din mening.ang overgrep++

[Anonym bruker]

min venninne, har nå fått en liten jente med hjelp fra en fertilitetsklinikk i danmark.og donorsæd, hun sier hun mest sansynlig aldri vil få seg noen kjæreste fordi hun ikke vil/klarer å ha et naturlig forhold til sex. og å finne en mann som kan leve helt uten sex vil jo bli litt vanskelig. hun ble utsatt for overgrep fra hun var 7 til 17 år av en mye eldre fetter. hun har også slitt med anorexi og vært innlagt flere ganger på gaustad pga spiseforstyrrelser. hun er en god venninne av meg og jeg støtter henne 100 prosent i dette, men under støtten må jeg innrømme at det ligger en del spørsmål. selv om spiseforstyrrelsen er under kontroll og hun spiser normalt nå så er hun jo voldsomt opptatt av hva hun spiser. vil det smitte over på barnet? hva tror du?hun har vært plaget med flashback og stoler ikke på menn. hennes forhold til sex, eller heller manglende forhold til sex og menn, hvordan blir det for barnet? hvordan skal hun klare å forklare det til barnet senere? bør hun forklare det? hun er 100% ufør, hva sier man til barnet når barnet blir eldre. hvorfor jobber ikke mamma? hvorfor har jeg ingen far? hvorfor vil ikke mamma ha kjæreste? osv osv.. det er selvfølgelig ingen svar på dette, ingen fasit, man må jo ta det som det kommer. men hvis det hadde vært din venninne, hva ville du tenkt? hvis det var noen du visste hvem var? synes du det er en god ide å få barn i en sånn situasjon?

lurer på hvordan dette barnet blir når det vokser opp..gjerne del dine tanker

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble utsatt for overgrep over lengre tid da jeg var ung, og jeg greier fint å ta vare på sønnen min...

[Anonym bruker]

Så preget som venninnen din er, at hun ikke en gang greier å gjennomføre et samleie for å bli gravid eller ha noe særlig med menn å gjøre, så burde hun ha vurdert om hun i det hele tatt er skikket til å få barn! Det er min ærlige mening.

 

Det høres ut som hun sliter veldig med det hun har opplevd, og det er ikke rart, men jeg synes nesten det blir en egotrip å bringe en unge oppi noe slikt. Av og til er det faktisk snakk om å innse sine egne begrensninger også..

 

Det med et merkelig forhold til mat smitter over til barn, ja. Særlig gjelder dette jenter. Jeg har selv en mor som hadde et rart forhold til mat (konstant slankekur, veide det hun spiste osv.), og jeg har utviklet spiseforstyrrelser pga dette.

 

Det høres ikke ut som venninna di er i stand til å være mamma, spør du meg.

[Anonym bruker]

Jada, men du kan ikke sammenligne deg selv med andre som har vært utsatt for overgrep. Det er snakk om alvorlighetsgrad, tidsperiode, om det er begått av person man har tillit til osv.

[Anonym bruker]

hun er utdannet barne og ungdomsarbeider og er veldig flink med barn, så selve det å behandle barnet har jeg ingen tvil om, men jeg har mine dager hvor jeg lurer på hvordan dette blir for barnet når det blir eldre.

i dette tilfellet var overgrepene veldig stygge, flere ganger med sykehusinnlggelser pga blødninger nedentil osv. tiden vil vel vise antar jeg men jeg vil iallefall prøve ¨stille opp

[Tommage♀♂]

Kanskje det å få et barn vil være redningen for henne? Selv har jeg blitt mer bevisst på holdninger utad etter at jeg fikk barn. Er obs på hva jeg spiser, at jeg ikke viser ungene at snop er hverdags f.eks.

Og det KAN jo være at treffer noen, blir forelsket og lærer stole på en mann i fremtiden, selv om hun ikke er klar for det enda...

 

Om du er en god venninne så støtter du og hjelper du henne, men det gjør du nok allerede=)

[Anonym bruker]

Synes det er fint at du tenker over dette, og er bevvist, da vil du bare være en enda bedre støtte for henne når hun får barn.

 

Selv har jeg blitt utsatt for sek.overgrep i 6 år, som barn og jeg har hatt store traumer og masse angst i voksen alder. Barna mine har nok ikke hatt den beste moren når nedturene har kommet, men jeg tør påstå at jeg har tatt igjen i gode perioder, som det er flest av nå.

 

Støtt venninnen din, avlast henne hvis du kan, vær der for henne. det er det hun trenger, selvom hun kanskje ikke ber om det.

Det at hun må forklare hvorfor og hvordan ovenfor barnet sitt er ikke det store problemet. Mange med barn er alene, uføre, syk osv.

[Anonym bruker]

Hei syns det er flott at du tenker og bryr deg om henne. Men syns du skal tenke over hva du legger ut av informasjon om henne., Det kan være lett å kjenne henne igjen. Regner med at det ikke er mange som har opplevd overgrep i en lengre periode, ikke klarer å ha kjæreste, reist til Danmark for å få barn gjennom sæddonor og er utdannet barne og omsorgsarbeider.

 

 

[Anonym bruker]

er enig der, det er 12 000 mennesker her inne nå...........

[Anonym bruker]

venninnen min bor i sverige nå så det er ikke noen fare med det:)