Gå til innhold

Fødselshistorie *laaaaang* kansje litt skummel...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Her er veldig mye rot, noe husker jeg selv og noe har jeg fått fortalt...

 

 

Det hele startet onsdag den 25.Mars, hadde følt meg i en ganske så rar form hele dagen, hadde også hatt mye hodepine og hadde hovnet opp mer i annsiktet. Ringte jordmorvakta og hun ringte videre inn til sykehuset, dem ville ha meg inn på sjekk. Kom inn på sykehuset, og det var samme jordmora som jeg hadde vært på vurdering med på mandagen, hun så at jeg hadde hovnet opp siden da. Hun la meg på registrering og det viste også at jeg hadde litt sammentrekninger, men mente det ikke var noe fødsel på gang, hun sjekket meg og det hadde blitt litt mer åpning siden mandagen men fortsatt 3 cm. Vi spurde om vi fikk reise hjem, men fikk beskjed om at hun hadde pratet med legen og det viste seg at vi måtte være der over natten for det kunne hende dem satte meg igang pga hevelsen og høyt blodtrykk dagen etterpå. Ble lagt på forføden og fikk noe å sove på den dagen.

 

Torsdag den 26.Mars ble vi vekt av en jordmor som kom inn og ville ta en registrering på meg, hadde fortsatt litt sammentrekninger men ikke noe vonde, bare litt harde kynnere og det var veldig uregelmessig. Sa at det har jeg hele tiden så jeg har ikke troa på noe fødsel. I 10 tiden kom legen og sjekka meg, hadde fortsatt 3cm. Han tok å strippa meg å sa at jeg kom til å havne i fødsel i løpet av dagen, så han valgte å ikke sette meg på drypp eller ta vannet.

 

Dagen gikk og jeg hadde bare harde kynnere..Begynte å ta seg opp utover kvelden..Fra 20.00-00.00 ca var det slik at jeg måtte puste meg igjennom kynnerne/riene. La meg på registrering og det viste at jeg hadde regelmessige rier, men dem var ikke lange nåkk. Ble sjekka på nytt hadde 4 cm. Jordmoren var veldig i tvil, skulle hun gi meg noe å såve på, eller skulle hun flytte meg over på føden ? Hun valgte det første, fikk sovemedisin så jeg var klar til dagen etterpå, for da sa hun at kom jeg ikke til å få iløpet av natten skulle hun prate med legen om å ta vannet så jeg ikke ble helt utslitt.

 

Fredag 27.Mars våknet jeg 05.00 av at riene kom tilbake, men ikke vonde og veldig uregelmessig..Slik holdt det på hele morgenen. Klokken 10 kom legen og sa til jordmødrene at det var bare å ta vannet på meg, slik skulle jeg ikke gå lenger. Ble trilla inn på fødestua, men vannet ble ikke tatt. Fikk beskjed om å gå rundt på sykehuset for å få fortgang i sakene å prøve å få mini lenger ned i bekkenet. Gikk rundt og rundt, men det enda med at riene mine forsvant, eller rettere sagt, dem ble svakere og kom med mindre mellomrom. Klokken 14.00 kom hun inn å sjekka meg, hadde 5cm. Hun valgte å satte meg på drypp, for hode var ikke helt festet. Dryppet ble satt og det var helt greit...Mine egne sammentrekkninger forsvant og jeg fikk heller ikke noen av dryppet..Hun startet på 30 først. Etterpå var det vaktskifte, en kjempekoslig jordmor som var med på nesten hele fødselen. Vi gikk rundt på sykehuset, jeg med drypp og så lite fresh ut :P Fikk noen rare blikk..Hehe.. Klokken 17.00 sjekket hun meg igjen, fortsatt 5cm. Hun sa at ungen fortsatt ikke hadde komt lenger ned i bekkenet, så nå satte hun dryppet på for fult for å få fortgang i sakene, og hun skulle komme å sjekke meg igjen klokken 19.00. Hun sjekket meg og jeg hadde 7cm ! Jeg og sambo fikk sjokk, jeg hadde jo ikke vondt..Når skulle jeg begynne å skrike etter epiduralen ?? Hun fortalte det at riene mine var ikke vonde for at ungen ville ikke lenger ned i bekkenet. Så hun kontaktet legen, og hun tok vannet. Det var en syk følelse..Hehe, vannet var kjempevarmt, ganske godt egentlig ! :P Men uansett, hun tok vannet vell 19.30 og da startet helvette. Det tok ikke 2 min engang før jeg fikk en ri, fy søren i helvette ! Jeg begynte å hylskrike, knakk helt sammen..Trodde ikke det skulle være så vondt ! Jordmoren koblet til lystgassen, begynte og supe på den..Synest det var litt rart at alle skrytte slik av den, for jeg synest ikke den funket så veldig bra egentlig. Men den hjalp meg iallefall til å puste ! :) Hadde vell 2-3 rier før jeg sa at jeg måtte bæsje, sambo hjelpte meg på do men der kom ikke bæsj ut ! :P Jordmora begynte å få litt panikk, heiv meg oppi senga for hun trodde at jeg hadde 10cm..Men neida, fortsatt 7cm. Dem 2-3 neste timene lå jeg å skrek å brølte, var i min egen verden. Var så sinnsykt vondt jeg trodde jeg skulle dø. Hadde spurt sambo om han ikke kunne drepe meg. Hadde rier med 30 sek mellomrom og i tilleg hadde jeg den sinnsyke pressetrangen men fikk ikke lov til å presse, helt jævlig ! Jordmoren drev å sa hele tiden at jeg skulle se at det ble baby før hun dro av vakt.

