noen som angrer på valg av far til sine barn?

[Anonym bruker]

..det gjør jeg..

[Anonym bruker]

Heldigvis ikke. Det er nok en av de tingene jeg er mest fornøyd med:o)

Gode mannen min:o)

 

Ellers er det mye jeg skulle forandret på.

[Anonym bruker]

Tja, kanskje på en måte. Men når han først skulle være en vinglete, dameglad tulling, så er det bedre at han holder seg helt borte, enn at han bråker og driver med advokater og retten osv. Han er bare ikke i livet til barna. Så du kan vel si han er en sæddonor(av fri vilje), som jeg får ekstra goder fra i form at høyt bidrag;)

[Anonym bruker]

Bf. har vist seg å være en dritt. Men kan vel ikke si at jeg direkte angrer. Hadde jeg ikke fått barn med bf. så hadde jeg jo ikke fått akkurat min lille herlige sønn! Som jeg elsker over alt på jord.

Klart det er trist for lille sin del at faren har tatt det valget han har gjort. Men vi klarer oss jo helt fint alene ) Lille lider ingen nød!

[† I Jesu Navn †]

Nei, han er en fin mann.

[Shamandalie]

Overhodet ikke,han er nok en av de beste valgene jeg har tatt =)

[Anonym bruker]

Nei angrer ikke et sekund, han er den perfekte far og den perfekte mann <3

 

Uansett om han hadde vært en dritt så hadde jeg aldri angra, uten han hadde jeg ikke fått akkurat det barnet jeg har nå!

[Anonym bruker]

For oss som bor sammen med den vi har fått unger med blir det jo liksom et litt absurd spørsmål. Joda han er en grei mann, fin kjæreste, beste livspartner, men han er ikke noe særlig til far. Det henger jo litt sammen disse kvalitetene og utfyller hverandre.