hei :)

[Anonym bruker]

fulgt med på disse sidene noen år, da jeg har vært gift med en mann som har barn fra et tidligere forhold.

nå har jeg vært aleinemor selv i litt over ett år!!

mange skriver her inne til stemødre som "har fått mannen sin til å kutte ut barna", at når han gir faen i de første barna,så kommer han til å gi det i de som dere får sammen også.

det er ikke alltid tilfelle...

min eks stiller opp 110% for mine og hans barn,nå også etter vi gikk fra hverandre.

men jeg har vel kanskje lært en ting av å være "stemor", at det er så lite som skal til for å lage konflikter.

både jeg og barnefar har fått oss nye kjærester igjen, og samarbeidet fungerer utmerket -men han har fortsatt ingen kontakt med de første barna sine. grunnen til at han kuttet kontakten med de var at eks ville styre hele livet hans-selv etter vi gifta oss og fikk barn(værre ble det da egentlig!!!) et evig mas om at han skulle stille opp mere,komme dit alene (uten meg) samvær og ikke minst penger!

når vi ble enige om å gå fra hverandre ville han frivillig betale meg bidrag,men jeg valgte å ikke ta imot (ikke at jeg skal være noen helt pga det!!men dette er mitt valg!) jeg synes at når jeg fikk hovedomsorgen for barna våre, så burde jeg også stå for kostnadene. selvfølgelig ble min eks veldig glad for at han slapp å betale bidrag til meg (han betaler igrunn nok til eks 1.) men så ser jeg kanskje også at han har mere glede av å komme hit når han har lyst, og at han tar med seg ungene på småturer hvor de gjerne kommer hjem med litt nye klær og sko etc...

vi har ingen fast samværsavtale, men han ringer når det passer for han (mye ugunstige areidstider) har de litt midt i uka og av og til noen langhelger.

jeg tenker kanskje at jeg har "tjent" litt på bare det å ikke sitte å kreve hele tiden. vi har ikke hatt en eneste krangel om noenting etter vi gikk fra hverandre, høres kanskje jævla idyllisk ut-men thats fact!

alle mente han enten ville ta opp kontakten med barna fra forrige forhold, eller "droppe" våre også, men hvorfor har ikke dette skjedd?

---så feil kan man altså ta dere!!

 

man skal ikke feie alle over en kam - hverken pappa,mamma,stemor eller stefar!! men som man reder,ligger man...

 

hØnA

[Anonym bruker]

Jeg tror nok også at her er det temmeligmye ymse.

Jeg vet om en mann som ikke kan ha barnet fra forhold nummer to på samvær, fordi han skal ha barna fra forhold nummer en. Vi snakker først i tid her :-)

Jeg har hørt om menn som ikke har noe til overs for sineførste barn etter han har fått nye barn med ny dame.

Og jeg har selv sett menn som har vært fantastisk far for sine første barn som ikke greier å være fantastisk far for sine andre barn.

 

Jeg er helt enig med deg i at en ikke kan bedømme hvordan ting skal bli i en ny setting ut fra hvordan ting var i en annen setting. Det blir bare litt for enkelt. En gang drittsekk, alltid drittsekk. En gang snill, alltid snill. Verden funker ikke slik, det kommer an på mange faktorer hvordan ting blir tilslutt. Fint poeng.

 

Jeg liker også tankegangen om ikke bare å kreve og kreve, men å ha et reellt samarbeid. Noe som er svært vanskelig så lenge det er en bidragsmottaker som krever sin rett, ettersom det er temmelig umulig for en rekke menn å faktisk greie å starte på nytt med en stor bidragsforpliktelse. Da han han ikke særlig mye tilovers å yte ekstra med.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i essensen i det du skriver, HI.

 

Tror forholdene rundt med tanke på samarbeid, oppførsel osv har veldig mye å si for hvordan far (evt. mor) stiller opp for barna sine. Noen er og forblir drittsekker, men det gjelder langt fra alle.

 

Bor selv sammen med en mann med to barn fra et tidligere forhold, som han etterhvert ser mindre og mindre til. Dette er helt ufrivillig. Han har forsøkt familievernkontor, barnevern, advokat og endt opp totalt utslitt og deprimert. Mor NEKTER all form for kommunikasjon (dette skjedde etter at han ble sammen med meg). I sin sjalusi har hun også kommet med beskyldninger om vold, både mot seg selv og barna, samt mye annet. Mannen min har nå barna innimellom, men pga av mors oppførsel blir det vanskelig å få til et skikkelig opplegg.

 

I utgangspunktet var han altså verdens beste pappa for disse to barna også (i tillegg til vår felles), men har altså gitt mer og mer opp. Når det ikke lenger er flere gode råd å hente fra ekspertene, blir man rådvill og oppgitt. Man kan rett og slett ikke tvinge et annet menneske til å samarbeide.

 

Jeg er 100 % overbesvist om at han ved et eventuelt brudd oss i mellom, kommer til å oppføre seg helt annerledes, så fremt vi klarer å samarbeide fint og oppføre oss mot hverandre. Barnet vårt kunne ikke hatt en bedre pappa, tar halve permisjonen helt frivillig, tar ansvar for stell og barnehage, aktiviserer og leker med lillegutt dagen lang og har han med overalt. Akkurat som han en gang gjorde med de to andre barna da han bodde sammen med dem.

 

Kall meg gjerne naiv, men det er faktisk måte på hvor mye en far (eller mor) kan ofre for sine egne barn når det etterhvert går på akkord med egen helse...

[Anonym bruker]

som jeg skulle sagt det selv...

er i samme situasjon, hvor far har kuttet ut barna pga et sant helvete fra morra dems.

men her har far blitt den store stygge ulven som bare gir faen i unga.

men når mora til slutt har terrorisert far så mye at han ikke lenger vet om han er glad i barna lenger og orker å gå igjennom mere drit, så skulle man vel tro at far fikk litt forståelse utenfra,men akk nei...

[Anonym bruker]

man får hv man gjør det til...

kanskje ikke de/det første barnet(a) ikke var ønsket som de med siste kullet også.

menn tenker annerledes enn kvinner -og det er påbevist at en far aldri får de samme følelsene for barnet sitt som en mor!!

en mor tror jeg er like glad i barna uansett hvem far er -men en far tror jeg har følelser utifra hvordan følelser han har for mor.

jeg er selv alenemor og snakker av erfaring.

min x har ikke kontakt med v¨årt barn (ikke onenigthstand heller)

men vet at han er en veldig god pappa for de barna han har med en annen dame-de er også skilt,men han sier han elsket moren deres når de var sammen og ØNSKET barna selv den gang. (noe han tydeligvis ikke gjorde da vi var sammen)