hormonutbrudd i uke 35+3

[Tilde mai -09 + spire okt -10]

Har egentlig overhodet ikke vært hormonell i løpet av svangerskapet(hvis man ser bort fra de første ukene da samboer var overbevisst om at jeg var gravid lenge før vi tok testen, bare fordi jeg gråt da en italiener tok gull under 50 km kappgang under OL. Der og da var han overbevist om at jeg var gravid, og det stemte jo;))

Men resten av svangerskapet har jeg overhodet ikke vært hormonell, samboer har sagt at jeg har hatt mindre "utbrudd" under svangerskapet enn ellers så jeg har vært strålende fornøyd(er et etterlegtet barn det her;) Nå er jeg på hytta på fjellet sammen med søstra mi og mannen hennes., mamma og pappa, foreldrene til mannen til søstra mi og søstra hans og mannen.Mens samboer er på Geilo og arbeider i påska. I går og i dag har tårene trillet uten at jeg riktig vet hvorfor. sikkert en sammenheng med at samboer er langt borte og at jeg synes det er kjedelig å ikke være med på skiturer md resten av familien, men summa sumarium så synes jeg veeeelldig synd på meg selv.Går rundt og frykter at jeg kan føde når som helst, vet ikk helt hvorfor, men de siste dagene tolker jeg alle tegn dit hen at nå er fødselen ikke langt unna.I dag har jeg hatt mensmurringer og må hele tiden på do(ikke bare for å tisse)

Kan man ha mensmurringer siste del av svangerskapet uten at det betyr at fødselen snart er i annmarsj? Tror jeg er mest redd for at fødselen skal starte her på fjellet og at jeg ikke rekker ned til nærmeste sykehus som er lillehammer og at min kjære ikke rekker å komme fra geilo i tide. Av alle ting skal jeg jo egentlig føde på AHUS. Nei får komme meg ut litt få litt frisk luft og håpe at hormonene slipper taket og at je ser lysere på det. Jeg vil egentlig reise hjem i dag, men mamma og pappa som jeg sitter på med vil ikke reise før i mårra.

Er skikkelig lei!

 

[Ulle-m-Gullet-&-et-frø]

Jeg har hatt mensmurringer, nedpress, vonde kynnere og det som er siden uke 28, og jeg sitter her enda i uke 35+5 like gravid Hehe. Har også gått med åpning de siste to ukene uten at det har skjedd noe.

 

Det at du flyr på do hele tiden kan jo være av at du har kost deg med litt ekstra god påskemat og godter. Jeg merker at nå på slutten kan jeg så vidt se på et godter uten å få løsmage eller halsbrann.

 

På slutten av graviditeten og når fødselen nærmer seg så tror jeg det er normalt at man bir litt mer bekymret og at man ''leter'' etter tegn på at noe kan være i gjære. Og mange vil nok oppleve at kroppen oppfører seg anderledes de siste ukene før fødsel siden den gjør seg klar.

 

Men såklart hvis dette bekymrer deg veldig så kan det være en ide å snakke med noen av de du er sammen med på hytta. Kanskje din mamma kan ''trøste'' litt.

 

God påske

[Tilde mai -09 + spire okt -10]

Takk for støttende svar;) Trengte det nå følte jeg;) Mamma og pappa ble med meg og gikk en tur på beina så det halp litt på humøret kjenner jeg, og betryggende å høre at mensmurringer ikke nødvendigvis betyr at fødselen snart er i gang! Er ikke helt klar for det føler jeg!

God påske til deg også!

Hvor skal du føde? ser vi har termin ikke mange dager fra hverandre;)

 

 

[Ulle-m-Gullet-&-et-frø]

Jeg skal føde på St.Olavs Enn du?

 

Jeg merker også faktisk at jeg er mer nærtagen nå på slutten, har heller ikke hadd noe særlig med hormonutbrudd ellers i svangerskapet, men nå på slutten kan jeg bli fortere sint, trist, ta til tårer osv. Tror det kan ha en sammenheng med at kroppen, hode og sjela er sliten. Kan ikke huske sist jeg sov en hel natt uten å måtte gå på do vær time. Og akkurat i det jeg har funnet en kjempe god stilling etter mye knøing fram og tilbake begynner babyen i magen med gymnastikk. Og da er det opp på do igjen siden det kjennes ut som om han headspinner på blæra.

 

Jeg må innrømme jeg mange ganger har lurt på om jeg kommer til å føde pga alle murringene, kynnerne og nedpressen. Trodde til og med at jeg lak fostervann igår for det ble plutselig fryktelig vått i trusa mi, men til min store forvilelse var det en urinlekasje og da kom tårene fort for syns det var både flaut og ekkelt. Heldigvis har det ikke skjedd igjen, men nå kniper jeg for harde livet i allefall, hehe.