dere som er overvektige (inkludert meg selv)

[Lovemelikeyoudo]

sitter å ser på oprah om overvekt. Og er dere enige i at overvekt har ingenting med mat å gjøre, at vi liker ditt eller datt så godt. Men emosjonelle problemer/utfordringer og mangel på balanse i livet.

 

Det er en grunn til at du er overvektig...

trives du med livet ditt som det er nå?

hva savner du?

hva med jobben/venner/ekteskap osv?

[Himmel og hav]

Nei, jeg er ikke enig. For meg handler det om en uheldig kombinasjon av kroniske sykdommer, og ikke emosjonelle vanskeligheter. Jeg tror allikevel det er mange som teorien stemmer på, men at her som i alt annet i verden eksisterer det ikke noe "one size fits all".

[jordbærsjokolade]

Jeg spiser for mye og trener for lite rett og slett:)

Men nå er det nok, når babyen er ute (når som helst nå) så blir det starten på et nytt liv!

[Lovemelikeyoudo]

dinosuarworld, men da er spørsmålet; HVORFOR spiser du for mye? Det må jo være en grunn til det?

 

Jeg prøver ikke å være psykolog her, bare vet at de fleste mener at det er en indre årsak til overvekten

[Meg og knoll&tott]

Tja....

Har jo ganske mye å si hvordan man har det... ??? .... Er det en rævva dag,uke,mnd osv . så er det jo ikke alltid trening som står i fokus, men heller en stor pose chips på sofan, og det sier seg kanskje selv hvordan det går etter MAAAAANGE dårlige dager... MEN er jo maten (drittmaten/snop ol) som er grunnen til vektøk...

 

Sier som min onkel engang sa: Rævhøle må være større enn munnen... Altså ikke putt i deg mere enn du forbrenner.

 

Hilsen x-overvektig:)

[Mor&barn]

Jeg tror teorien er en god teori.

 

Altså det kommer litt ann på.

 

Man har jo noen ekstra "samboer-kilo" som gjelder for oss som er nye i gamet

 

Men I bunn og grunn tror jeg teorien stemmer til en stor grad.

 

Her peker iallefall vekten nedover når jeg har det bra, og omvendt om ting ikke er helt på stell

[Gjest]

At en mistrives med livet sitt, savner noe eller har problemer med venner/ekteskap/jobb på noe plan fører jo som regel til småspising, stress og alt det der som igjen har veldig stor risiko for å gi nettopp overvekt.

 

Det er jo ikke akkurat snakk om at du kjenner på litt savn eller problemer og vips så går vektnåla opp heller.

 

For min del er overvekten grunnlagt på en kronisk sykdom.

Jeg føler nesten at det er slik at til mer jeg jobber for å gå ned, til mer går jeg opp. Det verste er at legen ikke vil ta meg på alvor. Hver gang jeg er der nevner jeg dette med vekten min. Men det blir alltid snakket bort i farten til neste problem.

Har gått opp 20kilo på 8år sakte men sikkert. Enda sykdommen tvinger meg til et skikkelig kosthold og (mye) jevnlig aktivitet hver dag.

[Tia med 2 ♀]

Det ligger jo mye idet da.

 

Veldig mange bruker mat som trøst. Når man er sliten, når man er depremert også videre.

 

Selvfølgelig er det maten som gjør det overvektig, men er gjerne en underliggende grunn til at man overspiser og velger den maten man gjør.

 

Merker sjølv at har det vært en tøff dag så har jeg mye mer lyst på sjokolade når kvelden kommer en om dagen har gått som en drøm.

 

 

[jordbærsjokolade]

Grunnen er fordi jeg ikke har viljestyrke til å ikke gjøre det, at jeg har fått dårlige vaner og at det ikke er noe treningsstudio i umiddelbar nærhet.

Jeg vet at hvis jeg hadde hatt et treninsstudio å gå til så hadde jeg trent så mye som tiden hadde tillatt meg. Treningen motiverer meg til å spise sundt.

