Blir du imponert når du hører om gravide som jobber fullt til termin/perm.start?

[blond]

Eller er det vanlig i ditt miljø?

 

Jeg vet knapt om noen som ikke har hatt sykemeldingsperioder eller vært sykemeldt deler av stillingen sin mens de gikk gravide, så det er vanlig blant dem jeg kjenner iallfall. Mulig de har flere skavanker enn normalbefolkningen, hehe..

[Fru HottenTott♥♥]

Akkurat på min arbeidsplass er de fleste ferdige med småbarnsperioden. Foreløbig føle jeg med veldig så sprek og i god form. Men vet jeg jobber innen et yrke med mange harde tak, så aner ikke om jeg klarer det når magen blir tung og stor. Men har en topp sjef, så kan være jeg kan omplasseres hvis det skulle være nødvendig.

Jobber som hjelpepleier..

 

Men de jeg kjenner som har fått barn i det siste, har jobbet frem til de gikk ut i permisjon..

[tresøtesmå-torødogenblå]

Ikke imponert. Bare litt misunnelig.

[Kokkeli nyter våren:)]

Blir heller ikke imponert i det hele tatt. Men veldig misunnelig!! Hadde ikke hatt sjans om jeg så fikk 5 millioner for det.

 

Jeg ble heller irritert på folk som mente jeg kunne klare å jobbe for en annen di kjente eller visste om hadde jobbet til termin så da bør jo alle klare det, gravid er ingen sykdom bla bla bla..

["vestavind"]

Jeg jobbet helt frem til jeg fødte, men så var jeg frisk og rask uten noen plager i svangerskapet.

[frakk]

Har faktisk aldri tenkt over dette da heller ikke jeg kjenner noen som har klart seg uten sykemeldig i løpet av svangerskapet.

 

Jeg var egentlig ganske sprek, men plagdes med vondt bekken - og det var bare deilig å bli sykemeldt på slutten. Jeg jobbet også i ett yrke med gåing hele dagen + mange tunge løft.

[Gjest]

Imponert blir jeg vel ikke, men om en er frisk er det jo ingen grunn til å sykemelde seg. I mitt første svangerskap jobbet jeg full stilling som sykepleier hele tiden og hadde ingen plager. Men vannet fosset like herlig 8 uker før termin uten et eneste forvarsel. Er nå gravid i uke 30, vært sykemeldt i perioder. Er i annen jobb nå enn ved forrige svangerskap. Hadde det ikke vært for at det er veldig stille og rolig her normalt om natten ville jeg aldri klart det. Sliter med bekkenet og isjias som følger av den grunn. Men jeg vil jo helst klare jobben min selvom jeg er gravid, tar en dag om gangen. Alt avhenger i type plager og arbeidssituasjon, ikke alle kan få tilrettelagt arbeidet sitt.

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg har i begge svangerskapene jobbet til permisjonen begynte. I første svangerskap tok jeg ferie før jeg startet permisjonen, og kunne kanskje risikert å født på jobb ellers, for han kom 3 uker før termin.

I mon omgangskrets er det vanlig å jobbe til permisjonsstart.

[Lene~mor til tre]

Har selv jobbet helt til jeg gikk ut i svangerskapspermisjon med hun største, men da fikk jeg tilrettelagt jobben også da siden jeg da jobbet på en omsorgsbolig mens med andre man var jeg sykmeldt fra jeg var 5 1/2 mnd på vei, fikk veldig problemer med bekkenet så jeg klarte jo nesten ikke gå engang og var mye trøtt og hadde vondt i ryggen

[alvis]

Jeg blir ikke imponert men syns det er bra. Jeg gjorde det selv, begge graviditeter, og syns ikke jeg det var imponerende. Jeg var i god form og heldig med det.

 

Det er mangen som blir sykemeld, ihvertfall delvis på sykehuset der jeg jobber. Det er jo endel tunge løft og tungt turnusarbeid med nattevakter o.s.v

[moota m storebror&lillebror]

Nei ikke imponert, men synes de er litt heldige som har så god helse. Jeg var sykemeldt lenge med begge og det er ikke så gøy og bare gå hjemme. I alle fall ikke med nr.1 for jeg hadde ikke noen å snakke med. Og lite å finne på for jeg orket ikke noe.

