Kongeørna Skrevet 4. april 2009 #1 Skrevet 4. april 2009 Jeg og mannen min er uenige, han vil vite kjønn, jeg vil ikke vite, men jeg har begynt å bli usikker... Dette er barn nr 3, visste på de to forrige (gutter). Hva synes dere? Og hva er begrunnelsen for valget?
Bella27_ Skrevet 4. april 2009 #2 Skrevet 4. april 2009 Det er helt opp til dere det, men jeg valgte å vite kjønnen begge gangene slik at jeg kunne handle inn klær osv:)) syns det er koselig jeg.^^, men er mange som venter til fødselen:) koslig med en overaskelse også
Gjest Skrevet 4. april 2009 #3 Skrevet 4. april 2009 Jeg er for fordi: *Jeg synes jeg fikk et nærmere forhold til babyen etterpå, er mer personlig å si han/hun enn bare den/babyen. *Med flere av samme kjønn, så var det en lettelse å slippe mer mas om kjønn siste halvdel av svangerskapet, alle skulle synse slik! (vi har 3 gutter og venter nå jente) *Jeg missliker klær i kjønnsnøytrale farger og bor langt unna kjøpesentre, så da er det greit å kunne kjøpe inn klær i rett farge på forhånd. *Jeg er altfor nysgjerrig til å vente, hehe...
Kongeørna Skrevet 4. april 2009 Forfatter #4 Skrevet 4. april 2009 Det er akkurat det som taler FOR å vite, "alle" sier "kanskje det blir en jente denne gangen", eller "så gøy om det blir en jente", liksom litt forventningspress på en måte......
nesten30 Skrevet 4. april 2009 #5 Skrevet 4. april 2009 Jeg forstår deg veldig godt. Vi venter vår første. Jeg vil ikke vite, min kjære vil vite. Visste at dette var et område vi ville slite med å komme til enighet på. Til slutt måtte vi bare ta diskusjonen og bli enige. Han ønsket å få vite kjønnet for å føle at han tok mer del i svangerskapet. Jeg får jo kjenne spark og liv og at noe skjer inni der. Han ville gjerne ta litt mer del. Jeg ønsker ikke å vite fordi de ikke kan si det 100% sikkert, fordi jeg ønsker å bevare spenningen til barnet er ute, fordi det ikke egentlig har noe praktisk betydning hvilket kjønn som er inni der, jeg ønsker ikke at folk skal bli "skuffet" hvis "feil kjønn" ift. det som har blitt sagt på ultralyden kommer ut. Vi inngikk til slutt et slags kompromi.... dersom de ser det helt tydelig vil vi vite det. Hvis de ikke ser det, ser de det ikke, da får vi vente til barnet blir født. Tar ikke ekstra ultralyd pga. kjønnsnysgerrighet. Får vi vite det denne gangen skal vi ikke vite det neste gang. Nå skal vi på ultralyd på neste uke. Må ærlig talt inrømme at jeg fortsatt kunne tenkt meg å ikke vite. Men om vi får vite, så har jeg ikke lyst å fortelle det til hele verden. Syns det blir feil. og så til disse som gjerne vil strikke til babyen....... hun ene ville gjerne strikke, måtte bare vite kjønnet først. Jeg ble både sint og lei meg av den kommentaren. Den såret enormt. Jeg ønsker faktisk at de som da skal strikke noe kan strikke noe nøytralt som går til begge kjønn....... for tenk om kjønnet fra UL ikke stemmer. Lykke til med valget:) velg noe du føler deg komfortabel med!
Kongeørna Skrevet 4. april 2009 Forfatter #6 Skrevet 4. april 2009 Lur måte å komme til enighet på, da! Men her blir det nok ikke noen neste gang, denne runden er det mannen min som har skreket seg til, og jeg føler at det klarer seg med tre (selv om den minste nesten blir enebarn). Men mannen din har jo et godt poeng, da. Det blir nok mer virkelig for han når han vet. Lurer på om det stemmer at det er flest menn som vil vite kjønnet?! Nettopp på grunn av dette?!
