Har jeg kansje vært litt hard?

[Gjest]

Diskuterte en dag vekt og vektreduksjon med ei venninne som er litt overvektig. Hun er ikke veldig stor, men såpass at det er grunn til å ta et "tak" som jeg sier før hun ender opp med et skikkelig problem.

Dama var normalvektig for noen år sia, har ikke barn og derfor er det heller ikke svangerskap eller lignende som kan for vekta. Samboeren hennes er også litt overvektig, de spiser rett og slett mye. Maten de spiser er heller ikke junkfood, det er i det store og hele sunn mat stort sett, men de er også glad i det søte og venninna mi drikker fryktelig mye brus av type Pepsi Max.

 

Jeg har selv redusert vekta mi på kort tid ved å trene og legge om kosten, jeg sa rett ut til henne da hun begynte å klage: så fram til at det ikke er sykdom som fører til overvekta så er det egentlig kun selvkontroll og disiplin som kreves for å gå ned i vekt, du må rett og slett ta deg litt sammen hvis du vil ned. Ofte brus og snavling, trene litt mer å sørge for at du ikke spiser mer enn du forbruker, du MÅ på minus når det gjelder kalorier hvis du skal ned.

Var hun selv som ba om råd da, vel og merke. Men jeg er lei av å gå rundt grøten. Hun virker litt sur og snurt....men det er jo et faktum at det hjelper fint å syte og klage på vekta mens man hiver innpå 4-5 vaffelplater for svingende!!

Har jo selv opplevd at HUN den gang jeg var undervektig sa: du er nødt til å begynne å spise, du er jo bare skinn og bein! ( og hun hadde jo rett i det, stress og for lite mat gjorde meg til et fugleskremsel).

 

 

[Gjest]

Man bør ikke spørre hvis man ikke vil høre svaret og siden dere er venninnner, hun har tidligere kommentert din vekt, bør man kunne si såpass. Om enn så hardt det er å få høre.

[Gjest]

Sånn jeg tenker også. Ekte venninner lyver ikke når man blir spurt.... Jeg prøver jo å si det med litt varme...men det må jo sies når man blir spurt. Og er er jo litt bekymret for helsa hennes hvis dette fortsetter. Med tanke på at hun vurderer å begynne med barneplanlegging osv.

 

 

[Tøysetipp]

Vanskelig å svare på siden det ikke står noe om toneleie, ansiktsuttrykk etc.(måten det ble femstillt på)

 

Jeg ville ikke blitt sint eller irritert når venninner klager over vekten sin, men oppmuntret om det var det de hadde behov for. Eller le litt med, og si at livet består av så mange fristelser at det jaggu er vanskelig å motstå. Det kommer jo an på hvordan det fremstilles også. Sutring er sjelden særlig sjarmerende, men med selvironi og litt humor på egen bekostning så stiller jo saken seg litt annerledes.

 

 

[Gjest]

Problemet er at hun er blotta for selvironi....jeg har plenty og fleiper heftig ang. mine skavanker..

[olla]

Spurte hun, må hun tåle å få et ærlig svar. Og i alle fall om man poengterer at dersom det ikke er sykdom som gjør det, så vil jeg jo si at du gav henne tips, og kanskje hun synst du var hard, men hun trengte det kanskje??

[LilleMalin♀♂♂]

Ugl@, jeg synes du svarte henne helt fint. Ærlig talt, dersom man bare får høre det man helst vil høre så kommer man jo inget sted! Jeg ble i alle fall motivert av å lese hva du skrev, jeg sliter med litt ekstra etter fødsel nr 2 og det hjelper visst ikke å prøve å skremme bort flesket med sjokolade!!?? Merkelig;) Kanskje jeg må forsøke å få opp pulsen en dag...

[Odine!]

Hvis hun oppfattet som om du skjente på henne, så kan det være at hun gikk i forsvar.

 

Når man spør, må man regne med svar, men kanskje hun ville fått bedre motivasjon hvis du fortalte om egne erfaringer - hvor vanskelig det var å komme i gang, og hvor glad du er for at du la om livsstil. Jeg tror det kunne ha virket bedre enn en skjennepreken.

[Gjest]

Måten jeg sa det på var langt fra noen skjennepreken. Jeg brukte meg selv om eksempel også. Var jo en forholdvis lang samtale jeg ikke kan gjengi her inne i detalj.

Jeg har selv måtte ta meg sammen pga at vekta mi økte og kroppen var i ulage fysisk pga for lite trim og for mye kos med mat, dette forklarte jeg også til henne, at det var ikke mye som skulle til, men man må være villig til å ofre litt og stå på for å nå måla sine. Som jeg da: no pain, no gain....sånn er det bare. Trening og kostholdsomlegging er knalltøft første 3ukene, så blir det gradvis lettere og mer en vane.

 

 

[Little Dreamer]

hva med å snakke med henne om det.Altså spørre om hun syntes du var for hard?

[Gjest]

Får gjøre det...målet er jo ikke å såre, men å motivere henne :-) Var gubben her som ga meg et vennlig men bestemt "spark bak"....og det er temmelig tøft gjort av en mann....er jo kjent sak at menn ikke bør kommentere vekt og kropp til kvinnene sine....