Noen her som angrer på at de fikk barn?

[Anonym bruker]

Hva gjør du/ dere med det?

[Anonym bruker]

I dag gjør jeg det fordi jeg skulle ønske at jeg bare kunne rømme fra alt og alle, hyle og skrike, drikke meg sørpe full og gjøre idiotiske ting, fordi samboeren min har gått fra meg og jeg holder på å drukne i tårer.

 

Men vanligvis angrer jeg ikke. Ikke i dag heller egentlig...jeg er utrolig takknemlig for at jeg er så heldig å ha fått bli mamma...

[Anonym bruker]

har ALDRI angret!!!! Har selvfølgelig vært lei innimellom men ikke angra!! NEI, NEI!!!

[Anonym bruker]

Angrer ja. Tenker på at jeg skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden. Men jeg trøster meg med at hadde jeg ikke fått barn så hadde jeg ikke fått akkurat disse barna, og jeg elsker dem over alt på jord.

 

Men det er vanskelig å være mamma til tider. Derfor bruker jeg den tida jeg har barnefri (er alenemor) med venner, fest, ja alt mulig. Snakker også med psykolog.

[Anonym bruker]

Angrer ikke, for da hadde jeg ikke hatt jenta mi=) Men jeg tenker noen ganger på at jeg kunne godt ha ventet litt. Skjønner ikke hvorfor jeg hadde sånn hastverk.

[Anonym bruker]

nei ikke angret på det. men noen ganger ønsket at jeg ikke hadde barn men det er når jeg er ekstremt sliten og det er full balluba i heimen. da tenker jeg at jeg lurer på hvordan det hadde vert om jeg ikke hadde noen barn. men angre på dem nei det gjør jeg ikke de er det kjæreste jeg har. trenger ikke gjøre noe med en slik tanke. annet enn at jeg like raskt som den dukker opp kommer på hvor indelit glad jeg er i dem og om jeg ikkehadde de hadde jeg sikkert lengtet etter barn.

[Anonym bruker]

Nei jeg angrer ikke på at jeg har hjerteknuseren min <3

MEN jeg har forferdelig dårlig samvittighet ovenfor gutten min siden jeg og BF gikk fra hverandre før han fyllte året, selv om vi hadde vært lenge ilag før vi fikk barn så klarte vi ikke redde forholdet. Dessverre..

[Anonym bruker]

Nei, jeg er så utrolig lettet og glad over at jeg bestemte meg for å beholde. Ble gravid uten at det var planlagt. Var heldigvis i et stabilt forhold, men det passet dårlig. Jeg vurderte abourt men ble frasnakket av mamma. Nå er jeg så utrolig glad for at jeg beholdt. Har verdens beste barn og har fått påvist infertilitet i ettertid

[Anonym bruker]

angrer absolutt ikke, var alene med min første, og alt hun ga meg av ubegrenset kjærlighet som bare barn kan, ga meg styrke til å tåle det meste. men fy jeg har vært utslitt!! det er ingen dans på roser, spesiellt når man er alene så kan det være ekstra hardt noen ganger. nå er jeg ikke alene lenger men blir jo nesten like utslitt, mye fordi jeg har ansvaret for alt egentlig. men, hvis du angrer så finnes det steder du kan henvende deg, du kan f. eks snakke med psykiatrisk team i din kommune, eller en psykiater eller noe.

[† I Jesu Navn †]

Nei, absolutt ikke.

[Gjest]

Tja...om ikke akkurat angrer så har jeg øyeblikk der jeg er rimelig sliten og lei hvis alt har gått på tverke og unga er sjuke og jeg er alene med hele hurven, feks rett før eksamen. Men det er vel ikke å angre, men å heller ønske at situasjonen der og da kansje hadde vært litt bedre. Barna mine er det viktigste og beste i livet....føler uendelig kjærlighet til hver og en av dem. Er man så langt nede at man "angrer" ( jeg tror ingen ved sine fulle fem angrer på å ha fått barn) så bør man søke hjelp av lege/ psykolog.

[Anonym bruker]

Jeg har i mine "mørkeste timer" tenkt at jeg angret og der og da virkelig ment det. Men da har jeg vært sliten til beinet og har angret tankene bittert etterpå.

Jeg elsker jenta mi mer og mer for hver dag som går.

[Anonym bruker]

Hi her. Nei jeg angrer jo heller ikke. Jeg vet helt sikkert at jeg ikke hadde vært hvor jeg er og den jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for barna.

 

Men i dag har jeg vært vanvittig sliten og lei. Lite overskudd osv. Og da tenker jeg at jeg skulle ønske jeg kunne stikke av en mnd og bare være meg selv. Reise. Helt syk tanke men nå er det slik. Så prøver jeg å forestille meg et liv uten barn og det fungerer hvertfall ikke Da hadde jeg antagelig ikke fått til noe som helst.

[Anonym bruker]

Jeg signerer anonym 20.13. I de "mørkeste timer" kan det komme noen dumme tanker som jeg angrer umiddelbart etterpå. Av og til kan jeg i slike stunder angre på at jeg hadde sånn hastverk med nr to. Men jeg angrer også sånne tanker bittert etterpå - vil nesten ikke innrømme her at de i det hele tatt kommer...

 

Ble også uplanlagt gravid med nr tre, men angrer likevel ikke på at jeg beholdt. Kun et par ganger rundt uke 22 da det hadde kommet frem på jobben, og jeg ble en del mobbet for graviditeten, angret jeg, Men jeg hadde likevel ikke tatt han bort hvis det teoretisk hadde vært mulig på det tidspunktet.

 

Så summa sumarium, med et klart hode; Nei jeg har aldri angret på mine tre.

[Anonym bruker]

Har angret HVEM jeg fikk barna med, men ikke barna.