2prinsesserogbim Skrevet 5. april 2009 #7 Skrevet 5. april 2009 Her har vi begge vert enige om å ikkje vite nåke fordi vi syns det er spennende å ikkje vite... Visste ikkje med første heller... Så utrolig gøy å ligge der i spenning å ikkje ane ka kjønnet blir... Blir som juleafta...
lego Skrevet 5. april 2009 #8 Skrevet 5. april 2009 I første svangerskap så ønsket vi å vite det, men da lå han sann til at jm ikke så kjønnet. Vi tok oss ikke bry med ekstra ul da. Og etterhvert som tiden gikk så ble jeg mer og mer sikker på at magefølelsen min stemte. Noe det viste seg at stemte 100 % Denne gangen ønsket vi IKKE å vite det, nettopp pga at det var veldig greit å ikke vite forrige gang. Jeg regnet med at jeg kom til å få like sterk magefølelse på kjønnet denne gang, men det har jeg selvfølgelig ikke da... :s Det å ikke vite kjønnet tror jeg har hindret oss i å ikke handle for mye før fødsel, særlig da tanke på klær ol til babyen. Jeg er ikke særlig begeistret for kjønnsnøytrale klær... *hihi* Har blitt litt mer mas om at jeg får jente denne gangen ettersom vi har gutt fra før da, men ettersom jeg ikke har noen peiling så må jeg bare ta det med ett smil. Da avslører jeg ihvertfall ikke noe... *haha*
ღ Juksemaker pipelort +spire ღ Skrevet 5. april 2009 #9 Skrevet 5. april 2009 Jeg har alltid sagt at "hvis jeg blir gravid så vil jeg ikke vite kjønnet på forhånd". Men da jeg ble gravid så hadde jeg snudd helt om. Vi var enige om å vite kjønnet vi, hadde ingen diskusjon en gang. Men vi er fullstendig klare over at det kan være feil, selv om jordmor som tok ul'en var ganske så sikker på at vi venter en gutt (stemmer også med magefølelsen jeg hadde før ul). Så det blir spennende om en 3 ukers tid, å se om det kommer en gutt eller ikke. Jeg tror dere må finne en løsning dere kan være fornøyd med begge to jeg, men er vanskelig å gi noe mer nøyaktig svar synes jeg...
Storebror & Lillesøster Skrevet 5. april 2009 #10 Skrevet 5. april 2009 Jeg har alltid sagt at det er halve overaskelsen,og vente og se hva det blir,så sist ville jeg ikke vite det,men mannen ville vite,så vi var ikke helt enige,og tok det litt på sparket,for på UL var det jordmor som etterhvert sputer om hun skulle si hva slags kjønn det var og regnet da med at hun var helt sikker,så jeg så på mannen og sa du får bestemme,hadde jentefølelse og det var en gutt,så er glad jeg ikke gikk og trodde det var jente til jeg fødte,for følte meg såååå sikker at jeg nesten ble litt overrasket på UL,var liksom ikke den babyen jeg trodde likevel da,så denne gangen ville vi vite det,men hadde bestemt at jeg ikke måtte tro/ føle at det var en kjønn og at det ikke var sikkert at de så det,men tippet at det ble en gutt,men denne gangen viste jeg at det er jo 50/50,den tanken slo meg ikke første gangen he,he....og nå ble det jente,så feil igjen,nå var jeg forberedt på begge deler følte at jeg var så skråsikker på jente første gang at det var umulig at det var noe annet. Så føler jeg at det er lettere og lage seg et bilde av ungen og knytter seg på en annen måte allerede inne i magen,selv om det er spesielt og fantastisk uansett,så er det jo gøy og handle blått eller rosa,syntes faktisk det er vanskelig og finne noe kjønnsnøytralt nå for tiden,virker som det blir mindre av det,kanskje siden man nå kan få vite kjønn og mange velger det.
Vannmann35 Skrevet 5. april 2009 #11 Skrevet 5. april 2009 Mot. Vi vil ikke vite kjøennet fordi: - det er mer spennende å ikke vite det - å få den lille lagt på magen og kanskje høre ordene "gratulerer - det ble en gutt/jente" :-) - det er helt urelevant hva slags kjønn det blir - klær og ting kan kjøpes inn i både hvitt, grått, beige, gult og grønt - man har så det holder for første måneden i alle fall. Ellers vil man jo få masse i gave etter fødselen, samt kan dra ut og kjøpe selv. Bare teit å ha et lager med blå og rosa klær til den nyfødte, synes jeg... Kan i grunnen ikke komme på et eneste fornuftig argument for å vite kjønnet, annet enn at man ikke klarer å styre nysgjerrigheten ;-)
Kongeørna Skrevet 5. april 2009 Forfatter #12 Skrevet 5. april 2009 Nei, det er klart. Det dreier seg nok mest om nysgjerrighet... og kanskje litt planlegging. Mange fine svar! Flere?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå