litt sårt (samme som mine, dine, våre barn)

[Anonym bruker]

Jeg venter mitt første barn nå med en samboer som har to barn fra før. naturlig nok er jeg spent og synes alt fra å kikke på klær til å vente på å kjenne det første sparket og utrolig spennende. siden han allerede har to fra før er det selvfølgelig ikke det samme for han som for meg. men han gjør det så forbaska tydelig. her om dagen lurte han på om jeg hadde kjent at det sparka enda og jeg svarte nei som sant er. og fikk liksom tilbake at "Ja, ja det er jo det samme for meg, jeg har kjent det før uansett så er ikke akkurat så spennende." og når det er snakk om fødselen i seg selv så er det liksom ikke noe som har noe å si, for han har vært med på det før så som han sier kommer det bare til å bli spesielt for "meg og min familie". Det er helt greit at han har fått barn før, men han kan vel vise litt interesse for det? eller i det minste late som så jeg slipper å føle at jeg er bare 3. i rekka så jeg har egentlig ikke noe å si.

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir litt lei meg på dine vegner:(

Han kan jo ikke si sånt til deg, er han ikke glad for å bli pappa igjen??

Hadde det vert min samboer hadde jeg flyttet, ivertfall vurdert det. Samboren min var overraskende flink/snill da jeg gikk gravid.

Gledet seg veldig til han kunne kjenne spark han også, vart lei seg når jeg sa det sparket og ikke han fikk kjenne det. Så hver kveld lå han og ventet på sparken og pratet med babyen:)

Selve fødselen "brydde" han seg ikke noe om, han mente det var jeg som måtte bestemme det. Men han var veldig flink under fødselen da:)

 

Kanskje du må ta deg en prat med han? Aner jo ikke hvor langt du er på vei da, men tror du må få pratet ut om det før det går for lang tid. Du blir mer trøtt og sliten om du skal ha dette hengene over deg, for dere er jo TO om det.

Lykke til videre:) Håper det ordner seg og han deltar mer:)

[Anonym bruker]

Sett deg i samme situasjon som ham. Dersom du får enda et barn etter at denne småtassen er kommet til verden, kommer du ikke til å bry deg om sparkene til den lille? Vil du ikke være spent på fødselen? Vil du ikke være spent på å møte den lille?

 

Synes det sier seg selv jeg. Man gleder seg jo til å få treffe alle sine barn og alle barna er jo like viktige for en mor/far (det bør ihvertfall være det).

 

Det er forresten ikke alle menn som er superinteressert i svangerskapet, men som blomstrer opp etter at barnet er født. Det er jo tross alt litt mer intit og spesielt å bære fram den lille. Ikke tenk på det du.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Blir man mindre og mindre spent for hvert barn man får? Selv er jeg 3-barnsmor og gledet meg akurat like mye siste gangen som førstegangen. Prat med mannen din og forklar han hvordan du føler det.

[Anonym bruker]

vet du hva, jeg syns jo det høres veldig leit ut jeg da...

 

Jeg hadde to barn fra tidligere, og min samboer hadde ingen...men når jeg gikk gravid både med min tredje og fjerde så gledet jeg meg likemye!! Vi var veldig to om det hele.... og jeg så jo at han syns alt var nytt..så han var med på alle kontroller..og fikk spørre alle ting jeg alt visste så godt fra før... men jeg visste at ikke han gjorde det. Nei man er da to om ett svangerskap uavhengig av hvor mange barn man har fra før... enten det er sammen eller hver for seg..

 

snakk med han, kanskje han har "glemt" hvordan det føles første gang.. kanskje han ikke var så innteresert første gangen heller???

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hvor engasjert er han i de barna han allerede har? En ting er hvordan han er i svangerskapet, men det som betyr mest er hva slags far er han?

Sleivete og kjipt av han å si slikt til deg, men kanskje han ikke tenker så mye over hva han faktisk sier, og mener det annerledes enn du oppfatter det. Isåfall, si det til han, ta en ordentlig prat.

Er han uengasjert i barna han allerede har, vel...da skjønner du vel hvordan det ligger an. Men håper jo ikke det da for din skyld.