skyldfølelse og forvirring

[Anonym bruker]

kan ikke si at dette har direkte med barnet mitt å gjøre. men fikk en datter for et år siden, og det har slitt litt på forholdet til samboeren min.

 

han er utrolig flink med datteren vår når det kommer til lek og slikt, men alt husarbeid faller på mine hender, og samme når det kommer til måltid og bleier til jenta vår. han tar seg bare av slikt når jeg ikke er hjemme, og det er en selvfølge at jeg skal bytte, lage middag, vaske opp osv osv når vi er hjemme begge to. så jeg er utrolig sliten..

jeg elsker han, og jeg har prøvd flere ganger å diskutere det med han, men vi kommer liksom ingen vei.. jeg kan liksom ikke helt forestille meg et liv som alenemamma heller, men noen ganger er det nettopp sånn jeg føler det!

 

så har det seg sånn at de siste ukene har jeg fått en liten forelskelse i en på universitetet jeg går på. han er noen få år eldre enn meg, og har samboer og datter selv. vi har funnet en god tone, men det er ingen sjanse for at det noen gang kommer til å skje noe. men allikevel, at jeg føler denne tiltrekningen mot denne andre mannen som det jeg gjør..

 

er ikke det ille nok til at jeg burde bryte med samboeren min? eller snakke med han om det? samboeren min har lett for å bli såret, og ikke si klart ifra når han er det, så alle slike samtaler om forholdet vårt er vanskelige syns jeg.. vi ble til og med forlovet i sommer som var..

uff, ble mye rabling dette her, og det er ingen som trenger å svare meg, er vel bare meg som må tenke over det selv.. men det var godt å få luftet tankene til noen..

 

så galt som det kan bli..

 

 

[Gjest -<<-]

Det er helt vanlig å bli betatt av andre selv om man er i et forhold. Om alle som ble det skulle dumpa partnere, hadde skilsmissestatistikken sett enda verre ut enn den gjør.

 

Hvorfor skal du snakke med din samboer om noe du vet vil såre ham og som du ikke har tenkt å foreta deg noe med? Du sier du elsker ham? Så jobb med forholdet deres og ignorer dette andre, da.

[Anonym bruker]

det var egentlig det jeg også tenkte.. men er bare så usikker. og jeg vet ikke hvor god kjæreste jeg er når jeg er sliten og fjern - vil ikke ende opp bitter. men det er jo naturlig sikkert å bli forelsket selv om man er i et forhold, så jeg skal bite det i meg. så ser vi hvor vi ender opp..

 

fant nettopp ut i år at faren min har hatt en familie på si i fem år uten at vi har visst det, og det har vært et tøft år, så fikk liksom litt paranoia og tenker på om jeg kan ha arvet samme dårlige moral som han..

[Anonym bruker]

Dere må nok jobbe litt me ansvarsfordeling i hjemmet tror jeg. PRAT, masse. Hvis du ikke er tilfreds med sånn som det er nå, må dere finne noe begge kan være tilfredse med. Jeg harre IKKE sagt at jeg var betatt av en annen. Det e normalt, og vil mest sannsynlig gå over.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke dette på noen måte handler om moral, det handler om følelser og de bare kommer. Følelser forholder seg ikke til moral, men handlinger dreier seg mer om moral. I det du begynner å lyge og være uærlig, kommer moralen inn.

 

Du er nok ekstra sårbar for omtanke og interesse fra en annen enn din samboer, nettopp fordi du er i den situasjonen du er i; dvs et forhold som gjør deg ganske sliten og som du må føle deg latt i stikken i, med alt arbeidet. Du er nok nokså ensom i forholdet ditt og føler liten støtte og forståelse fra partneren din og da er det veldig lett for slike følelser du har for en medstudent å sette seg.

 

Et annet spørsmål er hvordan du skal forholde deg til følelsene. Det er ikke sikkert at det beste er å gå til brudd eller innlede et forhold bak ryggen på din samboer. Dette er ting som krever nøye overveielse. Samtidig bør du tenke over premissene for forholdet til din mann, er det greitt at du er sammen med ham når du føler som du gjør for ham? Ville han synes det var greitt å vite om og kunne leve med de følelsene du har for ham?

 

Det er ganske uholdbart å ha skyldfølelse for det man føler; det fører ingen steds hen, unntatt inn i depresjonen og fører med seg tanker om at man er et dårlig menneske.

 

Skyldfølelse for handlinger er noe annet; handlinger kan man kontrollere og la vær å begå. Du kan velge om du vil fortelle løgn eller ikke; handliner kan du påvirke og dermed er skyldfølelse berettiget å føle når man har begått handlinger som har medført uheldige konsekvenser.