Meg og knoll&tott Skrevet 3. april 2009 #1 Skrevet 3. april 2009 Så i innlegget ang mensmerter, at du har 8 barn... Stemmer det???
Meg og knoll&tott Skrevet 3. april 2009 Forfatter #3 Skrevet 3. april 2009 Steike:) Imponert:) Kordan får du hverdagen til å gå rundt??? Jeg svetter så det holder med bare to... Lekser, trening, kjøring meg her og kjøring meg der... Men det går vel når man er innstilt på det:)
Sånn kan det gå Skrevet 3. april 2009 #4 Skrevet 3. april 2009 Går helt fint. Det å ha 8 barn er faktisk ikke grunnleggende forskjellig fra det å ha 2-3.
Meg og knoll&tott Skrevet 3. april 2009 Forfatter #5 Skrevet 3. april 2009 Alt har vel med rutiner å gjøre:) Men uansett; imponert:)
Honningmelon Skrevet 3. april 2009 #6 Skrevet 3. april 2009 Tør ikke si til sambo at det er ei på DiB som har 8 barn. Han vil ha i allefall 4, og jeg vil ha 3. Så om jeg sier det er ei her som har 8 stk kommer han til å bruke det mot meg når jeg sier stopp etter tredjemann, og si noe sånt som at "jammen, det er da folk som får 8 barn, og det går helt fint! Det er jo faktisk ikke så stor forskjell på å ha 2-3." Hehe...
Omr Skrevet 3. april 2009 #8 Skrevet 3. april 2009 Her tipper jeg litt. For foreldrene er det ikke grunnleggende forskjellig fra å ha 2-3, men for ungene så er det faktisk stor forskjell...
Sånn kan det gå Skrevet 3. april 2009 #9 Skrevet 3. april 2009 Ja, det er det nok. Våre gir i hvertfall uttrykk for at de måtte være veldig kjedelig å bare ha 1-2 søsken.
Omr Skrevet 3. april 2009 #10 Skrevet 3. april 2009 Ja - de vet ikke annet. Jeg har også mange søsken (vi er 7), og har hatt en topp barndom. Men etter at jeg selv begynte å få barn (skulle selvfølgelig ikke ha bare 2-3 som alle andre), så begynte jeg å se barndommen min i et annet lys, og ønsker ikke at mine barn skal ha mer enn 2 søsken (altså 3 unger). Og det er ikke for min egen skyld. Synes bare det er ok at det kommer frem at ALT har både positive og negative sider! Både det å være enebarn (den tanken synes jeg egentlig er trist, men...) og det å vokse opp i en stor flokk.
Omr Skrevet 3. april 2009 #11 Skrevet 3. april 2009 Døgnet får ikke flere timer etter hvor mange barn en har;)
Sånn kan det gå Skrevet 3. april 2009 #12 Skrevet 3. april 2009 Mannen min er også fra en søskenflokk på 7 og stortrivdes med det, selv var vi bare 4 og det tenkte jeg ikke engang over at av enkelte ble sett på som mange, da jeg vokste opp.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå