Hvor mye sykdom skal til for å bortforklare overvekten?

[Anonym bruker]

Jeg syntes alle skylder på en eller annen sykdom støtt og jeg funderer litt på hvem sykdom som ikke bortforklarer hvorfor enkelte er så feite?

[Anonym bruker]

De som regel de smellfeite som mener de har stoffskifte-feil, eller annen dårlig unnskyldning. Det er faktisk litt morsomt. De skammer seg slik over deres egne dårlige selvdisiplin at de må ty til løgner og unnskyldninger.

Jeg har selv tatt av meg 30 kilo, så jeg kan mene det jeg vil om feite folk fordi jeg har vært der selv. Det som er litt tankevekkende, er at de tjukke har null oversikt over hva de putter inn i munnen!

Jeg har ennå ikke truffet en overvektig person som selv sier at de spiser som noen hester og er skyld i overvekten selv!

Nei, de har en vrangforestilling om at de ikke spiser mye, og at det er forbrenningen det er noe steingalt med, eller annen unnskyldning.

De er også inni en vond sirkel de ikke kommer ut av. De har mistet taket på hva de egentlig trenger å spise om dagen for å gå ned i vekt. Heldigvis skjønte jeg det etterhvert, men det var helt tilfeldig, fordi jeg hadde vært tynn før, og brukte ca.1 år på å huske hvordan jeg spiste den gangen. Da var det bare 2 år siden jeg var tynn. For folk som har slitt med overvekt hele livet, er fullstendig hjelpesløse, og tror de kan spise mye mer enn de egentlig kan. De tror de kan unne seg både det ene og det andre. Jeg har ei venninne som mente at forbrenningen hennes var helt på jordet og hun har slitt med overvekt hele livet. Jeg var sammen med henne en hel dag, og det var absolutt ikke vanskelig å se at kostholdet hennes gjorde at hun var feit. Det hadde ingenting med dårlig forbrenning å gjøre. For å gå ned i vekt kan en nesten ikke unne seg noen verdens ting. De få kaloriene en kropp trenger i løpet av dagen er nesten ingenting.

[Anonym bruker]

Er dette noe å bry seg om da, de som er overvektige må for min del bortforklare og ha vrangforestillinger om mat så mye de vil , overvektige er de uansett grunn.

Det er opp til hver og en og gjøre noe med vekta si, om det er den ene eller andre veien.

Om de vil skylde på sykdom så versågod, det eneste som er synd er om de tar opp tiden til legen og bruker skattepenger for noe de selv er skyld i, ellers så får de selv slite det med helsa!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er jo en sykdom i seg selv å ikke være disiplinert nok til å ikke klare å si nei til maten man pakker i seg, Psykisk sykdom.

[Anonym bruker]

Denne må jeg svare på før jeg tar fatt på dagen!

 

Ikke spør meg hvor jeg opplever det, for det vil jeg ikke svare på, men jeg er borti endel andre (Ja, jeg er tykk selv) mennesker - fremmede sådanne. Ofte forklares de 20, 30, 40 kg med "Jeg har sluttet å røyke", "stoffskiftesykdom", "skjeldent syndrom", - og så noe ganske så reelt, smerter og vondter i kroppen. Som tykk vet jeg dessverre altfor godt at disse vondtene og smertene i leddene OFTE, men ikke alltid selvfølgelig, kommer som en følge av overvekten. - Samme gjelder forsåvidt tungpust og endel andre ganske så reelle plager.

 

Jeg bortforklarer ikke at jeg er feit, men skjemmes ikke og kan selv nevne det hvis det er trangt om plassen "Ja, jeg tar opp endel plass, så hvis jeg bare flytter meg - vent litt" etc. Og hvis du ber om en forklaring på hvorfor jeg er så tykk må jeg dessverre si at jeg over tid dessverre har vært nederst på min egen prioriteringsliste, har småspist utover kveldene - og her er det viktigste for meg; jeg har ikke mosjonert i det hele tatt (nesten). Stillesittende jobb og sliten på ettermiddagene. Det er ingen bortforklaring, selv om noen her sikkert vil mene det.

 

Når man har 40 kg å ta av blir det plutselig vanskelig å starte, og vanligvis går jeg 5 kg ned på 2-3 uker - og deretter 6 kg opp iløpet av få dager. Overvekten er faktisk også psykisk, jeg har blitt "tykke-meg" og sliter med å komme meg ut av komfort-sonen min - utenfor den risikerer jeg faktisk å møte mennesker som peker og ler av meg.

