Jeg har blitt dumpet..

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart fire år og har barn sammen. Vi har hatt mange tøffe perioder men kommet oss gjennom alle litt sterkere for hver gang. Nå har vi hatt det kjempefint i en lang periode.

 

Men så er han helt tragisk om morgenen. Kommer seg bare ikke opp. Har lovet å stå opp sånn at jeg kan få sove men så blir han liggende til 13-14-tiden istedenfor. Dette gjør selvsagt at jeg blir irritert.

 

I dag hadde vi planer og jeg prøvde å vekke ham. Men neida, han nektet å stå opp. Det endte med at han hylte og skrek til meg og ba meg komme meg ut, og da gjorde jeg det...gikk og fullførte det vi hadde tenkt å gjøre.

 

Kl. 14 ringte jobben hans, han skulle nemlig ha begynt tidligere...mobilen hans er ødelagt, han var ikke kommet på jobben og jeg fikk heller ikke gitt ham beskjed.

 

Var hjemme kl halv fire og da var helvete løs. Jeg var helt syk, helt tragisk og alt var min feil. Han klikket fordi jeg hadde gått, han klikket når jeg ble værende, han fiket til meg ved munnen og dyttet meg inn i døren og ba meg komme meg vekk.

 

Han sa at dette var siste gang vi noen sinne møttes og at det var over og ut, aldri mer. Han gjorde det slutt, uten tvil, og denne dagen hadde han ventet på og gledet seg til. (Og det sier han to dager etter han forteller hvor mye han elsker meg.)

 

Så gikk han da. Jeg er oppløst i tårer og det var såvidt jeg kom meg i barnehagen..måtte ha store solbriller på meg.

Han har som sagt ikke mobil og jeg aner ikke hvor han er.

Vi har kranglet heftig før, og sagt dumme ting begge to, men dette virket annerledes og mye mer seriøst på en måte..

 

Jeg føler meg helt hjelpeløs. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, har ingen å snakke med. Har lyst at klokken skal være 19.00 og leggetid for nå er jeg bare verdens dårligste mamma. Klarer ikke å fungere, ingenting.

 

Noen tenker sikkert at det er likegreit med en sånn oppførsel, men det er ikke så svart hvitt. Vi har slitt mye, men vi har alltid klart oss, jobbet oss gjennom ting sammen. Jeg elsker ham og klarer ikke engang vurdere et liv uten ham..

[(S)TinkerBelle <3]

her er ett tips; han slo deg og dytta deg... det er på tide å vurdere ett liv uten han!!!

 

 

[Anonym bruker]

Har selv blitt dumpet av barnefar, så vet hvor jævlig det er, så du skal aller først få en klem av meg!

 

Men så må jeg spørre om han er syk? Depresjon? Bipolar? Da sliter man jo ofte med søvn. Kan også skyldes fysisk sykdom. Men jeg tenkte med en gang bipolar, altså manisk-depressiv, der det går bra i de gode periodene, og så plutselig er alt jævlig, deriblandt deg. Ubehandla depresjon kan også lede til raserianfall, noe som forklarer hvorfor han ble voldelig.

 

Du sier du ikke har noen å snakke med, og det var trist å høre, men har du noen som kan hjelpe deg med barna/barnet nå? Husk at legevakter ofte har en psykiatrisk sykepleier du kan snakke med om sånne akutte ting. Trenger ikke en gang være den lokale legevakta di. Tror også Røde Kors (eller en eller annen organisasjon) har et gratis nummer du kan ringe og snakke om hvordan du har det. De er der for å hjelpe deg!

 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen som kan hjelpe til heller, så jeg må være her. Jeg skulle ønske jeg slapp det i dag, jeg skulle ønske jeg bare kunne gå ut og løpe og løpe og løpe til jeg kaster opp eller noe...

 

Jeg vet ingenting nå. Vet ikke hva jeg skal gjøre, si...jeg sitter fortsatt og gråter, tårene renner og renner, og jo mer jeg tenker på at jeg ikke har kjæreste mer, jo vondere og verre er det. Jeg er kvalm.

 

Takk for svar..HI..

[Anonym bruker]

HI her igjen...

 

Ang. han så sliter han med søvnproblemer, får ikke sove før på morgenen. Jeg vet han tenker en del fordi han ikke trives så godt med jobben..han har lyst å gjøre noe "meningsfullt" og føler ikke han gjør det nå...men det har jo ekstreme utfall om dette kommer pga. det..jeg vet ikke jeg.

