Temperamentsfull mann

[Anonym bruker]

Jeg er så fortvilet, så kanskje dette er en måte å få det ut på. Min mann har temperament. Han er hissig og blir lett sint over filleting (sjåfører som ikke bruker blinklys, skruer som ikke vil inn i veggen på første forsøk, deler som mangler/ikke virker). Med det sagt, er han også lett å få glad, og har en postitiv innstilling til å få ting gjort og hvordan fremtidige hendelser utvikler seg.

 

I perioder (som nå) er han ekstremt sint på meg. Og jeg aner ikke hvorfor!! Han kan stå og brøle til meg i flere minutter fordi jeg sa en eller to ting på feil måte, ikke gjorde han den tjenesten han ba om osv. Jeg føler meg utrolig misbrukt, lite respektert, lei meg og ikke minst blir i tvil om dette er noe å satse på likevel...

 

Som oftest tar han mye initiativ til å snakke om ting/ordne opp - men i dag toppet det seg. Han mener at han aldri "brøler" til meg/snakker stygt til meg (og tro meg, det gjør han - det er ikke bare jeg som er overfølsom). Derfor er altså hele krangelen min skyld fordi jeg er sur!

 

Og jeg klarer ikke å komme gjennom til ham. Nå er det altså jeg som legger feil premisser til grunn for at vi krangler (jeg mener han brøler og snakker stygt til meg - han mener han snakker helt vanlig og konstruktivt).

 

Hjelpe meg, dette er ikke enkelt. Det har blitt et stor sak for meg fordi jeg liker virkelig ikke at folk snakker nedsettende til meg eller skjeller meg ut!! Aller minst den som liksom skal være kjæresten min...

[Anonym bruker]

Hehe..unnskyld at jeg ler..for det er ikke noe å le av..

Måtte tenke meg nøye om her..for jeg har ikke skrevet et som står over her..

 

Men du, er vi gift med samme mann??

Er som å lese en kopi av min situasjon. Jeg har nok temperament jeg også, men jeg hever ikke stemmen og begynner å brøle over filleting..og om jeg gjør det så er det et motsvar på at han allerede har brølt til meg.

 

Det går ikke an å snakke noen ting uten at det blir en stor diskusjon..og jammen klarer han å få det til å bli min feil at det blir krangel.. Og er jeg uenig så er han plutselig "ferdig med denne diskusjonen og ikke snakk til meg nå"...

 

Jeg svarer ikke klart nok for han - pang.

Jeg stiller samme spørsmål to ganger fordi han ikke savrer - pang

Jeg sier fra at jeg ikke godtar måten han snakker til meg eller sønnen min på - pang..

 

Huff..er ikke så greit. Jeg har absolutt ingen råd...skulle i så fall brukt dem selv..

 

 

[Anonym bruker]

Hm, på en måte er det fint å vite at det er flere som har det som meg ...

Etter en kaotisk uke har vi funnet ut at min mann mest sannsynlig har adhd!!! Og antagelig har hatt det siden han var spedbarn! Hatt lange samtaler med svigermor, og etter et legebesøk ser det ut til at han mest sannsynlig får diagnosen.

Det forklarer det meste, men er litt i villrede over hva det faktisk kan innebære, og om han ev. må ha medisiner.

Godt at oppførselen hans til en viss grad kan forklares!!!! Og det gir håp om en litt lysere fremtid for oss