Jeg er tilbake med ett tungt hjerte...

[Tingeling27]

Hei

 

Jeg er tilbake her etter utskrapning i går 11+2...jeg har vært på ul hver uke i hele svangerskapet da jeg tidligere har opplevd MA.

Da jeg var på ul sist ville gyn sende meg til riksen da han ikke klarte og se navlesnoren skikkelig og de har bedre utstyr på riksen.

Jeg var der i går...det viste seg at babyen min hadde navlebrokk.ett stort navlebrokk.Dvs mest sannsynlig kromosomfeil. Det er 3 typer kromosomfeil og det var 2 dødelige og downs. De tok prøver av morkaken for å se om det er kromosomfeil og evt hvilket av de det er. denne prøven får jeg svar på om en uke. Dersom det ikke er kromosomfeil så er det uansett hjertefeil og evt andre feil på organene slik at om barnet blir født, så blir det en hel masse operasjoner og er ikke sikkert det vil klare seg uansett...vi tok derfor det valget og avbryte svangerskapet...forferdelig trist...men jeg ønsker ikke ett barn som må vokse opp på ett sykehus, DERSOM det overlever...risikoen for dødfødsel var også tilstede og jeg tror nok det hadde vært verre enn å avbryte svangerskapet nå...de hadde heldigvis en ledig time i går sent på dagen som jeg fikk...hadde jeg ikke tatt den timen så måtte jeg ventet til over påske og føde barnet ut...

så nå sitter jeg her og er helt tom...vet ikke hva jeg føler ...er bare trist og masse tanker...vil bare grave meg ned og bli borte en periode til jeg evt er gravid igjen....

jeg må si at gleden snudde brått til sorg...har gått nesten alle de 12 ukene også...

hvordan er det med dere som har mistet osv , tok det lang tid før dere var i rute igjen??

 

 

[Tweak]

Huff, så utrolig trist!

 

Det må ha vært et tøft valg å ta, men en skal gjøre det som føles riktig for en selv der og da.

 

Og det var da godt at dere slapp å vente så lenge etter at avgjørelsen var tatt. Tid gjør det ikke akkurat lettere. Jeg hadde ma, og fikk en tablett på sykehuset og så skulle jeg komme tilbake to dager etter. Den hele dagen jeg måtte gå hjemme og vente var grusom! Det var lettere på sykehuset, for da skjedde det i allefall noe...

 

Etterpå blødde jeg veldig kort, under en uke. Og så tok det 6 uker før jeg fikk mensen igjen. Etter det hadde jeg en relativt normal syklus. Neste syklus fikk jeg pergo, for det var jeg blitt lovet. Fikk el i den syklusen men ikke den etter og siden da har det vært bare tull. Men det er meg... Jeg vet ikke hva slags forhistorie du har med dine sykluser, men jeg tror nok du snart er i rute igjen.

 

Beregn noen uker ekstra i denne syklusen, og så anbefaler de å vente med å prøve til kroppen har hatt minst en ny blødning. Det skal ha med å få bygd opp slimhinnene skikkelig.

 

Håper det går bra med dere etter hvert!

[saa09]

Uff det er så trist. Jeg var til kontroll i min 10ende uke på onsdag, og det ble da oppdaget en MA, jeg hadde utskrapning på fredag. Jeg er også helt tom, og forferdelig trist. Jeg har hverken blødd eller hatt noen symptomer på at dette skulle gå galt.

Jeg vil bare gi deg en klem, og vi får håpe det ordner seg fort for oss!

[Tingeling27]

Tusen takk for fine og trøstende ord jenter:) nå begynte jeg å gråte...

dere er så gode og snille.... samtidig så ser jeg at jeg ikke er alene i verden om å gå igjennom dette...det er en liten trøst og se at når dere klarer det , så må jeg også klare dette...

