Expat Skrevet 2. april 2009 #1 Skrevet 2. april 2009 Angst er vel en psykisk diagnose der man er irrasjonelt redd for noe. Hva er et godt ord for det at man er dritredd for å få samme fødsel som man opplevde forrige gang? Det er ikke noe irrasjonelt i det, snarere tvert om... Krangler med jm om keisersnittmuligheter (drittkjerring).
Gjest Skrevet 2. april 2009 #2 Skrevet 2. april 2009 Hvis du er uenig med helsepersonell, så er dessverre irrasjonalitet en hersketeknikk du vil møte.
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #3 Skrevet 2. april 2009 hehe. Heldigvis er fastlegen min HELT på mitt lag. Vi har en avtale om at jeg skulle prøve jm EN gang og om jeg hatet det så fikk jeg slippe...
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #4 Skrevet 2. april 2009 På direkte spørsmål sa hun at kun barnets velferd betydde noe under fødselen, ikke foreldrenes. De DRITER i hvordan jeg har det under fødselen. Jeg spurte flere ganger og det var det hun bekreftet. Og JA hun jobber på KK også.
Gjest Skrevet 2. april 2009 #5 Skrevet 2. april 2009 Nå kjenner jeg ikke din spesifikke situasjon, men må si at jeg syns det er bra at de er litt restriktive på å "gi" KS til alle som vil ha det. Det viktigste er jo barnets velferd, og hvis ikke det er farlig for deg, så syns vel jeg vaginal fødsel er det beste..? Men det fins vel alltid unntak :-)
mayaya Skrevet 2. april 2009 #6 Skrevet 2. april 2009 Expat, nå skrev du ca det jeg hadde tenkt å skrive om i dag.. Jeg har vært til fødselssamtale på sykehuset i dag og er reddere enn noen gang for fødselen.. Jeg har rett og slett lyst til å reversere hele greia Pokker også! Jeg er ikke redd for å føde egentlig, vil bare for alt i verden ikke ha samme fødsel som sist. Og min jm har masse forslag til hvordan vi kan unngå det, mens sykehuset har holdningen "det vet man aldri uansett, to fødselr er aldri like.. det går sikkert bra..." Hva i $#" skal man gjøre da?
NormaJean Skrevet 2. april 2009 #7 Skrevet 2. april 2009 traume? jeg hadde vel heller ikke fødselsangst, var drit redd og det som jeg var redd for var ikke en irrasjonell frykt, men basert på personlig erfaring. Jeg ble møtt av stor forståelse og fikk god hjelp. Hadde en JM som hele svangerskapet sa at hvis jeg skulle ombestemme meg så skulle jeg få KS. Det hjalp meg masse og jeg bestemte meg for vaginal fødsel. desverre endte hele greia i akutt ks, men det er en annen historie. Men hvis du bor i oslo området vil jeg anbefale Rikshospitalet på det sterkeste og JM Lise, de er så flinke syns jeg. Fastlegen min skrev et brev om problemet i begynnelsen av svangerskapet og de tok imot meg:)
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #8 Skrevet 2. april 2009 Jeg reiser til Voss. Vil du være med? Jeg hadde en j**** stjernetitterfødsel sist. Det var ganske så forferdelig, både for meg og alle de som var med (mannen, mamma og pappa måtte gå på skift for å være sammen med meg). OM jeg ikke går i spontant fødsel neste gang (man kan jo håpe), så nekter jeg plent å bli satt i gang om vannet går, da SKAL jeg ha keisersnitt. Ikke PLANER om det blir aktuelt igjen. Da hopper jeg ut vinduet!
Gjest Skrevet 2. april 2009 #9 Skrevet 2. april 2009 Hvis det er sykehuset eller sykehusets behandling som stresser deg, så kan du kanskje vurdere hjemmefødsel? Der du føler deg trygg, er det tryggeste stedet å føde.
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #10 Skrevet 2. april 2009 Dessverre er jeg i Bergen. Min (nå forhenverende) jm sier altså om jeg ombestemmer meg så kan jeg glemme ks. Det er sånn at jeg ønsker meg placenta previa-diagnose i ul om to uker. For da MÅ jeg ha ks.
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #11 Skrevet 2. april 2009 Mista to-tre liter blod sist. Tangforløsning. Hjemme er ikke aktuelt dessverre. Jeg vil ha ks om det ikke går glatt!
