til dere som ser ned på overvektige.

[Anonym bruker]

Kjenner dere noen som er overvektige?

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig. Og det er J. kjipt... trist og vanskelig

[Anonym bruker]

HI her, jeg måtte bare spørre om dere nomalvektige som ser så ned på overvektige kjenner noen som sliter med vekten? siden dere tror at alle spier snop hele tiden og bare spiser søppel mat. Hvordan vet dere dette? Ja det finnes noen jeg sier noen som bare syter og klager og ikke gjør noe med sitvasjonen og ja det er iriterende. men det er like mange forskjellige overvektige som det folk. ingen er like.

Jeg er heldig jeg har gått ned mang kg og er tynn i dag så jeg kjenner saken fra begge sider kan man si.

 

jeg selv iriterer meg grønn over folk som røyker, synes de er forutsigbare, møkkete og stinker. men jeg ser da ikke ned på synes at de ikke har livest rett.

[Anonym bruker]

Jeg er sååå enig med deg!!

 

Jeg har 40 kg for mye, men er på vei ned. Har gått ned 7 kg på noen mnd nå.

 

Blir ganske så sint/frustrert/oppgitt nåt folk dømmer meg nå.

Folk kan jo ikke vite om man er i en prosess eller ikke !!

 

 

[Anonym bruker]

en ting som faktisk er iriterende er når folk du aldri har hilst på men har sett i nabolag osv plutselig hilser på deg og vil snakke med deg.

inviterer deg på homepartis, osv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner folk som er overvektige. Også er moren min det. Hennes overvekt kommer fra mange år med overspising og bulimi. Hun har holdt på i perioder nå i snart 30 år. Hun går på medisiner som gjør at hun ikke klarer å gå ned i vekt. Min beste venninne er det. Hun ble foret opp på boller og kakao av moren sin.

 

Men jeg ser ikke ned på alle som er overvektige. Jeg er fullstendig klar over at mange sliter med sykdom som gjør at de er det. Jeg har selv PCOS, men er normal.

 

Men jeg ser ned på overvektige foreldre som kommer gående med overvektige barn (fra 6 år og oppover). Kan da ikke annet enn å synes synd på de ungene og tenke mitt om foreldrene..

[Anonym bruker]

men bør du da heller ikke tenke at det kan være noe genetisk? jeg har selv en baby på 11 mnd og er livredd for at hun skal bli overevktig. Jeg tar ingen sjanser på at hun skal bli tykk, jeg er type hysterisk mor, hun får ikke boller o.l. kommer ikke til å få kaker på mange år enda. Jeg lager all most frukt selv for da vet jeg at det ikke er sukker, lagd meste parten av barnematen selv, det ensete jeg ikke har lagd er grøten som er to måltider om dagen. Frøkna mi er stor selv om jeg ikke har gjort noe galt, jeg har mast hull i hode på helsestasjonen. jeg har krevd å få henne utredet på sykehus om det er noe som har gjort at hun er litt større enn gjennomsnittet hun ligger helt øverst på kurven.

Så om la oss si 3 til 4 år at frøkna skal få en hamburger, en pizza bit for familein skal ut å spise det er da normalt er det ikke? så møter jeg deg og da ser du ned på oss for vi tar med oss barnet ut å spise selv om du ikke vet når vi gjore det sist? eller hva grunnen til at vi spiser ute den dagen er?

[Anonym bruker]

Var selv overvektig og slet med en del ekstra kilo etter min graviditet.

Jeg levde et ganske så behaglig liv. God mat, noe snop innimellom (ikke noe unormalt) og trena kanskje et par ganger i mnd, men ikke noe fast. Gikk en tur ol..

 

Så slo det meg. Av alle jeg kjenner så er det slik at de fleste som er slanke holder seg i regelmessig aktivitet. De trener på treningssenteret, går til og fra jobben, eller er ute på turer med barna hele dagen. De har et aktivitetsnivå i jobben eller livet sitt som holder de i gang hele dagen.

 

Kjente jo på meg selv at jeg var langt fra så aktiv som de med betraktelig ferre kg. Jeg hadde det behaglig.