 

Kl 22.30 var det vaktskifte, fikk ikke med meg hva slags folk som kom på vakt i det hele tatt..Lå i min egen verden. Ble sjekka på nytt, viste seg at jeg hadde fortsatt kun 7 cm. Jeg begynte å hylskrike. Men det som redda meg der var en barnepleier, det viste seg at lystgassen som jeg hadde fått ikke var lystgass, men jeg hadde altså kun fått oksygen !! Så nå kom jeg til himmelen, merket at jeg ble bedøvd i hele tryne, hadde sagt etter første ria med lystgass at nå var jeg dritings. Lå i en døs hele tiden, tror jeg sovna mellom riene også, for jeg begynte å drømme om folk som jeg brukte å vær sammen med før ! :P

 

Rett etter det merket jeg at dem begynte å fille med beina mine..Da var klokken ca 22.50-22.55..Etter det er jeg på en måte bortevekk, hørte bare mye folk rundt meg, fikk masse beskjeder, og ble tatt ifra lystgassen til tider. Da var det tid for pressing, noe som jeg ikke helt fikk med meg, men samtidlig fikk med meg..Føltest ut som jeg pressa og pressa men ingenting skjedde, føltest ut som hufsetufsa skulle sprenges og deles i to..Så i løpet av den siste timen hadde legen hatt begge hendene oppi hufsa for å prøvd å snudd mini, prøvd ut 2 forskjellige vakum, jeg fikk kateter, ble klipt og rivna. Pulsen hans lå også mellom 70-100 den siste timen. Så i det jeg pressa så dro legen i vakumet mens to jordmødre lå over magen min å pressa. Vakumet var også lenge på, i en halvtime, det var pga at legen måtte dra mini nedover bekkenet med vakumet, ganske glad for at alt var så vondt der nede fra før da ja !

 

Men endelig klokken 00.09 den 28.Mars kom han. Verdens beste følelse i hele verden !! Har aldri vært så glad før, men der kom ikke en tåre..Var bare ufattelig glad for at det var over..Men det verste var at jeg sa at dette kan jeg gjøre igjen under 1 min etter han var ute ! ;p Fikk ha han oppmed meg i noen minutter, legen reagerte på at han ikke grein så da for dem med han innpå ett slikt bord, der måtte han få litt pustehjelp og det ble sugd ut slim av lungene hans. Fikk han oppå meg etter en halvtime igjen. Ble sydd en god stund men det gikk greit, men en ting jeg ikke var forberedt på var at jeg skulle begynne å skjelve slik, rista som en gal, ble pakka inn i dyne og da gidde det seg litt.

 

Etterhvert ble jeg vaska og slike ting, fikk komme oppi en ny seng, vi fikk mat, champagnebrus og norske flagg innpå fødestua..Jeg var utslitt så jeg gidde fra meg mini til sambo, og der sovna jeg..Jeg var utrolig lei meg, for jeg fikk ikke den morsfølelsen alle snakket om med engang. Forsto liksom ikke helt at det var min, men var sefølgelig kjempeglad.

 

Når jeg hadde samtale med legen og jordmødrene som var med under fødselen fikk jeg vite at grunnen til det tok så lang tid mtp på pressingen var pga at mine stod skeivt i bekkenet. Og grunnen til at pulsen hans var så lav var mest sannsynlig for at det var trangt oppi der, og han hadde også navlestrengen rundt halsen.

 

Jeg er veldig glad for at jeg var så bortevekk på slutten, er glad for at jeg ikke fikk med meg alt som skjedde den siste timen.

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så kjekt å lese fødselshistorien din:), eg var også i min egen verden under fødselen, så mye er uklart, godt å ha med seg samboeren :) ..

Lykke til videre =)

Skrevet

gratulerer så mye. Litt av en fødsel du hadde, men så bra at alt endte med en perfekt gutt. Kos dere masse

Skrevet

Snakk om historie! Godt at alt gikk bra til slutt, og helt sikkert kjempebra at du var så bedøva på slutten! :) Gratulerer kjempemasse!!

Skrevet

gratulere så mye;) så godt at alt endte så bra...

kos dere masse fremover ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...