Dere som har/har hatt svangerskapsforgiftning:

[Thessa og Bebbis]

Jeg har siden uke 29 slitt med veldig opp og ned BT.

Startet på 120/80 - 100/70 og hatt opp i 150/95.

Derfor blir jeg sjekket på Ullevål nå.

Jeg var på Ullevål igår da jeg våknet med den mest intense hodepinen i manns minne. Og følte meg skikkelig dårlig.

Hadde 160/86, som ikke er sååå høyt, men høyere enn jeg er vandt med.

Bare så vidt spor av protein i urinen og litt hevelser i bena.

Merker det i ansiktet idag. Men er ikke sikker på om det bare er fordi jeg har lagt på meg eller om det er hevelser.

 

Inatt våknet jeg etter 3 timer med søvn av hodepine igjen. Det er så heftig vondt at jeg har mest lyst å bare slå hue i veggen og besvime. Tok 2 paracet som hjalp etter 1,5 time ca. Så da fikk jeg sovet masse. Våknet sent idag og virket fin. Så kommer hodepinen igjen.

 

Hvor vondt skal jeg ha i hodet før jeg blir skikkelig redd?

Skal sjekke trykket igjen imorgen. Er skikkelig engstelig jeg nå.

Tror kanskje jeg blir satt igang snart om ikke dette gir seg.

Er heldigvis 36 fullgåtte, så om en uke er det ikke regnet som prematurt lenger :-)

 

Noen her som har hatt skikkelig svangerskapsforgiftning som kan forklare hvordan det utspilte seg på slutten? Eller som har svangerskapsforgifning og hva som blir gjort for å hjelpe deg.

 

Setter pris på alle svar :-)

[eggstokk]

Hei

Svangerskapsforgiftning kan fortone seg veldig forskjellig på personer. Jeg fikk det i uke 33, da merket jeg det med enorme hevelser. Tenkte at noe måtte være galt. Sjekket bt, og det var ikke så verst, ca 140/ 85. Hadde +3 på proteiner. Legen sendte meg til innleggelse og da begynte de å måle noe som heter PKR, som altså er eggehviten i urinen. Ble lagt inn på tirsdagen, da var pkr på ca 40, frem til fredag steg den sakte til 120, hadde permisjon den helgen, og kom tilbake til sykehuset og da hadde den steget til 639. Noe som medførte haste keisersnitt. Har utelatt masse detaljer her, men poenget er at PKRen plutselig steg noe voldsomt på bare 2 dager.

 

Ei venninne hun hadde skyhøyt bt, men ikke høy PKR. Jeg hadde aldri veldig høyt bt. Så det kan fortone seg forskjellig.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg nok blitt litt engstelig, (siden jeg allerede har gått gjennom det) jeg ville nok gått å sjekket bt og urin veldig ofte. 150/95 er et ganske høyt trykk da, ved svangerskapsforgiftning så er de mest interessert i undertrykket.......og det har jo hos deg gått opp.

 

Tror bare jeg vil si.......gå å sjekk deg ofte. Det kan iallefall ikke skade. Lykke til

[Gjest]

Jeg tenker som så at det er bedre med 20 kontroller for mye enn en for lite! Er du bekyret, så ta en tur til nærmeste legevakt eller annet sted som har blodtrykksapperat og få målt det der. Ellers så er det jo ikke uvanlig med hodepine på slutten når man sover dårlig og ustabilt også.

 

Jeg hadde svk.forgiftning med min første. Her artet det seg slik at jeg fikk emr og mer vann i kroppen, gikk opp 1-2 kg for dagen på slutten. Blodtrykket steg litt, men var innenfor normalen på kontroller og urinprøvene var fine. 2-3 dager før termin fikk jeg lett pannehodepine og mindre synsforstyrrelser og vi oppsøkte legevakten. Der fikk jeg beskjed om å reise rett hjem og pakke og så opp på sykehuset for å bli innlagt. Dette var 3 dager etter en kontroll hvor alt var helt fint, og på legevakten målte de BT på 170/120, så det var jo mye, hadde også masse proteiner i urinen. Fødselen ble igangsatt noen dager etterpå og alt gikk helt fint, med en gang ungen var ute omtrent var BT mitt som normalt.

[cakes]

hei, jeg hadde sv.forgiftning med min første, men det er 6 år siden så jeg husker ikke lenger hva blodtrykket var, men symptomene begynte i januar, og ble bare sterkere og sterke jo nærmere fødselen jeg kom. (fødte i begynnelsen av mai). hodepinen er en konsekvens av høyt blodtrykk, og den eneste måten og holde det i sjakk er å holde seg i ro rett og slett, og ta paracet. jeg var innlagt på sykehuset den siste tiden måtte ligge rett ut hele dagen og anstrenge meg minst mulig. jeg tok selv kontakt med sykehuset da, fordi hodesmertene ble verre og jeg var ung, redd og førstegangsfødende. de la meg inn med en gang, ikke at jeg egentlig ønsket det, men selv om det var dødskjedelig å ligge noen uker på sykehus, så var det veldig trygt da.(jeg trives virkelig ikke på sykehus.. men akkurat da føltes det trygt)

uansett så er det ikke noe i veien for en ekstra tur til lege eller jordmor hvis du føler deg bekymret, og har så vondt. det er jo det de er der for. masse lykke til!!