 

Så jeg kan godt innrømme at jeg var tjukk fordi jeg var lat.

 

Nå har jeg trent regelmessig flere ganger i uka (4-5) i en lengre periode og kan nok ikke kalle meg overvektig lenger. Og så lenge jeg fortsetter å holde med i aktivitet noen ganger i uka så slipper jeg nok å ende opp som overvektig igjen.

 

 

Ser ikke ned på andre overvektige, men får en stikkende følelse i hjertet mitt. Vet liskom hva de går gjennom. Men får også lyst å dra dem med ut på joggetur (gå tur i begynnelsen kanskje). For om man virkelig vil, så kan man virkelig få det til!

 

En ting som iallefall er sikkert. Det finnes ingen snarvei til en slank og fin kropp. vil man ha varige resultater må det innsats til.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Lykke til? for hva ???

[Anonym bruker]

Jeg er normalvektig selv, men har ei bestevenninne som er overvektig. Kunne aldri falle meg inn å se ned på noen av den grunn! Hvorfor skal jeg gjøre det? Spiser ikke spesielt sunnere enn henne heller, men legger ikke på meg så lett..

 

Har ingen interesse av å dømme noen ut fra utseende. Selv om venninna mi har noen kg for mye, er hun da ei flott, pen og hyggelig jente:)

 

Amen.

[Anonym bruker]

....

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner flere som er så sykelig overvektig at de får /har fått dekket slankeoperasjon. Og ja, de spiser fortsatt usunt.. Det er jo mulig ikke alle er slik, men det er lett å se ned på enkelte av nettopp denne grunnen.

for det er jo så "synd" i de som er overvektige...

[Anonym bruker]

Jada, kjenner flere overvektige og ser ikke ned på dem. Men problemet er her også som regel mer i inntak enn i bruk av kalorier. DET er hovedsaken for de aller, aller fleste overvektige. Jeg hørte noen leger en gang som sa at faktisk er genetikk en meget sjelden grunn til overvekt, det er som regel kostvanene som er grunnen. En kan arve overvekt, ja, men det er fordi en arver kostvanene til foreldrene.

 

Og ja, jeg forstår godt det med medisiner som kan føre til overvekt, men det er noe helt annet. Den eneste med medisinbruk og overvekt jeg kjenner, har diabetes. Og det skulle jo ikke føre til overvekt?

 

Veldig greit å skylde på noe utenfor ens kontroll, men i bunn og grunn er det matinntaket som er grunnen. Og jeg synes synd på barn som du ser er overvektige, og så ser du foreldrene med samme problemet. Da VET en at det er kostholdet i de aller fleste tilfellene.

 

Og en ting jeg ser er den der forbindelsen mellom mat og kos; hvorfor? Her tror jeg mye av problemet ligger.

 

Jeg forstår at det ikke er lett å gå ned i vekt, og at en kanskje har hatt problemet siden en var liten, pga SINE egen foreldre igjen.

 

Jeg ser ikke ned på dem som er overvektige, det betyr ikke at jeg ikke klarer å koble årsak og virkning.

 

Selv har jeg uvanen at jeg røyker, og jeg innser og VET at det er grunnen til dårlig form, fare for sykdommer osv. Og ingen god uvane/godt eksempel for mine barn. Men jeg leter ikke etter unnskyldninger for hvorfor jeg røyker. Jeg er bare dum som gjør det, og skulle gjerne klart meg uten.

[Anonym bruker]

Jeg veier rundt 20 kg for mye. Jeg er klar over at jeg spiser for mye, ikke feil kost, men for mye. Etter ungen kom ble jeg også slappere, gadd mindre og mindre trening. Så det kom snikende.

 

Har begynt med å trappe opp treningen og faktisk telle kalorier. Det er kjedelig men tror eneste måten. Man blir vant etter hvert med hvor mye som er normalt og jeg tror faktisk at det er aktivitetesnivå som bestemmer om man er tykk eller ikke.

[Anonym bruker]

Jo, diabetes hvor man bruker insulin kan gi overvekt. Det gjør ofte at man kommer inn i en ond sirkel, fordi: insulin er et fettlagrende hormon, men man må ha det. Fordi det er fettlagrende legger man lett på seg, og jo mer man veier, jo mer insulin må man ta for at den skal virke som den skal, og jo mer insulin man tar, jo mer legger man på seg osv...Ordentelig festlig!

