Kirke eller rådhus?

[Anonym bruker]

Vi skal gifte oss:) Men...jeg ønsker meg et bryllup i kirken, jeg synes det er mer høytidelig, Jeg ønsker å ha familie til stede da disse betyr en hel del for meg, jeg har en stor familie, han har ikke det.

Føler at dette her kan bli vanskelig framover. Han har ikke sagt noe direkte til meg, men bare fleipet med at vi kan stikke til byfogden i morgen for å få det formelle gjort, men jeg tror det ligger mer bak den fleipete tonen hans enn som så...

Det er ikke slik jeg ser for meg å bli gift...da kan jeg likeså godt la vær, heller være sambo.

Det er en dag i livet som er spesiell, og jeg har lyst å stille i full feststas, for han virker det som om det er hipp som happ.

 

Det er sikkert flere som er/har vært i denne situasjonen, og hvordan møtes man på halvveien da? Jeg er ikke spes. avhengig av kirken, men føler det ikke blir skikkelig om det ikke er tradisjonelt...

Har aldri vært med på seremoni på rådhuset, så jeg vet faktisk ikke hvordan dette foregår...

[Anonym bruker]

Er man kristen = kirke. da kan man faktisk gi løftene sine foran en Gud man faktisk tror på, i stedet for å gjøre som de aller fleste. Hykle.

 

Ikke kristen= tinghuset (som faktisk er høytidelig), human-etisk, sosialhumanistisk vielse, unitarisk vielse, vielse i utlandet (ambassade), for utenlandsk rett.

[Gumman :-)]

Dersom dere ikke er kristne, kan dere vurdere å bruke vigsler fra human-etisk forbund. Det skal vi. Man får velge et sted som betyr noe for brudeparet og påvirke seremonien i stor grad. De bryllupene jeg har vært i med human-etisk vigsler har vært vakre, høytidelige og personlige!

 

Ellers er det vel ikke noe ukjent fenomen at mannfolka ikke er like ivrige på bryllup som oss jenter. Det trenger selvfølgelig ikke bety at de ikke vil gifte seg, men at de ikke liker all oppmerksomheten og styret rundt det, samt at de ofte tenker mer budsjett enn det vi gjør.

 

Uansett er vel det første du må gjøre å ta opp dette med samboeren din. Først når dere snakker åpent sammen, kan dere finne ut hva dere vil og om dere kan møtes på halvveien noe sted. Det er da vel ingen grunn til å gå rundt å bekymre seg for noe som muligens ikke engang er et problem. Sett av tid til en prat, rett og slett. (gjerne under en god middag med en flakse vin til for å komme i stemning).