surrogatmamma

[kapteinkabelsatan]

var innom på Babyverden og leste om et norsk par som hadde hatt en surrogatmamma i USA.

 

fikk så dårlig følelse.

 

syns egentlig det er skremmende at vi har utviklet retter til å få barn (hvertfall om du er rik)

 

fikk en tom følelse når jeg tenkte på surrogatmamman som etter å ha forløst to barn med keisersnitt skulle gjennom barseltiden uten babyene...blødningene, melken, tårene.....

 

hva tenker dere andre? har egentlig aldri hatt en sterk mening om saken, fikk bare en dårlig følelse...

 

har også et ambivalent forhold til at resultatet av forbud i norge fører til at det blir et enda større priviligium for dem som har råd og mulighet til å reise utenlands... men syns jo det er bra at man viser HOLDNINGEr i norge,,,,

[maria isabell]

surrogant moren hadde et brennende ønske om å hjelpe barnløse par.

 

han hadde 3 barn selv

 

fikk 1 mill

 

de som valgte surrogat mor hadde ikke mye penger,men tok opp lån med huset som sikkerhet:)

 

syntes synd på surrogat mammaen,men hun ville det selv:)

[kapteinkabelsatan]

men hva betyr det å "ville"? å "ønske" seg noe? innerst inne?

 

de som reiser fra familiene sine i fattigere land for å være au pair/vaskehjelp/pleiemedhjelpere/byggebransjen i norge eller singapore eller USA ØNSKER de det? eller er det en måte å overleve økonomisk på?

 

 

[maria isabell]

litt summelt med surrogat mor, angrer en så kan en ikke gå til bake;(

 

men syntes det er flott at noen er villige til å hjelpe andre som er barnløse:)

[Drømme Stress ned-mamma]

Å være surrogatmor seier segsjøl at det e jo aldri "ditt" barn. Eg kan forstå at noen kan synes det er tøft etterpå, men mange har kontakt med surrogatmor i ettertid og sender bilder og forteller. Har sett en dokumentar om det på tv, og dei aller aller fleste surrogatmødre har en så uegoistisk holdning at det e ikkje aktuelt for dei å synes synd på segsjøl. Dei har jo gjerne flere barn sjøl, og ønsker bare å ville dele den gleden med andre som ikkje kan gjøre det sjøl. Dei går igjennom psykologiske tester (de som går igjennom seriøse selskaper) og samtaler, så dei e klar over ka dei går til og om dei e følelsesmessig rusta til det. Syns ideen i segsjøl e relativt god, men det e vanskelig å gjennomføre 100% vellykket. Ingen mennesker er like, og takket være den fantastiske hjernen vår så blir me litt uforutsigbare noen av oss, og har ikkje alltid heilt kontroll over tanker og følelser.

 

Så lenge det e under ordnede forhold og surrogatmor får psykologtimer og er godt forberedt på det som skal skje, så ser eg ingenting galt i å gi noen det dei ønsker høgere enn noe aent.

 

Å ønske og å ville går ut på det samme. Men et ønske sitter lenger inne i oss, men me trenger viljen te å få satt det te liv.

[EllaBella, bølla & minifrosken]

 

 

...men dette er jo langt fra "sannheten" om de fleste av verdens surrogatmødre, som i større og større grad er fattige kvinner fra land i utvikling.

 

I India for eksempel, har dette utviklet seg til storstilt industri. Barnløse par kan "bestille" grad av kontroll over surrogatmoren, det vil si at et firma som opererer som mellomledd går inn og kontrollerer livet til den aktuelle kvinnen i tiden før og under svangerskapet. De blivende foreldrene kan bestemme alt fra daglig kaloriinntak til antall timer mosjon om dagen, som selskapet så sørger for at surrogatmoren gjennomfører. Eventuelle uenigheter mellom surrogatmor og firma fører til reduksjon i støtte til surrogatmoren, det vil si at om hun ikke mosjonerer nok en uke, blir hun trekt i "lønn" for svangerskapet.

 

I virkelig stygge saker har kvinnen blitt tvunget vekk fra familie og nærmiljø for nærmest å leve et slavelignende liv til barnet blir født, og hun kastes på gata uten så mye som en etterkontroll for å sørge for hennes ve og vel. Og disse stygge sakene blir det flere og flere av!

 

Dette er i ferd med å utvikle seg til en stygg, inhuman industri, og det er all mulig grunn til å være skeptisk til hvordan den utvikler seg framover.