trenger oppmuntring-utro

[to-små-vi-har<3]

I dag akkurat fem år siden jeg traff min kjære samboer og mannen i mitt liv, fikk jeg vite at han kanskje har vært UTRO.....

 

Det var en hendelse for tre år siden da min kjære var ute på byen og ikke kom seg hjem før dagen etter,han har påstått han han ikke helt rettferdig ble sperra inne på fyllecelle for natten.Noe som jeg egentlig aldri har trodd på(må ikke feiltolkes,han er ikke sånn som drikker masse). I dag fikk jeg vite at han da var med en annen jente over natten...ikke helt pålitelig den som fortalte meg det,men da jeg konfronterte samboeren min med det innrømmet han at fyllecelle ikke stemte,han hadde vært på fest,men ikke vært utro.

 

Hva skal jeg tro??jeg føler meg bare dum og naiv om jeg tror på han.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal la dette påvirke det vi har sammen i dag,jeg er gravid i uke 30,vi har en datter på 17mnd. og vi har det fint sammen. Selv om jeg aldri vil få vite 100% sikkert hva som skjedde så skulle det være godt om noen kunne komme med noen bra tips til hva jeg burde gjøre,og hvordan jeg kan gå videre...jeg vill ikke gi slipp på han.

 

Må også sies at jeg synes utroskap er det verste som finns,men sørenmeg vanskelig nå når det plutselig er meg som er et "kanskje" offer for utroskap. Er da ikke like lett å være tøff å vite hva som er det rette å gjøre.

 

Takker på forhånd til dere som tatt dere tid å lese dette og kanskje også kommer med et svar.

[Snuppa & llillebror]

Hvis du vet hvem ho jenta er så spør ho! Hadde jeg gjort ....

 

Har vært i den situasjonen før, men da hadde jeg heldigvis ikke barn! Jeg gikk på dagen...selvom jeg ikke visste 100% om det var sant... Men det vet jeg nå at det var altså.

 

Håper for din skyld at du tar feil!

[Snuppa & llillebror]

...men det er vel kanskje ikke så sannsynlig, ettersom han sa at han hadde vært i arresten. Hadde han vært på fest så kunne han vel bare ha sagt det...hadde jo vært bedre det...

[to-små-vi-har<3]

hadde dette vært før vi fikk barn hadde jeg nok gått på dagen,selv om jeg er så utrolig glad i han.. men blir litt annerledes nå,vi venter jo vårt andre barn sammen....uff,dette er noe dritt altså

[Snuppa & llillebror]

Ja, blir liksom HELT annerledes når det er barn i bildet... Men vet du hvem ho er??

 

Hm, vet ikke hva jeg skal si. Du kan jo si at du syns det er 100 ganger verre om han nekter nå og du finner det ut gjennom noen andre enn om han innrømmer det nå - selvom det selvfølgelig er helt jævlig det og. Kommer jo helt an på åssen han er...

 

Jeg har faktisk tenkt endel på den problemstillingen, for samboeren min var sammen med sin eks i 8 år og ville absolutt ikke miste ho, men var utro og fortalte det - og ho dro. Så har tenkt på om han ville ha fortalt meg det om han var utro mot meg og...for jeg tror nok at han tror at jeg ville ha dratt om han var utro (Egentlig tror jeg ikke at jeg ville ha gjort det selv nå som vi har barn...men det bør jo ikke han vite).

 

Huff, forferdelig situasjon å komme i for deg...

[Mage Mi Sa Jo]

uff en forferdelig situasjon det der uansett utro eller ikke har han løyet fordeg om den natten. så noe har han følt at han trengte å skjule.

 

dere må sette dere ned og ta en skikkelig prat sammen. hvis det er slik at du ønsker å beholdehan må du også være villig til å legge dette bor men da må du få muligheten til å bli ferdig med dette. og han må selvfølgelig også kunne love deg en del ting som gjør det mulig for deg å bli og hanmå forvente en stud med mye anklagelser fra deg men så må du bli ferdig med det også ellers har dere ingen sjanse til å få forholdet til å fungere igjen.

 

dette er det dusom bestemmer. hva du vil gjøre med det du vet nå og hva du vil gjøre om det skulle dukke opp flere eller andre opplysninger. tenk gjennom det.

 

jeg vil ikke fortelle deg hva duskal gjøre men det virker jo som om du ønsker å komme igjennom dette og fortsette forhodet. forhåpentligvis er ikke dette bare for barnas skyld men også fordi du har endel følelser for denne mannen og føler at han har det for deg også. det er jo et utgangspunkt å jobbe ut i fra.

 

men du har også lov til å ombestemme deg om duikke får til dette. stol på deg selv og dine valg.

[to-små-vi-har<3]

jeg aner ikke hvem denne dama er,heller ingen måte å finne det ut på...tenker liksom at han vet det og derfor kan føle seg trygg på å nekte for det totalt.om det nå har skjedd.. er utrolig vanskelig og leve i uvisshet,kjenner jeg meg rett så vil dette gnage fryktelig på meg i en tid fremover...

 

Det er godt å få luftet dette med noen,er liksom redd for å prate med noen jeg kjenner om dette,for jeg er redd de med en gang vil dømme han over og ut bare for de liksom skulle stå på min side.vil ikke at mine nære skal misslike han..

 

Forresten du så skal min tulle også få en lillebror,hvor gammel er di tulle?

"snuppa skal få lillebror"

 

 

[Snuppa & llillebror]

Snuppa her er født i januar 07, og har termin i mai, så blir 2 år og 4 mnd mellom de.... Hun har ikke lyst på noe baby, he-he...