sliten av overaktiv 1åring!

[Anonym bruker]

Hun sitter aldri stille, full fres dagen lang, sover tre kvarter i løpet av dagen, skal helst underholdes hele tiden (vi har det veldig morsomt også ) blitt umulig å roe ned og legge, hun blir jo ikke trøtt! (synlig hvertfall)

 

nå har hun i tillegg begynt å tulle om natta (men er vel "bare" tenner stakkars) hun har aldri sovnet av seg selv, f eks på fanget eller gulvet/saueskinnet..

 

men hadde vært koselig å ha henne på fanget i mer en 30 sekunder..og kanskje kose litt..! wæææ

 

men hun er jo verdens beste uansett:)

 

noen andre med turbo barn??..

[Anonym bruker]

Ja, jeg her hatt en sånn jeg. Sov lite og full rulle hele dagen. Sto opp kl. 4.30 og var klar for en ny dag. Sov nesten ikke på dagen. Men har alltid vært blid som en sol.... selv om jeg har ligget som et slips etter ganske mange ganger. Nå er han tre og verdens mest harmoniske unge. Sover tolv timer hver natt, lyer og får utrolig mye skryt av ham. Han er fremdeles veldig aktiv, men det er på et helt annet nivå. Tror ikke det er annen trøst enn at det går over og at det fort er glemt. I den alderen sa jeg at jeg aldri skulle ha flere, men nå er jeg på gli....

[The Bad Gal]

Oh yeah, kjenner meg igjen! Har også ei spinnvill ei, men synes mest det er gøy da, så skal ikke klage, kunne slitt med verre ting. Det eneste er søvnen, det har hun alltid fått for lite av, men noen unger er bare slik, og sånn var jeg da jeg var lita, så dette er vel "straffa"!

 

Har desverre ingen tips, annet enn å bare go with the flow... La henne herje og slite seg ut på aktiviteter, da er ihvertfall humøret på topp(mi bli lei og sur om vi ikke finner på noe) og søvnen blir litt bedre.

 

Har prøvd et helt år på søsken(jenta er nå 16 mnd) uten hell, og med min ekstreme svangerskapskvalme kan det kanskje være like greit at det ikke har klaffet...

 

Kos deg med aktiv jente, se det positive i det. det kommer en dag da man knapt får dratt dem vekk fra tv'n og sparka de ut for lek i hagen, hehe.

[Anonym bruker]

Hehe! Ja jeg får bare være glad hun (for det meste) er fornøyd når det skjer noe. tror kanskje jeg var litt sånn når jeg var liten, mens jeg nå er veldig rolig (sambo er også veldig rolig) Kanskje det raser av etterhvert!

 

(ville vært ille om hun slekter på sivgermor som er totalt hyper..haha)neida

[Anonym bruker]

Jepp, samme sorten her i huset også. Men her begynte det allerede ved 3 mnd alder. Han har utmerket seg siden den gang, i alle sammenhenger, der vi har vært sammen med andre barn. Har fortsatt til gode å møte noen, med et barn som har vært mer aktiv en mitt. Og det er ikke bare jeg som sier det altså. De andre mødrene her bare ler av oss. Påkledning og stell har vært en kamp og det har vært minimalt med søvn både dag og natt. Det har vært vanskelig å ta ham med noe sted, da han ikke fant seg i å være i fanget og ikke klarte å være i ro noe sted. Slår seg ikke til ro med leker eller lignende heller. Kroppen må liksom fyke rundt hele tiden. Men det har faktisk blitt bedre. Nå er han 16 mnd og kan sitte litt på fanget og titte i bøkene sine og han sitter også stille en liten stund og ser på Drømmehagen. Jeg prøver å glede meg over at han er kvikk og rask og en ordentlig sjarmør og når det blir for slitsomt og han er grinete på grunn av søvnmangel, så trøster jeg meg med at alt går over:)

 

Jeg legger alltid planer for morgendagen og hva aktiviteter vi skal finne på. For å være inne i huset for lenge av gangen, ender bare med en sutrete og "rampete" gutt og en sinna og frustrert mamma. Vi har tilbragt uendelig mange timer ute i hagen, slik at han får utløp for energien sin...