Gjest Skrevet 2. april 2009 #12 Skrevet 2. april 2009 Men hvor stor er sjansen for at det blir stjernekikker igjen da? Min minste var det, men ikke eldste. :-)
mayaya Skrevet 2. april 2009 #13 Skrevet 2. april 2009 I mitt tilfelle så kom de da med stjernekonklusjonen om at jeg KAN få ks om jeg krever det - men igangseting før termin er rimelig utelukket.. Why?? Altså, jeg trodde av vaginal fødsel var bra for både mor og barn, jeg?? Men på andre siden - hvem vet om tilbudet om ks fortsatt står ved lag over påske? *helvete!* Tangfødsel = det sanne mareritt.
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #14 Skrevet 2. april 2009 Ikke så stor. Men OM det blir stjernetitter igjen (muttern har faktisk diagnose på androgynt bekken, jeg er ikke blitt målt), så vil jeg ha garanti på at jeg slipper å ligge med de smertene som ikke gjør en dritt.
Gjest Skrevet 2. april 2009 #15 Skrevet 2. april 2009 Hvis du er redd for å føde hjemme, så blir det aldri riktig. Men hold deg da på beina og dans, helt til åpningsriene er over, så øker du sjansene for normal fødsel, om du skulle velge dette likevel da. Det verste man finner på er å legge seg på rygg. Ufattelig at så mange sykehusjordmødre glemmer dette med tyngdekraften. Skulle tro de visste bedre.
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #16 Skrevet 2. april 2009 Igangsetting er no dritt det og. Auauauauau
Gjest Skrevet 2. april 2009 #17 Skrevet 2. april 2009 Ja, det burde vel gå an å få en slags avtale om det? Hos meg oppdaget de det ikke før han kom ut da... ;-) Forstår godt at du kvir deg, men er samtidig ikke helt enig i at det ikke er helt irrasjonelt - he he. Hver fødsel er jo forskjellig.
mayaya Skrevet 2. april 2009 #18 Skrevet 2. april 2009 Man får ikke planlegge hjemmefødsel når man har en koplisert fødehistorie.
mayaya Skrevet 2. april 2009 #19 Skrevet 2. april 2009 Men igangsetting med mindre unge gir iallefall knotten en sjanse til å komme seg ut. Ks er jo også en operasjon, med det som følger med...
Gjest Skrevet 2. april 2009 #20 Skrevet 2. april 2009 Ja, absolutt enig med Alienbud her. Med minsten sto jeg i prekestol helt til siste pressriene. Han var 4,8 kg og stjernekikker, men det gikk som en drøm. Lykke til uansett :-)
It's all about me Skrevet 2. april 2009 #21 Skrevet 2. april 2009 Reis til Voss, det gjorde jegsistemann med . Hadde gitt de tre tommeler opp om jeg hadde hatt så mange, he he. De de på KK mangler av medfølese og empati har de på Voss fått ekstra. Om jeg så flytter til nord kommer jeg fremdeles til å føde på Voss )
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #22 Skrevet 2. april 2009 Vannet gikk og ingenting hendte sist. Jeg gikk og gikk og gikk. Null effekt. Fikk igangsettingsmedisin etter 24 timer og fikk forferdelige rier som gjorde null og niks. Fikk så epidural etter 48 og da blåste de i vei med igangsettingsmedisin og hun kom ned. Så droppet fosterlyden og sugekoppen kom frem, det var åttisju folk der og en lege hoppet omtrent på magen. Jeg revnet (ikke helt fullstendig) og mistet altså flere liter blod. Hadde blodprosent på 56 etterpå. Lysegrønn i ukesvis.
It's all about me Skrevet 2. april 2009 #23 Skrevet 2. april 2009 Reis til Voss, det gjorde jegsistemann med . Hadde gitt de tre tommeler opp om jeg hadde hatt så mange, he he. De de på KK mangler av medfølese og empati har de på Voss fått ekstra. Om jeg så flytter til nord kommer jeg fremdeles til å føde på Voss )
NormaJean Skrevet 2. april 2009 #24 Skrevet 2. april 2009 huff, syns det er litt tåpelig når de er så bastante, de tar på en måte ikke den gravide (deg) på alvor. Syns det burde være normal prakis å lytte til den gravide, prøve å forstå og hjelpe personen igjennom problematikken. Selv opplevde jeg å bli hørt og tatt på alvor, jeg hadde en jm som tok seg tid til å lytte. Fordi jeg ble tatt på alvor så ble jo svangerskapet bedre og jeg bestemte meg for å tørre "vanlig" fødsel. Det er endel jordmødre der ute som burde gå på et lite kurs i empati og forståelse.
Expat Skrevet 2. april 2009 Forfatter #25 Skrevet 2. april 2009 Det er jo slik at OM det blir aktuelt med igangsetting har jeg også maaaasse tid til å komme meg til Voss.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå