Anonym bruker Skrevet 10. april 2009 #1 Skrevet 10. april 2009 Huff, denne graviditeten har ikke vært lett. Vet ikke om det er hormoner eller manglende følelser som har skylden. Det begynte egentlig før jeg ble gravid, men har blitt veldig forsterket nå når jeg gravid. Det begynte med at jeg tvilte på følelsene mine ovenfor kjæresten min. Vi hadde det topp til å begynne med, men så begynte jeg å føle meg litt fanget, og savnet uavhengigheten min. Ikke noen andre gutter eller noe sånt jeg har lyst på, bare det å bare være meg, og gutten jeg har fra før. Samtidig så tenkte jeg at kjæresten min er jo kjempe snill, og gjør jo alt for meg, nesten litt for mye noen ganger. Så jeg valgte å fortsette forholdet. Så ble jeg gravid, veldig fort etter at vi begynte å prøve på det. Begge ønsket seg barn, men jeg ser nok nå i ettertid at mitt ønske om et barn til har fått meg til å kanskje ta et valg jeg ikke burde ha gjort. Kanskje er ikke følelsene mine for kjæresten min sterke nok til at forholdet holder. Sliter med veldig dårlig samvittighet ovenfor både kjæresten min, gutten min og den kommende babyen. Oppfører meg ikke noe greit mot kjæresten min, krangler for å krangle, og vil ikke at han skal kose med meg. Uff, vet ikke om dette vil endre seg med tiden, når svangerskapet er over, men akkurat nå har jeg det ikke så godt med meg selv. Gleder meg til babyen kommer, men gruer meg også. Takk for at du leste. HI
Anonym bruker Skrevet 12. april 2009 #2 Skrevet 12. april 2009 Du bør seriøst ta deg sammen. Herregud, syns synd på mannen din. Som du selv sier så er han kjempe snill, og det er ikke han som irriterer deg. Er bare noe du tror. Enten bør du komme deg til psykolog eller så bør du kanskje la denne mannen din få komme seg bort fra deg. Tror ikke han synes det er så greit å være rundt en halvt psykopat som kun psyker han ut ved å krangle og ha en sur stemning i huset.
Anonym bruker Skrevet 12. april 2009 #3 Skrevet 12. april 2009 Jeg var sint og ugrei gjennom begge svangerskap - hormonelt, trur jeg, for nå har jeg ingen forklaring på det!! ...men det har mye godt ødelagt forholdet vårt, dessverre... Seriøst, ta deg sammen eller flytt. Han kan "backfire" som min mann gjorde - alt var "bra" lenge, dvs han sa ikke høyt at han syntes det var fælt, men nå straffer han meg. Eller, han gjør det ikke bevisst, han bare føler at alt er endra, og følelsene er endra. Han vil ikike gifte seg lenger, han vil ingen ting. Veldig vondt, og jeg er skyld sjøl...!
Anonym bruker Skrevet 12. april 2009 #4 Skrevet 12. april 2009 Enig med 12.37 Var slik hos oss også... Det endte med at min samboer innledet et lite forhold (om jeg kan kalle det for det) et par uker før fødsel. Og jeg oppdaget det en uke etter fødselen. Det svei. Og vi har myyyyye å jobbe med nå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå