Hadde dere blitt?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er 27 år og har vært sammen med sambo i snart 6 år, vi har ei nydelig lita snuppe på 1 år og 2 mnd. Men nå orker jeg ikke mer, jeg vil flytte....

Jeg føler jeg har mista meg selv et sted på veien på disse seks årene, og jeg føler at jeg ikke duger til noen ting..

 

Dette er noe av det som er grunnen:

 

Han er folkesky, så han er omtrent aldri med på bursdager, dåp, bryllup, familiemiddager osv. osv...

Han blir aldri med på en fest med venner, og han ber meg ikke med på sine julebord med jobben. sier at det ikke er noen jeg kjenner der.....

Vi har ingen felles omgangskrets. Jeg er med mine får venninner en sjelden gang i blandt, og han er sammen med sine kamerater flere ganger i uka..

Han skygger unna hvis jeg har besøk, uansett om det er familie eller venner..

Han sitter på datarommet sitt hele tiden, unntatt når han er på jobb eller sover..

Jeg må be han gjøre ting med dattern vår.

Han tåler ikke at hun griner, eller å skifte på henne.. i begge tilfellene bare går han..

Han verken står opp med henne, gir henne mat, skifter på henne, bader henne, eller legger henne..

Han prakker ned på meg for alt mulig rart..jeg har vist ikke beina planta på jorda, og han kaller meg ofte for et fetthue... alt han sier stemmer, alt jeg sier er feil..

Jeg bruker aldri penger på meg selv, for jeg føler at jeg ikke kan ta meg råd til det, mens han bruker flere tusen kroner på masse fjas til seg selv , gutteting, uten om å si ifra...

Og jeg må for guds skyld ikke spørre han om noe to ganger på ei uke..da maser jeg alt for mye..

Han liker ikke å nusse, eller å bli tatt på.. stryker jeg på han blir han irritert på meg..

Vi har sex kanskje 2 ganger i mnd, og jeg føler ingenting for han lenger...

 

Hva skal jeg gjøre?? Tenker så på dattera vår opp i alt dette, men jeg tror ikke jeg klarer å holde ut bare fordi vi har en unge å tenke på..

 

Håper noen kan svare meg, for jeg har faktisk hatt det sånn nesten hele tiden i alle disse åra...

 

Hvordan skal jeg gå fra han?

 

[Gjest]

Jeg hadde ikke blitt uten at det ble forandringer, men hvis du ikke en gang klarer å forestille deg at det er mulig å gå fra ham klarer du kanskje ikke å stille krav i forholdet heller.

 

Hva med å si til ham at du synes dere har problemer i forholdet, skriver ned alle tingene og bestiller time hos familievernkontoret? Forhåpentligvis treffer dere på en flink terapaut som klarer å hale ut av dere begge hva dere egentlig tenker og mener.

[Anonym bruker]

Huff. høres ikke ut som en bra situasjon.

 

Det er sikkert mye enklere å forlate han nå mens dattera di er såppas lita, så skjønner hun ikke så mye av det som skjer. Å hvis han uansett ikke gjør noe med henne så blir det sikkert ikke så stor savn for henne heller.

 

Dette høres IKKE ut som et bra forhold... litt skal man tåle, men en plass går grensen.. og for din del har du gått langt over den grensen, hvis det nå virkelig er sånn som du skriver...

 

 

[Anonym bruker]

Alt er sånn som jeg skriver... vi bare bor sammen liksom.. vi snakker ikke om noen ting..

 

ser ingen grunn til å prøve ut forholdet med terapi eller ultimatum, for jeg veit at det går to uker, også er vi tilbake i samme tralten..

 

Men greia er det å gå.... redd for at han skal gjøre noe dumt..

[Anonym bruker]

Hvis du oppriktig er redd for at han skal gjøre noe dumt HVIS du går, så er det ene og alene mer enn god nok grunn til å forlate ham!

 

Få noen til å hjelpe deg og kom deg avgårde!

[Gjest]

Redd for at han skal gjøre noe dumt type skade seg selv? Det er ikke ditt ansvar. Hvis du er redd for din egen sikkerhet planlegger du flyttingen slik at det tar noen uker før han finner dere slik at han har tid til å rasjonalisere bort det hele og roe seg ....

[Anonym bruker]

Ja, han er av den nervøse følelsesmessige typen, så jeg er redd han stenger seg inne eller skader seg sjøl ja... redd han gir opp liksom..

men som dere sier, det er ikke mitt problem..må bare få det inn i nøtta....

 

HI

[Gjest]

Men han er mer sammen med vennene sine en dere nesten, tror du ikke vennene vil passe godt på ham?

[Anonym bruker]

Jo, jeg håper det... men han har en tendens til å ikke ta tlf hvis han ikke er i humør til å snakke med folk.....og det kan pågå lenge...

 

HI

[Gjest]

Men en ting du skriver er ikke sant, for det er tydelig at du bryr deg om mannen da ;-) Sikker på at det ikke kan hjelpe med en skikkelig oppvask i heimen, har du fortalt ham hvordan du opplever ting?

[Anonym bruker]

Det er klart jeg bryr meg om han, har jo delt mange år med han, og skimter jo til med et smil innimellom liksom.. men skal jeg ha det godt en dag i mnd? Jeg føler meg singel allerede..vi gjør aldri noe sammen, og hver gang jeg tar det opp så sier han: hva vil du vi skal gjøre da? Da nevner jeg MASSE vi kan gjøre, men det har ikke han lyst til. Så spør jeg hva han har lyst til, han sier veit ikke jeg, også går han å setter seg ved datan og blir der resten av dagen..