 

"Vi" bortforklarer for å vise at dette var utenfor "vår" kontroll - "vi" har en grunn til å være tykke, "vi" er ikke en av disse helt-uten-kontrol menneskene som stapper i seg mat uten å tenke på konsekvensene.

 

Min unnskyldning er som følger: Jeg spiser ikke egentlig så mye, men har alltid måttet være veldig forsiktig med maten. Nå, som jeg ikke har vært i særlig trening over noen år, er det bare maten som har regulert vekta mi - og jeg har føket opp i vekt. Jeg vet det hjelper å kutte småspising på kveldene og komme meg opp og ut etter jobb, men det nytter ikke å vite - jeg sliter litt med det.

[Anonym bruker]

Jeg har sett det engelske "Du er hva du spiser":.Og har syntes hun dama som har det er ei "mager bitch"...

 

Men etter hvert så begynte det å gå opp for meg,- hun MÅ være så krass for at folk skal ta seg i nakkeskinnet..Når de hører at hjertemedisinen, blodmedisinen, diabetesmedisinen og de smertestillende for vondter her og der som de tar ene og alene skyldes kosthold og trim,- og det IKKE er nok til å få "skremme" de til å endre om på sine vaner,- vel da MÅ hun være så "hard" for å få "banket" det inn i hodet på folka,- tror jeg...

 

Overvekt er,- til tross for at det er meget vanlig,- et ømtåelig tema... "alle" har en unnskyldning for det,- selv om de VET at de kan til det selv..Man blir ikke 20-50 kilo overvektig av medisiner eller sykdommer..man kan bli 5-15 kilo overvektig av den grunn,- men da burde man normalt ha enda større "Lyst" til å gjøre noe med mat og livsstil,- for at vekta ikke skal bli ENDA høyere og man får behov for ENDA mer medisiner...

 

Men sånn fungerer ikke vi mennesker..Må selv passe på mat og trening,- eller,- jeg MÅTTE det før..Nå har jeg holdt på så lenge at alt går automatisk..JEg trener og spiser normalt og koser meg når jeg føler for det..Og vekta holder seg,- og jeg har ikke problem med å holde den..Det har tatt meg 6 år...6 år med stabil vekt, men daglig kamp for trening og riktig kosthold..Men de siste 2 år har alt vært mye enklere...Maten jeg spiser og treninga er en "del av hverdagen" ikke noe stress med det,- bare blitt slik...

 

En sunn kropp (ikke nødvendigvis så kjempetynn) starter i hodet...Man må prioriter hva man VIL her i livet..SKal mate og vekt styre deg,- eller vil du selv bestemme hva du skal bruke dagene til??

 

SÅ enkelt,- og så vanskelig er det..Trussel, reel trussel, om død er ikke nok for folk til å få ræva op av godstolen og kutte ned på brusen og chipsen. VI spiser oss i hjel i stedet for å svette litt hver dag...Mulig AIDS ikke var det som skulle komme å begrense overbefolkningen på jorda,- mulig det er maten.. FOR mye mat....

[Anonym bruker]

Er nok selvdisiplin stort sett ja. Så er det lett å finne seg ulike årsaker til at man er overvektig. Pco er en akseptabel unnskyldning.

[Anonym bruker]

jeg er feit rett ogslett fordi jeg ikke fulgte med på hva jeg gjorde en periode. ingen sykdom men latskap. jeg spiste for mye godt og søtt og sluttet å trene. ogvips pået par år så spratt min bmi over 30. altså det som regnes for fet. og fare for følgessykdommer. likevel har jeg vært fet i flere år det er faktisk vanskelig å gjørenoe med det. ikke det at jeg ikke gjør det men det skal så lite til å så er man i gamle tralter igjen. det krever mye energi å gå ned i vekt og holde den og det finnes plenty av distrasjoner. men nå skal jeg ned. jeg vil ikke utsette familien min for at jeg blir syk fordi jeg ikke giddergjørenoe med et problem jeg selv har skapt.

 

min sykdom må være latskap men det er virkelig ikke en unnskyldning lenger.

[Anonym bruker]

Jeg trenger vel ikke bortforklare noe men siden du spør kan jeg forklare hvorfor jeg er overvektignå.

