Hvor lang tid brukte dere på å komme over eksen?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt dumpet av kjæresten. Ikke bf. Og det er nå en uke siden,og enda gråter jeg når jeg legger meg. Det gjør så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

 

Prøver alt for å få han tilbake, så jeg føler meg ganske patetisk. Ingen andre damer eller utroskap i bildet, han likte meg bare ikke lengre. Greier ikke la være å sende mld der jeg forteller hvor mye jeg enda elsker han , og at jeg håper han vil prøve en gang til.

 

Det er ikke meg å være den desperate typen, så dette er helt nytt for meg. Har ikke hatt så mange kjærester heller, og de jeg har hatt er det jeg som har gjort det slutt med, eller vi har blitt enige.

 

På dagtid tar jobb, unger og venner det meste av tiden, så sørger ikke da. Men så kommer kveldene og natten, og da har jeg det utrolig tungt.

[Anonym bruker]

Du skriver ingenting om hvor lenge dere har vert sammen eller hvor alvorlig det har vert , men et brudd er alltid en sorg...

 

Når jeg og bf ble skilt etter 10 år så var det en kjempesorg....trodde jeg aldri skulle bli lykkelig igjen....og i lang tid så sørget jeg....etter 2,5 år alene tørte jeg å satse igjen....da ble jeg kun kjæreste- vi flyttet ikke sammen jeg og den nye...men han dumpet meg...jeg ble som deg veldig lei meg....men merkelig nok taklet jeg det bedre denne gangen - nettopp ved å tenke at....jeg skal IKKE synke så lavt at jeg henger meg etter han....vil han ikke ha meg, så er han ikke verdt det.....

 

Vet det høres hardt ut...men det fungerte for meg....

Fokuser på deg og barnet ditt- barna har man iallefall hele tiden - mannfolk har man ingen garanti med....kos deg med venner og familie....

 

Du takler dette....bare tenk at det er hans tap....

[Anonym bruker]

Ja, det er hans tap.

 

Så får han bare bli en bitter gammel mann alene uten barn. Tullingen.

 

Det går fint på dagtid, da tenker jeg ikke på han, men det er kveldene som er det værste. Det å legge seg alene, og vite at han heller ikke er der når du våkner.

[Anonym bruker]

Kjærlighetssorg er vondt, det er noe man har inni seg, en smerte, en lengsel, desperasjon...vondt, vondt, vondt... Noen vil heller få et slag enn å bli dumpa, det sier litt om hvor vondt det egentlig er.

 

Er vel ingens tap heller, ikke i denne situasjonen som beskrevet ovenfor. Tenk å være sammen med en som egentlig ikke vil være sammen med deg, som ikke tenner på deg, som ikke er glad for at du legger deg inntil, som egentlig ikke har lyst til å trøste deg, som ikke vil spise middag med deg. Han/henne vil heller være alene, er ikke noe bra det heller. Kjærlighetssorg går over, du føler smerte, du har det vondt, gråter, føler savn, tenker hva gjør han nå. Men tross alt så kan dere nå bli lykkelige på hver deres side... Det tar tid, kanskje lang tid, men en dag så dukker han opp, han som vil deg det beste, han som gir deg kyss på kinnet, som spør etter jenta si hver eneste gang han kommer hjem fra jobb eller noe annet. Han som elsker å være sammen med deg, elsker å elske med deg, elsker trøste deg, elsker å glede deg - han finnes, du har bare ikke funnet han enda. Ikke gå ut å let, hver deg selv, gjør deg flott, vær trygg på deg selv, på hva du vil ha. Du vil oppleve lykke og lykkelige dager. Plutselig møter du ham, på jobben, på trening, på lekeplassen, i marka, på ferie, på nettet, i bilen når dere kræsjer...

 

Dette går bra, men han kommer ikke tilbake ved at sender masse meldinger og maser... Sorgen går over, du må bearbeide den, bruk venner, snakk om det. Huske de gode tingene, ikke fokuser bare på det dårlige, men ta frem de dårlige av og til.

 

Lykke til, og husk - du er ikke alene, det er sikkert mange her som kunne ha hjulpet hverandre gjennom en tung tid...

 

[Mamsen86]

Hahaha, sorry at jeg ler, virkelig! Men jeg kjenner meg såå godt igjen! Og det er jææævelig det der altså..

