Trenger hjelp! Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Vi har blitt invitert i barnedåp uten barn og siden jeg ikke ammer (har en på 8 mnd og en på 2 år) så mener de at jeg bare kan få barnevakt til den minste. Problemet er at vi ikke har noen vi kan spørre om å passe ungene. Jeg kan alltids få pass til eldstemann av svigermor, problemet er at hun ikke orker å passe begge to og at hun kanskje er alvorlig syk. Jeg har aldri vært lange borte fra minstemann og de gangene jeg har vært borte ett par timer så har han grått til jeg er tilbake, føler derfor ikke for å gå fra han en hel dag.

 

Jeg har prøvd å snakke med min mor og bestemor om at jeg muligens ikke kan komme men det har de ingen forståelse for. De mener at min mann kan være hjemme med ungene. Jeg har veldig lyst til å gå men har ikke lyst til å være over 1 time unna den minste og hele dagen når jeg vet hvordan det blir. Blir frusterert over at holdninga "men du ammer jo ikke" er grunnen til at han ikke kan bli med.

 

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Syntes dette er vanskelig jeg. Unansett blir det liksom feil.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg hadde takket nei til invitasjonen med begrunnelse at jeg ikke kunne reise fra minsten.

 

Synes det var veldig rart å invitere i dåp uten barn.

 

Evnt er det vel kanskje ut fra det du skriver eneste annen mulighet og la mannen være hjemme. Hvis du har veldig lyst å dra.

 

[Anonym bruker]

Det er konfirmasjon, skrev feil.

 

Det er ikke såååå viktig liksom, viktigere med ungene. Er bare at familien min blir så sure og de kan liksom ikke forstå at vi ikke får barnevakt. På min manns side er det kun svigermor og hun har egentlig ikke mulighet, men stiller opp om det virkelig trengs. Alle venner har egne barn som er så små så vil ikke belaste dem.

[Anonym bruker]

Vet du hva ! Gjør akkurat som DU vil !!!

Blir litt provosert av all synsing og mening fra alle andre jeg.

Det er din unge og du vet best hva som fungerer for dere.

 

Jeg har ei lita selv, og har hele veien fulgt mitt eget hjerte når det kommer til passing, være borte fra osv. Min gråter ikke når jeg er borte, men jeg kjenner på mine egne følelser først og fremst.

For om ikke du er komfortabel med situasjonen, kommer du ikke til å kose deg et sekund. Og da er hele vitsen borte synes nå jeg.

 

Ikke bry deg om hva andre mener om saken, gjør det DU føler er riktig iforhold til deg selv og barnet ditt ! Det kommer du til å ha igjen for i mange sammenhenger fremover.

[Anonym bruker]

Yngste ungen min er akkurat 1 år og jeg hadde ikke reist fre henne og jeg ville syns det var rart om ikke både jeg,mannen og ungene ble bedt.

 

Hadde takket nei til innvitasjonen og det er det ingen andre som har noe med.

[Anonym bruker]

Jeg har aller mest lyst til at jeg, min mann og minsten kunne dratt sammen men det går jo ikke. Får vel ringe og si at jeg ikke kommer når det blir så vanskelig for meg.

[Anonym bruker]

Jeg forstår til en viss grad at en ikke ønsker barn i en konfirmasjon, men en på 8 mnd er jo noe helt annet enn barn som springer rundt. Jeg hadde latt mannen min passe barna og reist selv, eller så hadde ingen reist.