Dere som sliter med angst..

[Anonym bruker]

Noen som har sykdoms og dødsangst her?

Jeg har slitt med dette i allefall 3 år, og har det ganske slitsomt akkurat nå.

Skal ikke mange symptomene til, før jeg tror det er kreft.

Angsten tar kvelertak på meg. Jeg fikk noe beroligende hos legen i dag jeg kan ha i bakhånd, ellers går jeg til psykolog..

 

Eneste som hjelper meg litt er å trene.

 

Noen andre som sliter med dette, og hvilken behandling får dere?

[Anonym bruker]

Jeg slet en del med angst(panikkangst).Prøvde flere typer behandling over tid,uten noe særlig resultat.Var sykemeldt en lang periode,fikk ikke sove om nettene og kunne ikke være lange stunden alene..Tilslutt fikk jeg tips om å gå til en healer,som er en bekjent av en jeg kjenner.Tenkte jaja,det kan vel ikke skade..Det er det smarteste jeg har gjort,har ikke hatt et eneste angstanfall siden,og dette er 2 år siden nå!

[Anonym bruker]

Ja, jeg har slitt med sykdomsangst i flere år. Det er blitt verre og verre etter at jeg fikk ungene. Jeg drømmer ofte at jeg har kreft, og våkner med voldsom angst om morgenen. Jeg kjenner symtomer daglig, og tenker egentlig på kreft i de fleste våkne timene på dagen. Onkelen min døde av kreft i ung alder, og det har satt sine spor. Jeg sjekker føflekker jevnlig, men føler meg aldri trygg. Tør nesten ikke ta på brystene mine fordi jeg er livredd for å kjenne kuler. Hver gang jeg får vondt i hodet, tenker jeg hjernekreft osv. Har hatt celleforandringer i livmorhalsen, og trodde en periode at jeg aldri skulle få oppleve å bli mor. Uff, dette er vondt, og angsten ødelegger på mange måter livsgleden.

 

Jeg går ikke på noe, eller får hjelp av noe slag. Jeg er bare rett og slett redd for å få kreft, og dø fra ungene mine i så ung alder.

[Anonym bruker]

Viss du bor i Bergen anbefaler jeg Ingvard Wilhelmsen, han driver egen klinikk for de med sykdomsangst. Om du ikke bor der kan du kjøpe en av bøkene hans, sjef i eget liv.

 

Jeg vet hvordan du har det for å si det sann. Jeg har slitt med sykdomsangst i flere år og det er ikke noe godt. Men nå er det bedre. Jeg går ikke konstant å tenker på det. Men får jeg vondt et sted, feber eller merker noe annerledes på kroppen så tenker jeg det verste før det motsatte er bevist.

Men prøv å skille mellom realistiske tanker og din egen fantasi, prøv å tenk på hva er det verte som kan skje. Hva er sannsynligheten for at akkurat du skal få kreft? Og om du får det, hva er sannsynligheten for at akkurat du skal dø av det? (mange overlever kreft)

 

Jeg har bekymret meg for kreft i 10 år men fortsatt ikke fått det, jeg kom til et punkt der jeg bare måtte ta meg selv litt i nakken og tenke over hvor mye bortkastet energi jeg brukte på dette.

Hvorfor ikke bare nyte det at man er frisk, får man kreft så får man det, kan ikke gå rundt å vente på det heller.

 

Prøv å slippe kontrollen og gjør noe annet når tankene kommer, snakk men noen, gjør noe hyggelig osv.

Godta at du ikke kan kontrollere alt her i livet.

Lykke til, det blir bedre.

[Anonym bruker]

jeg er også livredd for kreft....tenker på det daglig! jeg tror jeg har dødsangst....har aldri snakket til noen om dette her, og føler det spiser meg opp innvendig. føler for å få snakka om det men veit ikke hvem jeg skal henvende meg til.....fastlegen har aldri tid til å sette seg ned å høre etter.....sambo veit heller ikke at jeg er så redd...vil gjerne snakke om det, men får det ikke til...

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

Føler også det spiser meg opp innvendig. Det er slitsomt.

 

Jeg har lest bøkene til Wilhemsen, men tror jeg må ta de frem igjen.

 

HI