 

Jeg og min kjære var på ferie i Dubai nå i januar, og det gikk jo rett til helvete på vei hjem. Når jeg kom hjem var jeg helt knust, klarte ikke å spise, gråt av alt mulig.. Kunne gå i butikken å handle også så jeg en nøttepose (han elsker nøtter) og jeg knakk helt sammen. Skikkelig patetisk, for å være ærlig. Jeg sendte han sikkert hundre meldinger og mailer hvor jeg skrev hvor mye jeg elsket han osv.. *Klasker meg selv i panna*.. Snakk om å drite seg ut, haha!

Jeg ser tilbake på det nå, og bare "oh no, I didnt???!"..

Så gikk sorgen over til sinne, og med litt alkohol innabords endte det med at jeg tok PC'n hans å kasta den i veggen, så der fløy 10 000 kr rett ut av vinduet liksom.. Samt sparka i stykker en 1 meter høy nisse som ikke var ryddet vekk enda.. Helt sykt.. Men jeg har lest at det nærmeste vi "normale" kommer en sinnssykdom er faktisk kjærlighetssorg!!

 

Men det var vondt ass. Jeg bare gråt og gråt og gråt. Datteren min på to år kom inn på badet en gang jeg sto der å gråt, og så på meg.. "Mamma ikke gråte mer nå!", sa hun. Da tok jeg meg selv i nakkeskinnet ass.

 

Nå skal det sies at ting ordnet seg for oss. Men jeg vet hvor vondt det gjør å miste "alt man hadde". Plutselig står man der alene, liksom.. Og det er vondt ass! Jeg gjorde virkelig ingenting annet enn å gråte, klarte ikke å få i meg noe mat, alt minnet meg om han.. I det hele tatt..

 

Men slett nr hans. Slett mailen hans. Bare få det vekk, liksom. Ikke send han meldinger, ikke ring han i fylla, ikke send lange mailer, bare fuck it liksom. Selvom det er vanskelig. Tro meg, jeg vet.. Som sagt, jeg sendte mailer som var milelange.. "Jeg elsker deg bla bla bla piss" liksom.. Er ikke følelsene der, så er dem ikke det. Om dem fortsatt er det, så bare gi det tid. Èn ting jeg har lært meg er å slappe av liksom.. Ikke stresse.. Er det ment to be, så skjer det. Hvis ikke, så jævlig synd for han. For hvem vil vel ikke være med sånne rå damer som oss! ;-)

 

Ta med deg venninnene dine ut å spise, stikk en tur på kino, finn på ting. Ikke bare sitt hjemme eller ligg under dyna å syntes synd på deg selv. Ting blir værre da ass..

 

Lykke til! Gutter kommer og går, kun ekte menn består! ;-)

 

[Anonym bruker]

hehe.. som jeg ler av innleggett ditt. Vet at jeg også er sånn. Har heldigvis ikke sendt milelange mailer enda, og tror ikke det skjer. Men plutselig får jeg et lite anfall av savn og sinne, og da brenner det etter å fortelle han hvor teit han er.

 

Var ute med venner i går og koset meg masse, hadde forlatt tlf hjemme, så slapp den "ringe i fylla" saken, som jeg sikkert kunneha funnet på å gjøre. Jeg blir så utrolig banslig når jeg er sinna, at det er nesten flaut;-)

 

hi

[Anonym bruker]

Det som er av interesse har mami22... , ble dere sammen igjen fordi du var så desperat at han bare kapitulerte? Eller..?

 

Fordi at hvis du var så desp, og han ville prøve fordi du var som du var, så beviser jo det at det funker å være desperat + ynkelig...

 

Morn igjen...

[Mamsen86]

Hehehehe nei nei, det fucka til mer det ass, uten å gå i detaljer så var det et helvete liksom. Det funka ikke i det hele tatt, det er ikke derfor vi fikk ordna ting og tang liksom! :-) Vi er jo ikke sammen nå heller, vi har bare ordna opp.. Ja, bla bla bla, mye info på nett! Men pointet da..

 

Man kommer ingen vei ved å være patetisk. Jeg rødmer NÅ liksom når jeg tenker på at jeg faktisk fløy på julepynten liksom.. Så yeah..

[Anonym bruker]

Mami22&MinaMiiin

 

Vil bare si at jeg likte svarene dine:)Jeg måtte le litt også,for det var mye "slang" der:)

 

Det er så fornuftig det du sier,og sier det på en morsom måte;o)

 

Til HI.

Har ikke så mye råd,jeg vet det er jævlig vondt.Jeg har bare et brudd bak meg,men det var etter et 12 år langt forhold.Det tok meg 1,5 år å komme litt ovenpå igjen.Og det med hjelp av medisiner..Så jeg kan ikke hjelpe deg,men vil bare si at det blir lettere med tiden..

 

Lykke til:-)