 

Med nr.2 hadde jeg så mye som jeg måtte prøve å klare + storesøster så tenkte ikke på det faktisk.

 

[mitt-skjønne-trekløver]

Nei kan ikke si jeg blir imponert, men synes derimot de er heldige som får være i så fin form i svangerskapet. Skulle ønske jeg også hadde det slik, for er fryktelig kjedelig å sitte hjemme og kjenne på den dårlige samvittigheten som gnager fordi du ikke er på jobb...

[MikroMidas]

Nei, hvorfor det? Hvis formen er bra så er det vel helt greit å jobbe til permisjonsstart? I mitt første sv.skap jobbet jeg helt til perm.start. Da kjørte jeg bil til jobben og det gikk helt supert. Jeg la på meg 30 kg og var gedigen, så jeg måtte skyve bilsetet helt bakover - he he.

Med nummer to var jeg busspendler. Turen tok over 45 minutter, så de to siste ukene før perm ble jeg sykmeldt rett og slett fordi pendlingen tok sånn på. Jeg mistet følelse i bena og måtte opp å stå flere ganger. Til slutt gikk det ikke lenger. Bortsett fra det så var formen egentlig helt ok, men jeg var like stor som med førstemann ((:

 

[NoDoubt]

Jeg har jobbet som frisør i begge mine svangerskap. Jeg har vært i jobb til siste dag begge gangene men har ikke vært i full jobb i slutten. Det syns jeg er bra:-)

Kjenner 2 andre frisører som har vært i full jobb til siste dag uten en eneste sykemelding! Det ER imponerende!

For min del så er det jobben som avgjør om jeg blir imponert!

 

Jeg blir heller ikke imponert over de som absolutt ikke skal sykemelde seg bare for å imponere!

[metaMORfose]

Nei, ikke imponert. Synes bare de er heldige som slipper å være sykemeldt.

Vet forresten også at noen benytter seg av graviditeten for å få en sykemelding, sånt er jo veldig dumt.

 

Selv har jeg vært sykemeldt fra jeg fant det ut, omtrent, men det er av medisinske grunner, og nå er det heldigvis snart over. Kommer nok ikke til å ta full permisjon etter fødsel.

[blond]

Hvor mye permisjon har du tenkt å ta?

[Anonym bruker]

Tja, nei..egentlig ikke.Jo, dersom de har hatt bekkenløsning,kvalme,rastløseben,søvnvansker osv. OG arbeidet helt ut-da blir jeg imponert!Om de har arbeidet fordi de var friske, og ikke på tross av at de fikk svangerskapsplager-da er det noe annet.Heldige dem som er fine i formen, kjipt for dem som ikke er det.Leste akkurat en artikkel i gravid(tror jeg det var), og der fulgte de, eller skrev om 3 damer og svangerskapene deres.De var i forskjellige aldre, det var det som var tingen.Men jeg kjente jeg ble provosert;alle hadde liksom vært sååååååfriske, og da mener jeg såååå friske, med små unntak. Synes ofte at slike blader fremstiller ALLE svangerskap som sååå fine, ineg problemer i det hele tatt.Da føler vi som faktisk har hatt plager, at vi er "freeks" nærmest.Er liksom så "trendy" å være i full vigør fra morgen til kveld-som om du blir beder gravid av det..om dere skjønner.All salut til dere som ikke har en eneste plage( tror ikke en ting på det..)..men synes godt at en kunne latt det være "lov" å si at:" nei vet du hva, jeg trente ikke aerobik 4 dgr i uka jeg..pga diverse og diverse, nå gjør jeg det ja..mer, men ikke da"

 

Litt surt innlegg, men er noe jeg har småirritert meg over.Nå har jeg en aktiv treåring, og jeg er sprek og elsker være mamma, men når vi skal ha nummer to,og jeg er tøffere fordi ikke er førstegangs( og ikke tar meg nære av all synsing), så skal jeg ikke føle meg "dårligere gravid" om jeg må sitte litt mer enn andre, pga bekkenet .

 

Puh. da var det sagt, og ute.Ofte hjelper det bare å få det ut!

Neste gang skal jeg skrive om noe annet som irriterte meg: at det til og med nesten er konkurranse om hvem som har" finest" mage..slipper liksom ikke unna vekt og utseende maset når en er gravid en gang,Jiises.