[Anonym bruker]

Har nemlig selv hatt søvnproblemer, og de kan påvirke hele hverdagen. Man blir en annen enn seg selv. Nå er jeg ingen eksepert og jeg kjenner ikke mannen din, men hvis dette er et sånt utbrudd som kommer av stress, depresjon, søvnproblemer o.l. så antar jeg at han kommer tilbake etterhvert (og vil løse problemene). For en del menn er det vanskelig å snakke om ting, og de reagerer kraftig når de først får en reaksjon. F.eks. det at han forsov seg i dag var siste dråpen, noe hverken du eller han kunne forutsett. Veldig viktig at han får hjelp nå, anbefaler at han skaffer seg sykemelding. Jeg har i alle fall fått sykemelding på svakere grunnlag enn dette. Så er det kanskje lurt at han ikke er hos dere med det første.

 

Vil jo ikke gi det falske forhåpninger, men det virker ikke som et ordentlig brudd, bare at han har fått nok av et eller annet (f.eks. grunnet stress rundt jobb han ikke liker, masing, forventninger, søvnproblemer) og det har gått utover deg. Du må bare være sterk og greie å takle dette. Jeg var selv veldig langt nede etter å bli forlatt, og vet at det er veldig tøft, men jeg kom meg gjennom det. Håper du får snakka med noen, f.eks. via an hjelpetelefon.

 

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for at du svarer meg, det hjelper utrolig nok at noen "tenker på meg"...jeg tror på en måte ikke at dette er et endelig brudd jeg heller, men jeg orker ikke få opp håpet. Samtidig går det ikke opp for meg, tror jeg kommer til å få sjokk hvis det skulle vise seg at dette faktisk er the bitter end...da går det galt..

 

Han har nettopp vært sykemeldt, men du har nok rett i at han burde få sykemelding på nytt. Jeg føler han er på vei mot en skikkelig smell...

 

Jeg har så lyst å ringe ham, si at jeg elsker ham, men det går jo ikke, mobilen er jo ødelagt..men det er nok egentlig likegreit for han hadde helt sikkert bare blitt sur av at jeg ringte..

 

Føler meg så hjelpeløs fordi jeg ikke har noen kontroll. Ingenting er opp til meg, jeg må bare vente og vente og vente på at han _kanskje_ kommer tilbake, og jeg vet ikke engang om han gjør det..herregud..jeg vil bare være i armene hans igjen..

 

HI.

[Anonym bruker]

kjære vene, han dyttet og slo deg! det er vold uansett hvor mye du elsker fyren. dette sier jeg ikke i en moraliserende tone, men nå må du sette barnet foran deg. det er ikke greit at barn skal vokse opp og se at pappa slår mamma.. eller kaller henne stygge ting og skriker og kjefter. hvertfall ikke når du sier at det ikke er første gang. ja, jeg forstår at barnet ikke var hjemme under akkurat denne hendelsen, men hva med tidligere? eller senere?? og hvilken garanti har du for at han ikke er grov i munn eller fiker til barnet deres? finn din indre styrke og kom deg vekk, du og barnet ditt fortjener mer enn det der! det hjelper ikke at dere har vært gjennom mye, det faktum at du unnskylder hans oppførsel gjør at det haster enda mer å komme seg vekk. ring moren din, din beste venninde, eller hvem det er du stoler mest på her i verden og be om få bli der noen dager. ring krisesenter om du må, bare kom deg vekk. tro meg, jeg vet hva jeg snakker om!

[Anonym bruker]

Koselig at jeg kan være til hjelp i en slik vanskelig situasjon! Jeg brukte selv nettet da jeg opplevde mitt brudd, men det skjedde gradevis, så kom aldri noen slik smell, men en periode med dårlige følelser og sånt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde takla det alene. Jeg ville ikke møte noen ansikt til ansikt, men skrev til venninnene mine på msn bl.a.

 

Var jo ikke rette tidspunktet at han hadde en ødelagt mobil, skjønner at du har veldig behov for å snakke med ham. Jeg hadde et stort behov til å vite hvorfor det var slutt, hva han tenkte, hvordan han hadde, om det kom til å endre seg i framtida osv. Det er som du sier: du har ikke kontroll over situasjonen, og det er en skremmende tanke.

 

Får du holdt deg opptatt i kveld? Se på tv, drive med hobby eller være på data'n? For hvis det er slik at barnet sovner kl 19, så kommer det kanskje en ekstra reaksjon da. For meg var jo kveldene verst, og akkurat nå i kveld så lever du i en stor uvisshet. Håper virkelig det går bra med deg!

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg i dag?

[Anonym bruker]

Dere passer overhodet ikke sammen lengre. Umodne begge to, Evt deprimerte. Uansett trenger dere behandling.