[Anonym bruker]

Lurer bare på en ting. Alle de som ser ned på de som er overvektige, har dere noen gang tenkt på at det er like mange som er veldig tynne som også spiser usunt? Jeg har noen kilo for mye, det var fordi jeg trente åtte ganger i uka da jeg var på elitelaget i svømmeklubben, så fikk jeg en ryggskade. De fant ikke ut hva det var, og sden jeg hadde vært lam i en dag pga skaden turte de ikke la meg trene. Så tenk at du er vant med å trene åtte ganger i uka, så plutselig får du ikke trene noe på to år. Derfor la jeg på meg. Søstra mi er skikkelig tynn og alle tror at hu må trene mye og være sunn. Men neida hu trener ingenting. Alt som har grønnsaker i seg er farlig. Hu spiser bare godteri og junkfood og legger allikevel ikke på seg. Det samme er det med samboeren min, han kan spise hva han vil uten å legge på seg. Selvom han nå har begynt å spise sunt. Vi har et normalt kosthold og jeg trener jevnlg, men pga ryggen så er jeg i perioder ikke i stand til det. Jeg er da ikke lat og usunn av den grunn..

[Anonym bruker]

Jammen, da må denne damen jeg kjenner kutte ned på alt snopet hun spiser, og alt ølet og brusen hun drikker;) Det hjelper ikke å skylde på insulinet, når du trøkker alt usunt i kjeften;) Hun lever som om hun ikke har diabetes, nemlig. Og det har hun selv sagt. Får føling omtrent hver natt, kan ikke være alene noengang. Det sier jo sitt.

 

Datteren til denne damen har ikke diabetes, men er fryktelig lik sin mor i omfang.....

 

Og har du et normalt sunt kosthold, så trenger du mindre insulin. Dummere er ikke jeg heller, enn at jeg vet dette. Jeg kjenner jo dama godt, da.

[Anonym bruker]

Jeg er selv veldig tynn men kjenner mange som er tykke. De fleste spiser både mye og tar litt ekstra av det usunne på maten. Det er jo faktisk ketshupen, dressingen, saften, brusen, sausen osv som er mest kalorier i og minst næring. Bare tenk når du tar en ss ekstra med saus kunne du spist en hel hulgot eller to og da hadde du blitt mettere i tillegg.

 

Diabetes er en sykdom man legger på seg av, men jeg kjenner flere med diabetes som klarer å holde seg slanke, kreves bare litt mer for å få det til.

 

Selv om det ser ut som jeg spiser som alle andre og like mye så har jeg sett at jeg drikker kun vann til mat og ellers, jeg bruker aldri fett tilbehør som rømme, dressing, osv, jeg spiser ikke sukker i annet enn snop (det er mye sukker i kjøpebrød og hal og hel frabrikater) og tar bort fettet på kjøtt. Det betyr MYE i verdagen.

 

Jeg ser ikke nedpå tykke folk emen syntes det er synd at de har større sjans for en del sykdommer enn folk som tar vare på helsa si. Røykere derimot ser jeg ned på men det er fordi de utsetter andre for helsefare i tillegg til seg selv. De betaler for å forgifte andre jo.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva som defineres som overvekt her, men siden alle er så perfekte, er man vel overvektig med en BMI på over 25..

 

Uansett om man er tykk eller tynn, lang eller kort, så er vi alle mennesker med følelser og tanker. Så hvorfor skal man se ned på noen som helst, uansett utseende, hudfarge osv.?

 

Jeg er selv såkalt "normal" etter mange år med anoreksia, og jeg har endelig begynt å like kroppen min som den er.

 

Hvis noen er lykkelige selv om de er overvektige, så må de vel få lov å være det, de er da ikke mindre verdt enn hun senete som løper ti mil på tredemølla hver uke?

 

Jeg er litt skremt av hvor mange som har dårlige holdninger til andre mennesker, man må lære ungene sine at mennesker er forskjellige, men alikevel er alle like mye verdt!