 

det er grusomt for oss alle og jeg håper vi kan bli gravide igjen snart, og at vi kan følge hverandre:)

 

*klemmepådere*

 

 

(Jeg hadde veldig ustabile sykluser, fra 24-30 dager...men hadde el på fast 11 dag...)

 

 

[J -76]

Kjære tingeling så trist at du skulle oppleve dette! Jeg hadde utskrapning i uke 11, veldig smertefullt og trist. Vårt foster var allerede død så jeg slapp å måtte stå overfor et slikt valg, det må ha vært tøft! Vil bare sende deg en varm varm klem, ta vare på deg selv!

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Uff - så utrolig leit...

 

Jeg har også opplevd en MA, for nøyaktig 4 uker og 3 dager siden. Var på en UL på torsdag i uke 12 for å få bekreftelse på om jeg hadde tvillinger eller ikke. Var jo så glad etter første jordmortime i uke 11 - alt virket jo bra. Ingen smerter, ingen blødninger, trodde alt var bra helt til jeg kom til UL for å få bekreftelse på om det var flerlinger i magen.

 

Det ble bekreftet tvillinger, men ingen hjerteaktivitet. Ut fra målingene hadde de sluttet å utvikle seg i uke 6 og kroppen min fattet ikke at noe var galt!!! Fostersekkene, morkake og livmor hadde vokst som normalt. Hcg hadde steget som den skulle, jeg begynte å kaste opp i uke 8 med ekstrem svangerskapskvalme, jeg begynte å få bekkenløsning i uke 10/11 - har en datter fra før på 3 år og alt gikk jo fint da - så det var ett sjokk!!! Fikk utskraping 2 dager etterpå, lørdag var første mulighet. Det var kjempetøft!!! Hadde annonsert til resten av verden (altså øvrig familie og alle venner) bare en uke før, altså etter første jordmortime i uke 11 - trodde liksom jeg var "safe" da - men den gang ei...

 

Jeg gråt veldig mye de to første ukene, var så trist og tom - men så kom tanken på at jeg ønsket å bli gravid igjen så fort som mulig. Jeg prøver å se fremover og være positiv. Hadde ikke lyst til å vente til jeg fikk tilbake mensen, så jeg hoppet til køys med en gang jeg kjente de vanlige "El-smertene" (det var 14 dager etter utskrapingen) - men jeg fikk mensen på torsdag (nøyaktig 27 dager etter utskraping). Ingen treff, men hadde ikke forventet det - siden det ble lite sex i EL-perioden da mannen var sengeliggende i 4 dager med omgangssyken og oppkast. Så satser sterkt på neste pp.

 

Ville bare ønske deg lykke til og si at det går litt bedre for hver dag som går... Ha en riktig god påske og ta godt vare på deg selv nå!!! Håper du har en forståelsesfull og trøstende mann =)

 

Stooooor klem fra

[Tingeling27]

Tusen takk igjen for varme og trøstende ord:)

Ser at dere også har opplevd disse fæle tingene....helt grusomt er det...vi får krysse alt vi har for at det klaffer igjen for oss snart og at alt går bra da...selv om jeg syns det er vanskelig og forstå at jeg kan bli gravid igjen...starte på nytt igjen med 12 nye usikre uker...uff...akkurat nå ser jeg bare mørkt på det merker jeg...håper jeg kan bli like sterk som dere snart...

håper jeg får mensen like raskt tilbake som deg <3 meg og lille snuppis<3

legen sa nemlig at det kunne være jeg måtte vente hele 3 mnd siden jeg var så langt på vei som jeg var...huff...grøsser bare med tanken....

jeg har en veldig snill og god mann som stiller opp for meg heldigvis:)

 

stoooor klem tilbake og god påske:)

[Musemor med tre søte små]

Uff, så utrolig trist å høre. Har ingen ord, og vet ikke hva jeg skal si.

Tårene triller nedover mitt kinn. Kondolerer så mye.

Stor trøste klem