettfora. En ting kan være ensomhet og kjedsomhet, man søker andre i samme situasjon, man trenger bekreftelse på seg selv og få lettet på trykket ved å dele frustrasjoner eller bekymringer. Du har sikkert rett i at en del av det avslører norskheten, at man kan se mønstre i hvordan nordmenn tenker og holdningene våre.

 

Det er ofte slik at man identifiserer seg ikke like mye med "nordmenn" som med vennene sine. Vi er nordmenn, men mest av alt er vi individer.