Brødrene løvehjerte; for skummelt for sarte barnesinn?

[Gjest lakrisbåt]

Husker ikke hvor gammel jeg var da jeg så det selv, og har ikke sett det siden jeg var liten.

 

Hvor store bør de være?

[Mom2Two]

Leste den første gang for eldstemann før han var 6.

[Mamma'n til gutta boys™]

Eldste gutten min var 5 år da vi så brødrene løvehjerte på teater. Han syntes det var kjempespennende. Måtte forklare en del underveis, men det gikk greit, Han var ikke redd. Da vi opdaget at serien går på tv nå, ble han helt i 100;) Han er veldig facinert av denne historien. Lillebroren på 3,5 så også på serien på tv i går,,men tror ikke han skjønte så mye. men le ihvertfall ikke redd;)

 

Selv synes jeg det er en kjempetrist og fin historie. Satt med tårer i øynene under 1. episode i går

[Gjest lakrisbåt]

ok, det høres rimelig ut, tror jeg... det kom på like etter barne-tv i kveld, så jeg slo av ganske raskt. Så tenkte jeg at jeg kanskje var litt overbeskyttende, men det er kanskje lurt å lese boka i første omgang ja:) Litt for liten enda og ikke spesielt tøff i trynet;)

[Gjest lakrisbåt]

Vi kunne aldri latt vår få se det i en alder av 3,5. det hadde vært veldig traumatisk, he he. I en alder av fem er fremdeles emil i gråsonen, til tross for vår entusiasme:)

[Tommage♀♂]

Åh, leste nettopp boka for første gang jeg, gråt så tårene sprutet etter 3 sider, hehe=) Leste med gråten i halsen første halvdel, lettere sentimental neste halvdel, og så gråt jeg høyt på slutten igjen.

Tror nok ikke jeg klarer hverken å lese boka eller se film/teater med ungene før de er ganske store jeg!=/

[Mrs. Bouquet]

Den ble lest høyt for oss på skolen. Jeg syns det var en kjip historie, for trist og forvirrende for mitt barnesinn. Jeg kommer ikke til å presentere boka eller filmen for mine barn.

[xxxJulianexxx]

Jeg lot seksåringen min se filmen. Den gjorde stort inntrykk, men han ble litt redd for drager etterpå. Tror egentlig ikke han skjønte så mye om det med døden. Heldigvis har jeg klart å overbevise han om at drager ikke finnes.

 

Filmen er jo pyntet litt på. I boka begår jo lillebroren selvmord for å kunne møte storebroren sin. Egentlig altfor mye sykdom, ondskap og død etter min smak.

[EinFrosk]

Det kommer ann på barnets grep på fiksjon og virkelighet. Jeg synes faktisk dette er en historie fyllt med håp jeg da. Jeg har en morbid side og har hatt det siden jeg var barn, så jeg ser liksom mest det vakre i det. Stakar datteren min om hun ikke er samme type, for her blir det nok mye Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte;-)