 

Jeg har det bra altså. Er lykkelig med mann og barn. Det eneste er kanskje at jeg savner vennene mine litt, har nemlig flyttet litt unna byen og ser de ikke like ofte som før. Men sånn er det vel som regel etter at man har fått barn og det er ikke sånn at jeg sliter pga det:)

 

Jeg tror det er mange grunner til at folk er overvektige jeg. Indre uro, gener, sykdom og latskap(sånn som meg) osv.

 

 

[Fallerifallera]

For min del handler det om å ha fysisk overskudd til både å fokusere på riktig kosthold og trening. Jeg synes alle former for trening untatt å gå er kjempekjedelig, rett og slett. Og å psyke seg opp til ut å gå når man er sliten etter jobb + har en aktiv toåring er vanskelig - iallefall i starten før man er ordentlig i gang! Det er jo det å komme i gang som er det verste synes jeg!

 

Så jeg kan ikke si annet enn at jeg savner litt mer tid og overskudd? Kan ikke tenke meg noe annet som ligger til grunn.

[(S)TinkerBelle <3]

vel, jeg er ikke akkurat så veldig overvektig nå. har vel normal bmi når jeg tenker meg om men;

 

jeg spiste når jeg var glad, sint, fortvila, kjeda meg, feiret noe, var lei meg for noe, depressiv, angstfult osv osv osv

 

mat fylte og fyller vel enda rom som jeg ikke er så glad i inni meg selv.

 

MEN jeg har bedre kontroll nå.

 

jeg synes det er så fortvilende når folk skal bruke mat i alle situasjoner som har med barn og gjøre også. for å kose seg må man liksom ha mat..

[2søtesmåh]

Det gik vel ut på at man skulle slutte å tenke på vekt og utseende og på hva man burde og IKKE burde spise,- Men fokuser på HVA MAN VIL her i livet...Hva gjør de g lykkelig,- og hva er ditt mål/ønsker du å oppnå..SOm menneske og person, ikke med tanke på vekt og utseende....

 

Når man greier å fokuser på slike ting,- altså alt annet enn sitt eget utseende og ting som påvirker det,- så vil vekta stabilisere seg selv..Da vil man ikke lenger tenke på hva man skal eller ikke skal spise, at man bør trene hver dag..Da vil man spise når man er sulten etter behov og ønske, trene etter hva man føler man trenger for å nå sine mål og man vi slik "regulere" seg selv vektmessig og bli fornøyd med den vi er-..Enten det viser seg å være som sylslanke sylfider elle rmed noen kilo ekstra....

 

Det gikk på å endre fokus, ta vare på seg selv ved å fokusere på ting/saker som gjør en lykelig og sette seg mål i livet.....Det var slik jeg forstod det ihvertfall...

[Fallerifallera]

Hm, det høres litt vanskelig ut? Å fokusere så sterkt på andre ting at matinntaket og treningsinnsatsen regulerer seg selv etc?

[2søtesmåh]

Vel,- man må starte med å godta seg selv i nuet.....Ikke tenke på at man bør gå ned i vekt uansett hvor stor man måtte være nå.....

 

Å prøve å spise sunt er vel et must, likeså regelmessig mosjon,- men man må ikke følge slavisk ulike dietter eller treningsplaner,- men finne matvaner og trim som man LIKER og som man synes passer en selv,-ut i fra et helsemessig standpunkt, ut fra at man skal FØLE seg i fin form-IKKE vekt/utseende, fordi man må ta vare på seg selv, elske seg selv for å være i stand til å nå de mål man VIRKELIG ønsker å nå her i livet..Mtp familie, jobb, bosted reiser osv....

 

Kort sagt, ikke fokuser på vekt, men på deg selv som fysisk mennekse og person....Du skal leve og være så frisk som mulig og finne ut hva som gjør DEG lykkelig..

 

SOm "guruen" sa, å ha en bestemt vekt som mål for å bli lykkelig er dødsdømt...for enten så når man aldri den vekten og blir aldri lykkelig..Eller man når den vekten,- men da har man for det første ingenting mer "å leve for",- for målet er oppnådd,- og/eller man finner ut at det er ikke DEN vekta (eller vekta i det hele tatt) som avgjør om man er lykkelig eller ikke....