han har en hjerneskadet sønn

[Anonym bruker]

og en som er frisk. den første sønnen han fikk er psyk. utviklingshemmet. han er i dag 6 år. ingen finner diagnose på gutten av leger og gud vet hva, men han kan ikke snakke, han har ikke øyekontakt og han løper fort fort i fra oss om vi ikke følger godt med, han ble født med ganespalte og han har veldig merkelig tannstilling som han nettopp har operert.

den andre sønnen blir tre år, han er frisk som en fisk. utvikler seg normalt. begge sønnene har samme mor.

 

Nå har jeg fått en GRUELIG angst for at dette skal gå i arv til babyen jeg har i magen! :-( får ikke ro.....noen som har vært eller er i samme situasjon?

 

jeg prøver å snakke med mannen min om at jeg er redd for at vårt barn nå skal få det samme. men han blir fort avvisende hver gang jeg prater om den syke sønnen, er akurat som at han føler han må gå i selvforsvar, enda jeg alltid har hatt stor forståelse for ting. han tåler rett og slett ikke at jeg nevner sønnen på den måten. så nå har jeg ingen å prate med da. når han får brev fra helsevesenet som anngår gutten så gjemmer han dem bort og leser dem senere. jeg vil ikke lese dem uten "lov" eller, men hvorfor så hemmelighetsfull? jeg blir jo bare enda mer redd når ting er på den måten.

[Anonym bruker]

Kanskje du istedet for å virke redd for arv kan virke interessert i selve gutten? Spør om ting du kan bidra med for å gjøre hverdagen lettere for både far og sønn + søsken. Spør om du kan få vite det som står i brevene rett og slett fordi du er en omsorgsperson, og flytt fokuset over fra redsel til interesse på fars premisser.

Det er uendelig sårt og vanskelig å få et anderledes barn, og du gjør det kanskje bare verre for far ved å være redd - og å vise det? Mange følelser ligger kanskje under her, som for eks redsel, skam, sorg, kjærlighet, bitterhet osv. Kanskje far også er redd for babyen som ligger i magen?

 

Din redsel kan du snakke med for eks jm om kanskje? Du får jo ikke gjort så mye, men be om en ekstra ul for å se om de kan se noe galt, som for eks leppe-ganespalte.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

hei. takk for svar. men jeg har vist stor interesse for gutten. og lagt til rette alt for at han skal ha det godt når han er hos oss. tar ungene våre med på alt mulig. vi har vært sammen i to år. men skjønte fort at han ikke ville prate om noe som har med sønnen å gjøre. dette har jeg respektert. men nå som jeg venter barnet hans så kom frykten. er nok bare tull på meg, men skulle ønske på litt mer forståelse oppi det hele. selv om jeg forstår han også veldig godt.

 

skal snakke med jordmor om dette ja skal til henne om en mnd. får vel ta opp ting der istedet.