Hvordan fraktes kiste fra utlandet til Norge?

[Anonym bruker]

Om man f.eks dør i Hellas, hvordan fraktes kista hjem til Norge? Charterfly? Cargo? Noen som vet? Evt link til dokument?

[Anonym bruker]

Med fly. Hva slags type kan variere.

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar, men jeg skjønte jo at det blir brukt fly. Jeg lurte på hva slags. Er det lov å frakte lik i samme fly som passasjerer/turister?

[Anonym bruker]

Ja, det er lov.

[Anonym bruker]

Går som vanlig A-post.

[Anonym bruker]

Ja, som jeg skrev, hva slags type fly kan variere.

[Sånn kan det gå]

Da svigerfar døde valgte vi å la han bli kremert og så tok vi selv asken med som håndbaggasje faktisk.

[Anonym bruker]

Hadde blitt jævlig kjipt å bli stoppa i sikkerhetskontrollen og mista den i bakken da...

[Sånn kan det gå]

Hvorfor skulle det være mere sjanse for å miste den i bakken enn noe annet en bærer på? Og det hadde jo ikke skjedd noe med den om den hadde ramlet ned heller da. Var jo ikke slik at det var en knuselig krukke, eller noe med løst lokk vi bar omkring i hendene da.

[MK73]

Kisten sendes som frakt, og plasseres i lasterommet på det aktuelle flyet, så det kan gjerne være et vanlig passasjerfly.

[Anonym bruker]

Dæven, da kan det jo bli liklukt av LV-kofferten min da??!??!

 

Fyfaendetantejegikke blurk....

[MK73]

Jeg kan berolige deg med at det finnes ordninger som sikrer at det ikke skjer.

 

Så håper jeg du aldri kommer i den situasjonen at noen du er glad i blir sendt hjem i kiste, på fly, for da slipper du å bekymre deg for eventuell liklukt i nærheten av andres kofferter.

[Anonym bruker]

Jeg ble enke i en alder av 22. Han var britisk og kom hjem i et fly fra Afghanistan. Sånn før du hugger hodet av noen som bare slo an en spøk som var ment som ironi.

[Gjest]

Vet du. Du får være litt mindre vulgær i spøkene dine da, så kanskje de blir godt mottat?

[Anonym bruker]

Ser nå at det var en dårlig spøk, så det beklager jeg. Jeg har litt svart humor, det er min måte å overleve på rett og slett.

 

Ville bare at hun over skulle vite at jeg faktisk har fått noen jeg elsker hjem i en kiste med flagg over så hun ikke skulle tro jeg var følelsesløs. Det er jeg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg tror slett ikke du er følelsesløs og alle kan forsåvidt komme med upassende spøker. Jeg overlevde på galgenhumor da mannen min døde, så jeg skjønner den.

 

Kondolerer med tapet av mannen din. Det er tøft å bli ung enke.

[Gjest]

Hvorfor ble jeg anonym der da? Det var slett ikke meningen

[Anonym bruker]

Jeg tror den humoren jeg har utviklet er en forsvarsmekanisme, jeg gjør meg litt kald og flåsete, men gråter når jeg er alene. Jeg gråter fortsatt veldig mye 3 år senere.

 

Ja, det har vært utrolig tøft. Det verste er barnet han aldri fikk møte og som aldri fikk møte pappaen sin. Han skulle hjem 5 dager etter at det skjedde. 5 dager.

 

Takk for kondolansen. Ville ikke støte noe med den spøken, ser jo nå at den var vulgær og at ikke alle har slik humor som jeg har:-(

[MK73]

Heisan.

 

Skjønner godt at du tyr til svart humor, og beklager at du har opplevd å miste mannen din, og det til og med i så ung alder.

 

Jeg var innom tanken på om du mente det ironisk, men det er jo det som er vanskelig med det skrevne ord - det er åpent for tolkning.

 

Som 14-åring hentet jeg, sammen med min mor og min lillebror, min far på flyplassen, han lå i en trekasse merket "human remains". Hadde du ikke hatt din historie og i stedet vært en av de som bare slenger dritt her inne så ville du hatt godt av å få en tilbakemelding.

 

Nå er du ikke det. Jeg beklager tapet ditt.

[Anonym bruker]

Joda, jeg fortjente å få den tilbakemeldingen, for det jeg skrev kunne virke støtende på mange. Dessuten er det som du sier, det er vanskelig å catche ironien i det skrevne ord... Det kommer ikke alltid ut akkurat slik som man har tenkt det dessverre... Jeg mente i hvert fall ikke å støte noen, og det er jeg oppriktig lei meg for at jeg gjorde.

 

Leit å høre om pappaen din. Må ha vært utrolig tungt å mist faren sin i så ung alder. Av og til tenker jeg at det er i tenårene man trenger foreldrene mest.

 

Jeg greier ikke en gang tanken på å finne en annan mann enn han. Tenker at jeg heller vil leve alene med jenta mi, og er så utrolig takknemlig for at jeg har henne. Hvor kllisjèaktig det enn høres ut, så føles det som å ha en bit av han. Jeg ser så mye av han i henne.

[Gjest]

Det er tøft å oppdra et barn alene, og det er tøft at barnet aldri vil kjenne pappaen sin. Det er en sorg jeg kjenner på nesten daglig. Samtidig er det veldig godt å ha noe igjen etter han, som du også sier.

 

Lykke til videre

[Miss Misantrop]

 

Det er ikke mange flyselskaper som frakter kister. De trenger nemlig kjølerom for å gjøre dette over grensene. SaS og KLM vet jeg gjør det. Noen land er det nesten umulig å få en kiste TIL. F.eks. Canada pga veldig strenge regler for frakt av kjøtt (Det hørtes ille ut... men sånn er det)

[Anonym bruker]

Leit å høre at du har vært gjennom det også, Teline.

 

Ja, det er utrolig vondt å vite at hun aldri en gang har møtt ham og omvendt. Det er faktisk nesten det som gjør mest vondt. Men hun vil alltid være halvparten James heldigvis:-)

 

Hvem hadde trodd man skulle bli enke før man omtrent har startet ekteskapet..

 

Lykke til videre til deg også

[MK73]

Jeg skjønner godt at du føler som du gjør mhp fremtiden. Som du så godt vet tar det ofte mange år å komme over de virkelig store tapene vi opplever i livet.

..og det er ikke en klisje, du har fortsatt en del av mannen din i jenta deres, og det kommer du alltid til å ha, heldigvis.

 

Så er det jo også slik at du ikke trenger tenke på andre menn før det eventuelt kommer "av seg selv", om det er om 6 måneder eller om 10 år. Du må uansett bli klar for det før det er vits i å prøve, så når det er aktuelt vet du naturligvis best selv. Det er du som vet hva som er best for deg og jenta di, ingen andre (uansett hva velmenende familimedlemmer, venner eller naboer måtte mene).

 

Ønsker dere to alt godt i tiden fremover!

[Anonym bruker]

Tusen takk:)

 

Begynner faktisk å bli litt lei av velmenende venner som skal "set me up"... Det skjer med jevne mellomrom. Hele meg stritter imot. Det vrenger seg i meg ved tanken, og jeg blir faktisk nesten fysisk dårlig ved tanken på at en annen mann skal ta i meg eller se på meg på den måten. Helt sant. Høres rart ut, men jeg takler det bare ikke. Jeg var bare hans, og kan jeg ikke være det, vil jeg ikke være noen andres heller. Da er jeg heller alene.