Hvilken fremtid ønsker du for dine barn?

[Gjest]

Både jeg og min mann er akademikere med lange studier bak oss, og jeg ser det vel som mest sannsynlig at barna går en stund på skole de også. Jeg ville definitivt ikke likt om de droppet ut av vg for å drive dank eller jobbe som ukvalifisert og underbetalt arbeidskraft. Jeg ønsker likevel ikke å legge for sterke føringer på hvilken retning de skal ta i livet, men en ting er viktig for meg, at de utnytter sitt potensiale. Jeg synes det er leit når flinke ungdommer skusler bort muligheter de kunne hatt. Det å bruke sine evner er en viktig og god egenskap, det gjelder selvsagt både praktisk og intellektuelt.

[Anonym bruker]

Vi har også gode udannelser og ønsker bare at barna skal bli lykkelige. Har sett noen dårlige eksempler på folk som sier som deg og blir veldig skuffet over barna sine når ting ikke går helt etter planen. Det synes jeg er dårlige foreldre... Og noen må faktisk ha disse jobbene så hvorfor ikke jobbe litt med holdningene dine angående disse jobbene. Har sett en del akademikerbarn som ikke klarer en jobb en gang på grunn av dumme foreldre. Skjerp deg Hi.

 

Hilsen akademiker

[Anonym bruker]

Så lenge de har det bra og ikke gjør noe vondt mot andre, så bryr jeg meg ikke.

[Gjest]

Nå misforstod du meg totalt, akademiker. Jeg ønsker at barna skal bruke sine evner, men det trenger da ikke være i akademisk retning. Om de vil ta en eller annen form for praktisk yrkesretning, så blir jeg glad, jeg, dersom evnene deres går i den retning. Jeg blir skuffet dersom de ikke utnytter det potensialet de vitterlig har, men det trenger altså ikke være innenfor akademia. Hvordan kan en slik holdning skade barna mine? Var det det med ufaglært arbeidskraft du reagerte på? Jeg må da presisere at det betyr ikke fullført vg skole, og det ser jeg faktisk som temmelig usannsynlig.

 

[Gjest]

Jeg har middels lang utdannelse og mannen min har en utdannelse med yrkesfaglig bakgrunn.

 

For mine barn ønsker jeg at de finner noe som passer dem og som gjør at de klarer seg i hverdagen økonomisk, med den livsstilen de ønsker å føre. Håper inderlig at de klarer å se hva som gir dem mening i livet, at de finner noe de brenner litt for, om det så er å være sykkelreperatør, optiker, skuespiller, lærer eller hjelpearbeider i Kongo.

Mitt ønske er at de klarer å tenke selv den dagen valget skal tas, at de ikke går på skole fordi den og den går der, at hvis de velger feil så skal de tørre å stå frem og begynne på nytt, selv om det medfører kanskje år ekstra på skole.

[Anonym bruker]

Å, det er så utrolig teit å kalle seg akademiker!

[Anonym bruker]

Okei, unnskyld hvis jeg misforsto deg der Hi.

 

Klart man ønsker at barna skal få brukt evnene sine. Men som sagt før så er det viktigste at de blir lykkelige. Men jeg var kanskje litt vel krass med deg. Men det jeg prøvde å si var vel at hvis din sønn/datter er fornøyd med å kjøre en søppelbil så er vel det greit? Jeg er akademiker selv og føler ikke alltid at jeg får brukt alle evnene mine. Men det kompenserer jeg for hjemme. Og det kan en bosstømmer også gjøre. Det er litt for naivt å legge alt i yrket. Det er en masse ufaglærte rundt omkring som kan utrolig mye om mangt. Du kan treffe en bosstømmer som kan alt som faunaen f.eks. eller andre ting. Var bare det jeg prøvde å få fram. Men jeg tror jo også at man har større sjangs for å bli lykkelig med en hvis inntekt. Hvis man må slite økonomisk hele livet så er ikke det ønskelig. Men jeg skulle ønske at flere jobbet for høyere minstelønn. Hvis man går på jobb 8 timer hver dag bør man ha et minimum som gir et verdig liv/familieliv etc. Men det er jo en helt annen sak. Og jeg kommer også til å oppfordre ungene mine til å bruke evnene sine.

 

Hilsen akademiker

[Gjest]

Den første setningen min ble en halv løgn. Jeg har ikke middels lang utdannelse, bare noen år etter vgs. Begynte å skrive noe og klippet og limte og vips ble det litt feil, ikke det at det spiller noen rolle, egentlig.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke verre å kalle seg det enn yrkesfaglært, ufaglært. Det er bare kompleksene dine som kommer fram 19.23. Det er bare en betegnelse. Er det teit å kalle seg faglært? Eller ufaglært?

 

Du er nok bare litt hårsår.

[Gjest]

Jeg ønsker at sønnen min skal ha en utdannelse. Om han velger en akademisk vei, eller om han velger et håndverk spiller ingen rolle for meg. Jeg ønsker han en sikker inntekt og en godt og trygt liv.

[Anonym bruker]

mhm, sikkert ;-)

[Anonym bruker]

Jeg håper hun får muligheten til å jobbe med det hun selv ønsker, uansett hvilken vei det bærer! Men jeg kommer til å prøve å oppfordre henne til å gå skole og få en god utdannelse. Uansett er det som virkelig er verdt noe, at hun er lykkelig od tilfreds med de valgene hun selv har tatt!

Har selv lite utdannelse, da jeg ikke ante hva jeg ville bli da jeg var ferdig på vgs. 11 år etter forfølger jeg drømmen min, som endelig er innen rekkevidde.. Av og til må man la livet gå sin gang i påvente av noe bedre!