 

Jeg var slank og veltrent frem til jeg fikk en kronisk tarmsykdom. Innleggelser på sykehus, medisiner, mye smerter og da stillstand gjorde at jeg gikk opp over 30 kg på under 1 år. Dette er nå 7 år siden og jeg er fortsatt overvektig, men jobber iherdig med saken. Sykdommen og medisinene blir jeg aldri kvitt, men fettet vil jeg ha bort selv om det er utrolig vanskelig.

[Anonym bruker]

Blir kvalm jeg.

Kjenner noen som har fådd slankeoperasjon på statens regning nylig og fortsatt sitter å stapper innpå med kaker, sukker, vafler og fanden vet hva. Trodde man måtte forandre hele livet med en slik operasjon, men er tydligvis bare å begrense mengden en periode før du kan ta det sakte men sikkert opp igjen. Og de operasjonene koster jo litt.

 

Jeg mener at om du har spist deg så ufattelig feit at du får dette for ikke å dø, da må du faen meg våkne opp også. Det verste er jo å se at resten av familien ikke legger om kostholdet. De fortsetter å stappe i seg mens de står på venteliste til slankeoperasjon. Hva er greia?? Spis deg mest mulig opp til staten spanderer bypass og bukplastikk.

De blir sure når de er på besøk om det ikke står kake fremme. Så neste gang de kommer på besøk skal jeg sette fram alt godteret som er å oppdrive. For jeg gidder ikke mer iallfall

[Anonym bruker]

til anonym 00.53: Du kan IKKE mene hva du vil om feite folk, bare fordi du har vært feit selv. Dust. bare fordi du har vært feit, så betyr ikke det at du vet alt om hvordan andre feite har det. Dust. Igjen.

[Anonym bruker]

I denne tråden var det noen glitrende eksempler på folk som ikke vet hva de prater om. Spiseforstyrrelser er faktisk definert som en sykdom folkens. Overspising og tvangsspising er en form for spiseforstyrrelse. Svært mange som lider av fedme har en spiseforstyrrelse. For dere med iq som ligger under gjennomsnittet kan jeg opplyse om at spiseforstyrrelser er svært vanskelig å få bukt med.

[Anonym bruker]

ca 1000!

[Anonym bruker]

Bortforklaringer har vel de fleste! Synes det er en like stor bortforklaring når folk sier at de er nødt til å legge in silikon fordi selvtilliten er så liten uten. Så om de som er overvektige tyr til en bortforklaring av og til er ve ikke så rart. Men den livsløgnen er ikke verre enn andre livsløgner. At man må ha store pupper for å bli lykkelig foreksempel.

[Anonym bruker]

Så alle feite som har spiseforstyrrelser kan bare skylde på det`?

Funderer litt på om noen skylkder på latskap og ikke gidder syndromet?

[Anonym bruker]

"Så alle feite som har spiseforstyrrelser kan bare skylde på det`?"

 

-selvsagt kan overvektige med spiseforstyrrelser skylde på spiseforstyrrelsen. På lik linje som avmagrede kan skylde på anoreksien sin.

 

"Funderer litt på om noen skylkder på latskap og ikke gidder syndromet?"

 

- jeg forstår ikke hva den setningen betyr.

[Anonym bruker]

Da har jeg en annen historie å komme med.

 

Jeg har ca. 40 kg for mye som har sneket seg på over tid. Jeg har hele tiden trodd det var jeg som spiste for mye, og at det som ble puttet inn ikke sto i forhold til det som gikk ut osv. Enkel logikk.

 

Men, nå har jeg endelig skjøn at jeg spiser faktisk altfor lite. Nå rister dere sikkert på hodet, og tenker yeah right. Jeg var fæl til å hoppe over både frokost og lunsj, første måltidet var gjerne middagen, så ble det noe sjokoladespising på kvelden.

 

Nå går jeg til oppfølging hos fastlegen. Jeg spiser mer enn jeg har gjort noen gang!!! Og jeg spiser ikke noe annerledes heller, for maten jeg spiste før var også sunn (bortsett fra snopet på kvelden). Kiloene renner av meg!!!! Gått ned 10 kg på ganske kort tid uten noe særlig annen innsats enn å starte og spise mer!

 

Så der har dere den. Jeg tror mange overvektige spiser altfor lite og for sjelden. Det var i hvert fall mitt problem. Forbrenningen var på lavbluss.