Herregud, hva skal man si??

[Anonym bruker]

Det holder på å klikke for meg!

Mannen min begynte på jobb kl tolv, og kl halv tolv stod jeg nærmest å hylte for å få han ut av sengen, han bare nektet å stå opp (ER det mitt ansvar liksom??)

 

Når han da kommer seg opp til slutt, er det meg det går utover. Jeg var fullstendig idiot som ikke hadde vekket ham før (for jeg hadde jo IKKE prøvd..!) og jeg burde ha vekket ham kl ni for han måtte ringe lege å få sykemelding fordi han sliter med ryggen. (Seriøst! Er det MITT ansvar å få HAM opp når jeg ikke engang vet at han ønsker det, skal jeg være synsk?)

 

Dette har han altså tatt utover meg i hele dag. Ringte meg i sted og var dritforbanna for det ene og det andre, og pga meg måtte han slite med ryggen på jobben i dag også. Ja, det var såklart på grunn av MEG for JEG vekket ham jo ikke når han ønsket det, selv om han ikke hadde spurt meg.

 

Jeg blir helt matt, jeg. Aner ikke hva jeg skal hverken si eller gjøre.

Vekker jeg ham, blir han sur fordi han er trøtt og jeg må "slutte å plage ham", men hvis jeg lar være å vekke ham, klikker det for ham og jeg ødelegger alt.

 

Herregud jeg er så sliten:-(

[Anonym bruker]

Herregud høres ut som eksen min, det var derfor jeg gikk ifra ham, for han betedde seg som en unge og ikke mann, det er faen ikke ditt ansvar, slutt å dull med ham og han burde innse at du ikke er moren hans men din kone!! hadde bett ham klare seg fint sjøl noen uker !

[Anonym bruker]

Si til ham at det er hans ansvar som voksen å komme seg opp. Ikke si det idet du vekker, men når han er oppe. Kjøp en vekkerklokke, og ikke vekk ham mer!

 

Jeg hadde et oppgjør med min tenåringssønn om akkurat det samme; og jeg ga så grei beskjed om hva jeg tenkte om at han skyldte på meg, og oppførte seg så frekt og ufordragelig, at han hadde bakoversveis der han sto. Sjelden jeg har vært så sinna.

[Anonym bruker]

For en komplett idiot!!!

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å gi ham beskjed, men det er meg det går utover..jeg er jo helt idiot om jeg ikke vekker ham. Det slår faktisk aldri feil, om han forsover seg så spør han hvorfor i helvete jeg ikke vekket ham før...

Her om dagen ba han meg komme meg ut og da gikk jeg. Det ble månelyst da jeg kom tilbake, det var helt sykt at jeg bare kunne la ham ligge der....

 

Han er ellers en fin fyr og en god pappa, men dette har blitt for mye for meg. Jeg klarer ikke å være moren hans - ikke har jeg ønsker om det heller!

 

Det med vekkerklokke var i grunnen ganske smart.

 

HI.

[Tweak]

Kjøp ham en vekkerklokke... Du er ikke vekkerklokka hans!

 

Og om han skal opp så sent og du egentlig skal være hjemme, så finn på et ærend du skal i. For å ikke være totalt ufølsom (slik som han er...) så kan du jo røske borti han før du går og si at "nå er klokka xx og jeg går, ha en fin dag kjære!"

 

Blir også helt matt av slike folk... En kan godt hjelpe hverandre å komme seg opp dersom man er ENIGE om det! Men en skal ikke automatisk være vekkerklokke for en mann som oppfører seg som en tenåring. Tror du må inn med litt oppdragelse her...

 

Det var HAN som forsov seg, det var DU som prøvde fånyttes å få ham opp, det er til syvende og sist HAN som må ta ansvar for seg selv!

[Anonym bruker]

Ja jeg er helt enig med deg Tweak, dessverre er ikke mannen det...han mener jeg burde være synsk og vite at jeg selvsagt burde ha vekket ham klokken ni..! :-(

 

Syns også man kan hjelpe hverandre når man er enig, men for det første så vekker han meg aldri, og for det andre vekker jeg ham omtrent hver eneste dag, og det ender alltid i krangling og sure miner fordi jeg har prøvd å vekke ham trehundre ganger uten reaksjon, og da hever jeg til slutt stemmen og DA våkner han...og er sur fordi JEG er sur...

 

Har en dårlig periode og jeg vil ikke være i den mer. Prøvde å spørre ham isted om han virkelig ville bruke hele livet sitt på å slenge dritt til meg og krangle, fremfor å prøve å ta vare på tiden vi har og heller være positiv. Da la han på..

 

HI.

[Anonym bruker]

Hvorfor finner du deg i det?

beklager men jeg skjønner ikke det.

Jeg var også der du er nå. jeg satt meg ned med han på kvelden i en rolig stund og forklarte at dette orker jeg ikke, jeg er glad i deg men jeg er ikke moren din, og jeg er ingen dørmatte du kan behandle som du vil.

Syntes du at jeg fortjener å bli behandlet slik?

 

DU er er voksen om du ikke klarer å komme deg opp av deg selv om morran så gå til legen og finn ut om det er noe galt med deg.

Hvis det ikk er noe medisinsk galt som gjør det så begynn å ta ansvar. Jeg vekker deg ikke igjen, jeg minner deg ikke på at du må ut døra hvis du sitter på datan, ta ansvar for ditt eget liv.

 

Om du ikke gjør det så får vi gå hver vår vei for jeg har nok med å ta meg av meg og barna. Jeg skal ikke gå rundt å bekymmre meg over alle ting som er ditt ansvar. Jeg skal ikke få skylda for ting som er galt når det ikke er min skyld.

 

Jeg forklarte også hvordan jeg følte det når an holdt på slik.

 

Han prøvde å skjerpe seg en stund men så fallt det bare tilbake igjen og den dagen jeg hørte han skrike til dattra si for ho hadde sniki seg inn på rommet for å finne pappa, (ho var to) så gikk jeg rolig inn på rommet plukka opp jentungen som var liveredd og gråt, og ga han beskjed om å flytte.

 

Vet du en del av meg er fortsatt veldig glad i han, jeg savner de gode sidene av han. Men det er utrolig befriende å ikke måtte styre med han og sinnet hans.

 

Og merkelig nok så kommer han seg jo opp på morran nå,

 

Du kan IKKE forandre han, men hans oppførsel vil forandre deg og det/de barna dere har.

Det vil gjøre dere alle til små skremte skygger av den personen du er. Ta ansvar for livet ditt og barnas liv, ikke godta å være puchingbag for han når han er frustrert og oppfører seg som en trassig tenåring.

Ikke kom å si han ikke slår deg, for psykisk vold er like ille som fysisk. Så om han ikke har lagt hånd på deg (ennå) så bryter han deg ned alikevel.

[Anonym bruker]

Har du sett reklamene for psykisk.no? Reklamene som fyller skjermen og alle bladene denne uka. Har du forsøkt å snakke med ham om det? Kanskje problemet hans stikker dypere enn vond rygg?