Baby eller embryo? Et definisjonsspørsmål...

[malingus]

Jeg sitter bare å tenker litt...

 

Om man definerer det som et emryo eller et foster/baby kommer kun an på om barnet er ønsket eller ikke!

Altså, på BiM er det jo helt tydelig en baby fra førstye stund. Folk er fra seg av begeistring og synger for og tryker på magen allerede i uke 8! Men er det derimot et uønsket svangerskap, er dette bare et embryo som ikke føler, tenker eller noe. Altså det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for å drepe det!

Synes dette er så merkelig jeg!

En person kan det ene året se det som "bare" et embryo i uke 8 fordi hun ble uplanlagt og uønsket gravid. Hun dreper det. Året etterpå blir hun gravid og er jubelglad for det. Hun stryker ømt over den gravide magen sin. Et tankekors...

[Miss Misantrop]

Jeg har også notert meg at retorikken er tilpasset mors situasjon. Vi skal ha baby, leser jeg glade jenter skrive. En spire sier andre.

De som skal ta det bort kaller det celleklump og embryo. Nå er det selvfølgelig riktige fasit ord i henhold til hvilken uke man er i, men disse brukes skjelden. Og ja.. det er et tankekors.

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort i uke 10, 12 år før jeg fikk første ungen og kunne ikke klart å ta en abort nå.

Men det hadde jeg allerede bestemt med for like etter aborten at jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Angrer ikke på det som er gjort, men skulle gjerne vart foruten den erfaringen.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt jeg skal ha baby, når jeg var gravid. Moren min har irettesatt meg, og sagt "Nei, det er jo ikke en baby enda!"

 

Hun har tatt flere aborter..

 

 

Jeg verdsetter livet fra første stund, og har alltid kalt det en baby.

Det er en begynnelse til et liv. Og jeg føler det er viktig å kalle det et barn. Det er min rett, føler jeg. For mitt barn.

[Tweak]

Per definisjon bærer vi kvinner på et embryo frem til vi er i åttende uke og etter det et foster. En baby er født og ikke lenger i mors mage.

 

Men jeg forstår hva du mener. En har et behov for å beskytte seg selv. Kanskje man bruker distinksjonen for å hjelpe seg selv gjennom et vanskelig valg. Ved å gjøre seg følelsesmessig distansert så er det enklere å gjennomføre og enklere å takle i ettertid.

 

Selv om jeg ikke kan se for meg mange reelle situasjoner der jeg kunne tatt abort, så har jeg forståelse for de som tar det valget. Og samtidig vet jeg godt hvordan det føles å gjøre seg kynisk for å slippe å takle følelser der og da.

 

For de som blir glad for graviditeten og ser fram til å bli mor så er det en måte å knytte seg til det lille nye livet å kalle det for en baby, eller kanskje en spire eller et annet kosenavn. Like naturlig synes jeg.

 

Alt er avhengig av situasjonen. Mye kan skje med en person fra den ene situasjonen til den andre.

[Anonym bruker]

Før jeg var et foster, så du meg, står det i Bibelen.

 

Uansett er det en verdifull menneskespire.