Gå til innhold

Fødselshistorien min *lang, men ikke farlig å lese*


Sun_Shine_

Anbefalte innlegg

Tirsdag 03.03.09, dagen før UL-termin, hadde jeg ingen tegn på at noe skulle skje i nærmeste fremtid, og jeg tenkte derfor med meg selv: ”Jeg kommer nok til å gå over tiden!”

Og siden jeg kjente meg så frisk, sa jeg ja til overnattings gjester den natten.

Og før gjestene kom var jeg i forening og koste meg på tirsdags kvelden.

Overnattings gjestene var ikke her før ca 23.30. Og etter at de hadde lagt de små, ble vi voksne sittende å prate til nærmere 01.30.

 

Fortsatt ingen tegn på fødsel!

 

Onsdag 04.03.09 våknet jeg ca 05.50, av at jeg hadde noe som kunne minne om tak i magen. Det var da 6-8 min i mellom takene (Da mener jeg fra rie start til rie start). Takene økte gradvis i styrke, og kom stadig tettere.

Da vekkeklokka ringte 06.45 var der 3-4 min mellom takene, og det var da godt å klemme litt i mannen når takene var der.

Fikk ungene opp, og mens jeg smurte skolematen deres kom noen rier med 2 min i mellom.

Da ringte mannen til vår lokale jordmor, og vi ble enige med henne om å komme opp på kontoret hennes når ungene var på vei til skolen.

Riene roet seg litt ned etter dette, men holdt seg på 3-4 min mellomrom.

 

Gav beskjed til ungene at i dag ble de nesten helt sikker store søstre. Hu eldste reagerte med å bare virre rundt. Hun måtte ha beskjed om hva hun skulle gjøre. Den eldste tvilling jenta virket upåvirket, men gikk rundt med et lite smil på leppene etterpå.

Og yngste tvilling jenta studerte meg nøye og så sa hun: ”Mamma! Har du begynt å få vondt?” ”Ja!” svarte jeg. Så så hun nøye på meg igjen, og sa: ”Da tror jeg du har fått rier!” Det måtte jeg bekrefte at jeg hadde.

 

Da ungene var på vei til skolen ringte vi til mor og far, siden det var de som skulle se etter ungene mens vi var på sykehuset.

Og så kjørte vi opp til jordmor. Da vi kom opp dit kl 08.00, lå riene på 4-5 min mellom. Hun sjekket åpningen, og den var da 4 cm. Så da ble det Abulansebåt over til Stavanger og ambulanse opp til SUS og Fødeloftet.

 

Da jeg ble undersøkt på Fødeloftet like over 09.00, hadde jeg 5 cm åpning, så dette så jo lovende ut, med tanke på en fødsel om ikke for mange timer. Var jo allerede ”halvveis”.

 

Så gikk timene.

Til å begynne med kom riene gjevnt og trutt, men så begynte riene å komme med veldig ugjevne mellomrom. De kunne komme med 5 min i mellom noen, for så å komme med 15-20 min i mellom andre. Hva jeg enn gjorde så var de like uregelmessige. Jeg tror jeg prøvde det meste for å få fart på riene og fødselen. Jeg var oppe å gikk nesten hele tiden, jeg vugget hoftene frem og tilbake, jeg lå i sengen mens jeg fikk rie stimulerende akupunktur, og jeg gikk i trapper. Ingenting hjalp, riene var fremdeles uregelmessige. Men det var hele tiden litt fremgamg i fødselen, selv om det gikk sent. Da første jordmor gikk av vakt kl. 15.00, var åpningen ”bare” 7 cm.

 

Huff, dette så nå ut til å bli en lang fødsel!

 

Da neste jordmor kom inn ble det vurdert å ta vannet, og det ble gjort kl. 16.05.

Da vannet var tatt skal jeg si det ble fart på riene. De økte veldig i intensitet, og de kom med ca. 3 min mellomrom, som perler på en snor.

 

Kl. 16.30 gav jeg beskjed om at jeg gjerne ville bruke badekaret, og jordmor (ei koselig dansk) syntes det var en god ide og tappet i godt og varmt vann til meg.

Det var herlig å komme oppi badekaret! Riene roet seg et lite øyeblikk, før de satte i gang igjen. Og nå økte intensiteten igjen, gjevnt og trutt! Mannen min fikk i oppgave å massere magen min med dusj strålen når jeg hadde rier, det var god smertelindring.

Kl. 17.10 startet press riene ordentlig, og kl. 17.27 ble hemmeligheten vår født oppi badekaret. Fikk h*n rett opp på magen. Og det første jeg gjorde var å løfte h*n for å se om det var gutt eller jente vi hadde fått.

DET VAR EN GUTT!

Og han fikk navnet Knud Jørgen. Han var 3975 g tung, 52 cm lang og 36 cm rundt hodet.

En helt perfekt liten gutt!

 

Han er en fornøyd liten gutt som nesten bare spiser, sover og får ny bleie innimellom.

Han tuller litt i forbinnelse med ammingen, men han får i seg det han skal.

 

Kan herved anbefale alle å føde i vann!

 

Ses inne på www.dinbaby.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...