 

Hehe, nå skal jeg slenge meg på sofa, etter en koselig dag i sola med mann og barn

[Anonym bruker]

En del skrivefeil..skrev raskt pga følelser

[metaMORfose]

Blond: full permisjon i 6 mnd, og så kommer jeg til å jobbe mer eller mindre etter det. Kommer jo an på om vi får et friskt barn, og hvordan ting går ellers. Men går det som jeg tenker, noenlunde, så blir det 6 mnd full permisjon. Pappaen vil ta full permisjon de neste 6 mnd.

[...♥...]

Jeg jobbet 100 % helt frem til 3 uker før fødsel..da måtte jeg gå ut i permisjon... Klart det var tungt til tider (jobber som sykepleier), men så lenge jeg var frisk og rask var det ikke noe problem:)

[Northernlights]

Jeg er heller ikke imponert. Det går ikke på det, for er man frisk, jobber man jo.

Jeg måtte legge inn årene i 35.svangerskapsuke pga svangerskapsforgiftning. Og jeg skal innrømme jeg gråt når jeg ikke fikk jobbe av legen, fordi det "stjal" nemlig dyrebare uker fra tiden etterpå med babyen min. Jeg ble satt i gang i uke 37, etter 2 ukers hvile, da det ikke gikk an å vente lenger pga blodtrykket og alt det andre..så jeg fikk bare 10 ukers permisjon etterpå. Ikke noe morsomt! Men heldigvis jobbet jeg bare halvtidsstilling, og natt, så det gikk da på et vis likevel =o)

Og mannen min kom med nurket til jobben et par ganger hver natt, sånn at jeg fikk ammet han i begynnelsen.

 

Folk er heldige som kan jobbe helt til de føder.

Jeg har sett mange som jobbet helt til fødselen startet på jobben, faktisk =o) Og jeg jobbet på et sykehus, så de tok heisen opp til fødeavdelingen, rett fra jobben. Ganske vanlig at det skjedde, ja.

 

 

 

[Tokatter_USA]

Nei, hvis de føler seg som jeg gjorde, blir jeg ikke spesielt imponert. Jeg sluttet å jobbe på termindagen, men hadde jeg visst at det skulle gå to uker til, hadde jeg fortsatt. Jeg hadde litt bekkenløsning og bekkenlåsning, men arbeidet mitt kan være stillesittende, så det gikk fint. Men til tider må det en del løfting til, og på det fikk jeg hjelp av mannen min fra 5. måned av, p. g. a. bekkenløsning. Jeg hadde jo vært på BiM lenge nok til å vite at man kureres av BL kun ved å unngå det som gjør vondt, og hvis man ikke gjør det, blir man handicappet for livet!! Dessuten kunne jeg ikke gå lenger hvis jeg løftet noe.

Men ellers jobbet jeg som før, 60-70 timer i uken.

[blond]

Jeg tenker også at de som slipper sykemelding er heldige, men merker en delvis forventning om at man er annerledes på et vis når man får mage. Tror nok at forventningene til hvordan et svangerskap skal være påvirker hvordan det blir. Ikke noe er bedre enn å klare å jobbe fram til permisjonsstart så lenge det er fordi kroppen tåler det og man ikke presser seg til det.

 

Lurer på hvor mange flere uker folk hadde klart å være i jobb om de fikk den tilretteleggingen de trengte... En god del av sykemeldingene kunne nok vært unngått om arbeidsgiverne tok et større ansvar.

 

 

[Kokkeli nyter våren:)]

Jeg hadde fint klart å være lenger i jobb denne siste gangen om jeg hadde hatt det bedre tilrette lagt på jobb! Uten tvil!! Prøvde i det lengste og holde ut, og slet på meg selv mer enn eg burde. Og kjempet en enosm kamp mot arb.forholdene, og opplegget på jobb. Til slutt sa helsa helt stopp både fysisk og psykisk. Og for å gjenta legen sine ord: "Ja det var på høy tid, du har holdt ut lenge". Og med slik god støtte gikk det greit å sykemelde seg fult, men det er ikke noe gøy!!

 

 

Til dere som skriver at noen jobber helt til termindag og fødsel og går rett fra jobb og i fødsel? Dette er i USA? Har dere ikke perm før fødsel der? Og hvor lenge etter? Når dere er norske får dere ikke støtte fra Norge da?