Hva synes dere egentlig om å "lyve" for barna?

[fellesferiebarn & novemberbarn]

Her en kveld skulle vårt lille gull på 20 måneder pusse tennene på kvelden, og det er absolutt IKKE noe stas. Han sutret og styra, og så sa mannen min "om du ikke pusser tennene dine ordnentlig, så kommer Karius og Baktus og bygger hus inni munnen din"... Det er jo ikke sant!!! Man kan få hull i tennene, men Karius og Baktus finnes jo ikke. Jeg sa at jeg ikke synes man skal si sånt, og da spurte mannen min om jeg da også mente at man skulle si at julenissen ikke finnes... Synes det er litt vanskelig jeg, men i utgangspunktet mener jeg at man ikke skal lyve for dem, og da innebærer jo også det julenissen... Hva synes dere?

[Let's hear it for the boys!]

Jeg har ingen planer om å si til sønnen min at julenissen finnes. Synes det er tull og tøys.

 

Jeg har alltid visst at julenissen ikke finnes, og har absolutt ikke tatt noe skade av det. Tvert imot. Husker at jeg nesten syntes synd på de andre barna som var så dumme at de trodde på det

 

(Fordømmer ikke andre som velger å gjøre det, bare så det er sagt!)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Vi har snakket om Karius og Baktus og jeg syns det er greit så lenge hun er såpass liten. Hull klarer hun liksom ikke forholde seg til, men to små huleboere som hakker i tennene skjønner hun seg på. Hull får man av karies og bakterier samler seg der - hvorfor ikke kalle det Karius og Baktus tenker jeg da.

 

Ang julenissen har vi ikke snakket noe særlig om det egentlig. Han kommer ikke til oss, og tuppa har ikke snakket noe om han heller...

[Gjest]

Jeg holder meg unna historier om karius og baktus og julenissen, mest fordi jeg husker hvilken dårlig virkning det har på meg.

 

For eksempel ble jeg også fortalt om karius og baktus, men da jeg senere så stykket fikk jeg så vondt av de stakkars basseluskene at jeg nektet plent å pusse tennene og i flere mnd tror jeg foreldrene min måtte bruke en kombinasjon av trygling og tvang for å få tatt tannpuss ... og jeg fikk ikke sove om natta fordi jeg synte synd på karius og baktusene som hadde havnet på en flåte nede i kloakken et sted ... og jeg kunne jo ikke tro foreldrene mine da de ville si at karius og baktus bare var noe tull de hadde sagt for å lure meg heller.

 

Men jeg hadde en forferdelig frodig og sterk fantasi som 3-åring. De fleste slipper kanskje den slags? Jeg tar ikke sjansen, gutten kan jo slekte på meg, he he

[Tøysetipp]

Jeg er ikke noe fan av skremselspropaganda for å få ungene til og lystre. Når det er sagt så er det å "lyve" uten å skremme barna ofte en barnlig og tradisjonell måte å formidle noe på. De finner tidsnok ut at Karius og Baktus ikke finnes, selv uten de store diskusjonene. Det samme med julenissen.

 

 

[Gjest]

Jeg synes at grensa går ved hva som har en hensikt og ikke.

Karius og Baktus som bygger huler i tennene gir forhåpentligvis barnet lyst til å pusse dem vekk.

Tannfeen som omgjør tennene til penger eller en liten gave, gjør at tannfellingen blir hyggeligere for barna.

Julenissen tjener derimot ingen hensikt, han er bare en mann som evt kommer på julaften. Barna får en akkurat like fin julaften om de ikke ser ham, også.

 

Kaller ikke slike historier for å lyve for barna. Å lyve innebærer å lure noen til å tro noe annet enn det de bør, og at det kun gagner den som lyver, og ikke den som blir fortalt det.

[Honningmelon]

Jeg hørte om Karius og Baktus, julenissen osv når jeg var liten, og syns egentlig alt var veldig spennende. Tok i allefall ikke skade av det, hehe. Og tror nok i de fleste tilfeller dette er helt ufarlig. Jeg tror ikke på disse tingene i dag

 

Barna mine har også hørt om disse figurene, og de syns også det er morsomt og spennende.

[Meg og knoll&tott]

Vi hadde og en tulle som nektet å pusse tennene!!! Ett sant lite helvete hver gang. Så fikk storebroren karius og baktusfilmen, og da hun så den (var vel 2,5 år) skal jeg love deg at det var ei som vart flink å pusse!!! Har forklart ho at det er ikke akkurat dem fyrene som er inne i tenna, men noen bakterier som ligner. Bare at dem er så små at vi ikke kan se dem!

 

Ho er nå 6 år, og pusser kjempefint. Aldri hatt antydning til hull:) Ho skjønner at karius og baktus er film, men ho kaller fortsatt "tannbakteriene" for karius og baktus!!

 

Julenissen og tannfeen bruker vi og, men de tror ikke så veldig mye på dem, men tror ikke de tør innrømme for seg sjøl at de er skeptisk. For det er jo det samme som at de ikke finnes. Tror ikke unger får skader av dette, så lenge de ikke går rundt og tror til dem blir x antall år... eller???

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg er enig i din definisjon av løgn. Det er jo løgn å si til noen at de ser bra ut når de ikke gjør det, selv om man sier det til deres eget beste ... men det er ikke nødvendigvis noe galt i en hvit løgn da, men løgn er når man med viten og vilje sier noe som ikke er sant (uansett hensikt) men jeg.

[<3 mine søte små<3]

det nytter ikke å undervise småbarn i munnhygiene. dvs bakterier osv.

men hvis de har sett karius og baktus. og hva som skjedde med munnen til jens. så er det på et nivå som de kan forstå.

Synest ikke det er dumt å la barna tro på julenissen. det vil jo bare vare i et par år. før de vil finne ut at det er morfar, som er julenisse:)

 

men hver sin smak

[Mittens ♂♂]

Ser ikke noe galt med å kalle det for karius og baktus jeg..?

 

Isteden for å si til barnet at det får karies som lager hull og som vil gjøre vondt, sier jeg også at; nå skal vi pusse bort karius og baktus. Blir jo det samme.

Bare at 3 åringen min skjønner mer hva jeg mener pga fortellingen, og synes det er spennende når jeg er på karius og baktus jakt

 

Når det gjelder julenissen, så lar jeg han få tro på han også. Når han kom hjem fra barnehagen i full ekstase fordi de hadde sett at nissen spiste opp grøten de hadde satt ut, ville ikke jeg være den som sprakk lykkebobla hans.

Jeg trodde selv på julenissen da jeg var liten, og jeg syntes det var en fantastisk tid jeg Fant ut av det selv med tiden, men ble vel aldri lei meg for at det var oppspinn, og jeg klandrer ikke akkurat foreldrene mine for å ha løyet for meg heller.

[MintCondition]

Enig med LilaC!

[Gjest]

Som barn elsket jeg bøker og fortellinger!

 

Vi tøyet om Karius og Baktus, vi laget mye styr ut av nissen gjennom hele desember.

Men jeg kan ikke huske at jeg på noe tidspunkt skjønte at nissen ikke var en nisse som kom på juleaften fra Nordpolen. Jeg hadde hele tiden skjønt at det var en fortelling og en fantasifigur.

På samme måte som alle de andre; maskotene til bankene feks. De er jo bare fantasi de også.

 

Hvor går egentlig grensen mellom eventyr, fortelling, fantasi, lek, glede, løyn, luring, føring bak lyset?

Hva med mormor og de 8 ungene eller Aurora? Løveungen til Kasper som hele tiden hvisker ting i øret hans?

Emma tvertimot var også noe vi brukte mye med førstemann hos oss. Vi leste boken mye da hun var i 3årsalderen og snakket om det, når hun slo seg vrang sa vi "nå tror jeg du har blitt barnets navn tvertimot" så ble hele stemningen bedre med en gang.

 

Jeg tror vi mennesker (og kanskje særlig barn) ofte har behov for å tro på at vi er flere enn bare oss selv.

skytsengler, Gud, Karius og Baktus, nissen, påskeharen, mormor i himmelen.

 

Det jeg tror er viktig er hvordan vi formidler denne gleden over alle fantasifigurene våre!

Barn leser kroppspråk de også.....

 

Men jeg kan godt skjønne mange av dere som har et negativt forhold til det fra barndommen.

En nabopappa sa en gang til meg at hvis jeg ikke turte å gå hjem alene ville nissen se meg og føre det på den negative listen ifh om jeg skulle få julegaver eller ikke. Det var mørkt og jeg var livredd.

Han snakket også noe om Tor med hammeren. At jeg kunne løpe mellom slagene når det regnet så gjekk det godt med meg gjennom livet. Hadde han vært min far og det jeg hadde vært vant til i det daglige hadde jeg nok hatet både nissen og flere jeg også!

[mamma til fire små]

eneste karius og baktus som fungerer her også når det gjelder tannpussen. synes det er mye bedre dette enn å måtte tviholde han samtidig som jeg pusser. har gjort det mye pga nekting. synes det er helt forferdelig når jeg må holde han fast.