lite liv???? hvor går grensen for å ringe inn?

[Amy 06 blir storesøster:)]

Jeg er i dag 34+4 og har siden i går ikke kjent spesielt med liv....trodde jeg hadde noe i stad, men usikker på om dette faktisk var bevegelse eller noe jeg trodde???? Jeg var innom føden i helgen på grunn av maserier, og fikk da beskjed om at det ikke var nødvendig å ta kontakt igjen før jeg hadde så vondt at jeg skulle ha problemer med å forklare meg på telefon....... men blir jo utrolig bekymret når lillegutt ikke gir tegn fra seg????? hva hadde dere gjort?

[Maia&Mathias <3]

Jeg kjente faktisk ikke no liv igår, så jeg ringte opp til føden å hørte med de. De sa at jeg bare måtte komme opp hvis jeg var bekymra, så jeg var der oppe igår jeg! 10min etter de satt på meg CTG'en så begynte jo han å sparke som bare det, så må jo innrømme at jeg følte meg litt dum... Men jordmora sa at når en greier å slappe av så er det oftere at babyen sparker og at en virkelig kjenner det da!

 

Jeg hadde ringt opp til føden å hørt med de, det er tross alt MYE bedre å gå opp en gang for mye enn en gang for lite, det sa tom legen som tok ul på meg etter CTG'en også....Jeg har merka at hvis du drikker noe kaldt da og gjerne spiser no sukker så beveger babyen seg mer. Kanskje prøve det også? JEg er forresten 2 dager på overtid...

 

Lykke til, babyen har sikkert bare en rolig dag, men er ekkelt når vi ikke kjenner no liv!

[Mia29]

Jeg ville ringt sykehuset. Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Møter du noen som ikke viser forståelse så får du bare være pågående og kreve en undersøkelse. Mors bekymring skal taes på alvor!

[soleia]

Hei!

Eg har ein ganske roleg baby i magen, og vert av og til bekymra når det er lenge sidan eg har kjent noko. Har nokre gonger ete sjokolade el drukke søt saft og lagt meg på sofaen, og då pleier han å livne til.

 

Jordmora mi innprenta meg å ikkje vere redd for å ta kontakt med klinikken om det var lite liv i magen, men foreløpig har det halde å få opp blodsukkeret og legge seg ned. Om dette ikkje hjelper for deg, så ikkje nøl med å ringe, og ikkje utsett det til i morgon, men gjer det i dag. Om det verste skulle skje at det var noko gale med blodforsyninga el så kan det redde livet til babyen å få det raskt undersøkt.

 

At dei sa at du ikkje trengde å ta kontakt utan når riene er godt i gang gjeld jo ikkje i denne situasjonen, så ikkje bry deg om det.

Håpar du snart får nokon reale spark i magen din, er ikkje godt å bekymre seg.

 

 

 

[Eplejuice Fødeklar]

Enig med Mia29.

 

(Har selv vært inne på kontroll på grunn av lite liv, ble litt flau men utorlig glad når alt sto bra til. Fikk bedskjed om at dersom jeg merket lite liv og ble beskymret igjen, så måtte jeg bare ta kontakt, for man skal være oppmerksom på liv. )

[stine_77]

Hei.

 

Først vil jeg bare si at det er veldig dumt av en fødeavdeling å si at du ikke skal ringe før du har så vondt at du ikke klarer å forklare deg på telefon. Det kan jo være mange andre grunner til også å ta kontakt med en fødeavdeling. Feks lite liv, blødninger, vannavgang o.l. Jordmor hadde kanskje en dårlig dag.

 

Jeg vil bare si at først kan man prøve å "få liv" i babyen ved å trykke litt på magen, drikke kald sterk saft o.l. Du kjenner sikkert triksenen. Samtidig er det veldig viktig å lytte til magefølelsen. Hvis man er usikker på om man har kjent liv, eller om det bare var små glidende bevegelser. Hva er det som er normalt for barnet ditt.

 

Da jeg ventet mitt første barn (venter nr.3 nå) opplevde jeg en dag med lite bevegelse. Jeg var faktisk så engstelig at jeg begynte å gråte. Men så begynte jeg å tenke på at kanskje jeg bare ikke hadde registrert noe fordi jeg hadde ordnet så fælt i huset o.l. (det var lille juleaften). Men mannen min så hvor oppskaket jeg var, og sa at nå ringer vi fødeavdelingen og så ser vi hva de sier. Jeg ringte og fikk selvsagt komme.

Da vi kom på avdelingen ble vi lagt på en ctg, som registrerer barnets puls, aktivitet og rieaktivitet. Jenta mi da lå hele tiden over 220 i puls!!! De trodde det først var fordi jeg var stresset selv, men hun roet seg ikke noe på over en halv time. Da kom en overlege i pediatri, som er en av de beste i Norge, og så på utskriften av jenta mi sin pulos og aktivitet. Og han sa bare at hun skal ut. En halvtime etterpå var hun ute. Selvsagt et sjokk, men noe som faktisk gjorde at hun overlevde. De fortalte meg senere at hvis jeg ikke hadde kommet eller hadde ventet til dagen etterpå så hadde hun antakeligvis ikke overlevd fordi hun viste så stressreaksjoner. Jeg var da 35 + 2.

 

Så mitt råd er da selvsagt å ta kontakt hvis man er bekymret, ofte viser det seg at magefølelsen til mor er viktig å ta hensyn til.